1000 mot skogsprøyting i Follo

24.01.2012
Over 1000 mennesker har i løpet av et døgn signer på oppropet mot sprøyting av skog med fly i Follo i Akershus. En av skogeierne har nå trukket seg fra prosjektet og rådmannen i Ski innstiller på at det ikke skal være lov å gjennomføre sprøytingen. – Her ser det ut som miljøet kan komme ut som vinner om det fortsetter slik, sier Reidar Andestad i Oikos -Økologisk Norge.

 

Spontan aksjon

- Oppropet ble til spontant etter å ha lest Østlandets Blad og Oikos om saken. Vi er for en mest mulig naturlig tilnærming til naturen i slike saker, og de fleste ble direkte opprørte av hva de leste. Vi mistenker mange i Follo for å ikke være klar over hva som faktisk er i ferd med å skje i deres skoger, da slike saker altfor sjelden blir vektlagt i mediene, sier Nita Sweeney fra Oslo til Østlandets Bald. Hun er initiativtager for underskriftskampanjen og en av personene bak «I Lyskilden - portal for alternative nyheter» på Facebook.


En av seks grunneiere har trukket seg

Seks grunneiere i Ski varslet nylig landbrukssjefen i Follo om at de ønsker å sprøyte skogene med det Monsanto-produserte sprøytemiddelet Roundup til høsten, for å bedre granveksten. En av grunneierne har nå trukket ønsket. I skrivende stund har nettkampanjen mot sprøytingen over 1000 signaturer.
- Det er en gledelig overraskelse som viser at folk tenker, resonnerer og bryr seg om å ta vare på vårt miljø og kan hende er lei kortsiktig profitt, sier Sweeney til Østlandets Blad.

 

Signer oppropet her


Les hele saken hos Østlandets Blad


Les mer om saken her

 

Skogsprøyting - fortidens feil på ny

(under følger leserinnlegg til saken i Østlandets Blad 24.01)

 

Det er overraskende at sprøyting av plantefelt skal tas opp igjen (ØB 17/1).
________________________________________
Helikoptersprøyting av plantefelt med Roundup (glyfosat) hadde et oppsving på 80-tallet inn til en forsto at dette ikke er så smart. Det virker som erfaringene fra den gang ikke har nådd de som i dag vil i gang igjen.
Jeg var involvert i en del utredning av dette på 80-tallet før jeg ble ansatt på Skog og landskap i avdelingen for biologi og miljø (hvor jeg fortsatt er). Sprøytingen handler ikke bare om giftvirkninger på mennesket. Her er noen momenter som bør fram:


- Det finnes undersøkelser som viser en viss persistens av glyfosat i vann, og det har derfor vært fremhevet at sprøyting ikke bør skjer i nærheten av bekker og vassdrag. Dette er det vanskelig å unngå når sprøyting skjer fra luften.
- Glyfosat har uheldige økologiske effekter. Teppesprøyting av vegetasjonen går ut over viltet, slik professor Hjeljord får klart fram i tidligere ØB-oppslag (21/1). Forsøk viser at glyfosat er giftig for ulike organismegrupper i vann (alger, vannplanter, invertebrater og fisk)

 


- En viktig årsak til at skogsprøytingen opphørte på 80-tallet var flerbrukshensyn. De tettstedsnære skogene i Follo er også viktig for befolkningen som bruker skogen til tur- og friluftsformål. Bærplukkere må se langt etter bringebær på et sprøytefelt. Denne planten blir slått helt ut av Roundup. Sprøytede felt i en ellers grønn skog er dessuten visuelt skjemmende. De blir stående visne og døde i lang tid etter sprøyting. Dette er hensyn som fortsatt gjelder, slik som på 80-tallet, da skogbrukssjefer, landbrukssjefer og landbruksstyrer satte ned foten mot sprøytingen i skog.

 

-At glyfosat er et selektivt middel som ikke dreper flere plantearter er dessuten en sannhet med store modifikasjoner (ØB 17/1). Ifølge litteraturen er glyfosat et ikke-selektivt systemisk ugrasmiddel som skader de fleste en- og tofrøbladete arter. Flere bærlyngplanter som oppgis som resistente kan slås ut om de mottar nok glyfosat fra luften. Selv gran og furu er følsom for glyfosat. Effekten på disse er avhengig av temperatur og tidspunkt for sprøyting. Veksten kan hemmes, og i uheldige tilfeller kan hele trær slås ut. Ved sprøyting fra luften er det vanskelig å unngå å treffe bestemte planter og plantestørrelser.

 

Bjørn Økland

 

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere