3 års GMO-uenighet i regjeringen

22.06.2011
Etter tre år på vent er det ennå ikke avgjort om Norge for første gang godkjenner GMO-mais eller ikke. Grunnen er uenighet innad i regjeringsapparatet. – Det er frustrerende for miljøbevisste mennesker at den norske regjeringen har brukt 3 år på å vurdere godkjenning av genmanipulert mais, sier Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge. Nå når så mange organisasjoner og mennesker utfordrer regjeringen til å si nei til GMO-maisen bør regjeringen nå konkludere med det, sier han.

Tirsdag fikk regjeringen ved statsråd Erik Solheim overrakt over 2000 underskrifter mot at regjeringen skal godkjenne GMO-mais i Norge.  Martin Norman fra Greenpeace, Kathrine Kleveland fra Bygdekvinnelaget, Ole Jakob Ingeborgrud fra Norsk Landbrukssamvirke, Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, Mekonnen Germiso fra Framtiden i våre hender og Brita Haneberg fra Grønn Hverdag ba Erik Solheim si nei til GMO-mais i Norge.  Foto Linda Sunde, Bondebladet

 


Regjeringen har brukt 3 år uten å konkludere

I tre år har statsråd Erik Solheim hatt to søknader på bordet om å få selge genmodifisert mais i Norge. Nå er det på tide å si nei, mener 16 organisasjoner, deriblant bondeorganisasjonene, utviklings- og miljøorganisasjoner.
De har samlet over 2250 underskrifter, som de i dag overleverte til Solheim.
- Nå har det gått tre år, hva venter du på? Vi i Nettverk for GMO-fri mat og fôr kan ikke forstå at dette er så vanskelig, sa leder Kathrine Kleveland til statsråden.
- Svaret er innlysende, svarte Solheim.
- Det er ulike syn i det norske samfunnet, og det er ulike syn i regjeringsapparatet i denne saken. Hadde alle vært enige, hadde det ikke tatt tid. Det er mange hensyn å ta. Derfor må det gjøres en veldig grundig vurdering av saken, sa han.

 

Ulovlig middel i Norge

I 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning (DN) at de to genmodifiserte maisene fra Monsanto og Bayer CropScience blir godkjent.
Blir de det, er det første gang GMO-mat eller -fôr blir godkjent for bruk i Norge.
Maisene er forskjellige fra vanlig mais ved at de tåler sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet, glufosinat ammonium, er forbudt å bruke i Norge på grunn av helsefare.
Bioteknologinemnda reagerte kraftig da DN for tre år siden anbefalte at maisene ble godkjent.
- Nemnda mener at det er betenkelig, rent etisk sett, å si ja til et produkt som er fremstilt på en måte som vi i Europa har funnet det nødvendig å nedlegge forbud mot, men som dermed landarbeidere andre steder blir eksponert for og som kan ødelegge deres helse og reproduksjonsevne, skrev nemnda i et brev til Miljøverndepartementet.

 

Historisk vedtak

Kleveland minte Solheim på denne problematikken, og at Norge har tre kriterier i lovverket vårt som andre land ikke har: Etikk, samfunnsnytte og bærekraftig utvikling.
- Vi forventer at du følger opp vår gode genteknologilov i praksis, og at det norske restriktive regelverket vedrørende GMO opprettholdes, sa hun.
- En godkjenning vil være noe helt nytt og bryte en viktig barriere

 

Mye av teksten over er fra Bondebladets presentasjon av saken, les hele artikkelen her.

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere