Å mette de mange og samtidig ta vare på livsgrunnlaget

25.11.2009
Internasjonalt hersker det nå stor enighet om at vi må få til et jordbruk som klarer både å mette verdens befolkning og ivareta vårt livsgrunnlag, nemlig fruktbar matjord og rent vann. Vi må ta inn over oss at landbruket har en multifunksjonell rolle, noe som betyr at det ikke bare skal gi oss produkter som mat, fôr og fiber, men også er avgjørende for sosial sikkerhet, ivaretakelse av landskapsverdier, biodiversitet og grunnleggende naturressurser.
Dette skriver klimautreder Berit Swensen i Oikos som svar til Jens B. Aunes leserinnlegg i VG.

Klimautreder i Oikos, Berit Swensen, svarer på Jens B. Aunes kritikk av økologiske dogmer og landbruk i VG 19. november. Vil du lese Aunes innlegg før du leser Swensens svar, finner du link til kronikken nederst i denne artikkelen. 

 

Rapport fra 400 forskere

Dette er en sentral erkjennelse i den store og tverrfaglige IAASTD-rapporten som ble lagt fram i 2008 og som over 400 forskere og andre fagpersoner hadde jobbet intenst med i fire år. Robert Watson, direktøren for IAASTD (International Assessment of Agricultural Science and Technology for Developement- http://www.agassessment.org/), hadde følgende konklusjon: "Vi kan ikke velge business as usual ... å fortsette med et ensidig fokus på avlingsnivå vil undergrave vår jordkapital og føre til at vi sitter igjen med en stadig mer ødelagt og økonomisk delt planet". Det disse forskerne har innsett er at sult er et svært komplekst problem og at økt produktivitet ikke automatisk fører til at flere får nok mat.

 

                 

Soyafelt i Brasil til venstre.  Mye av soyaproduksjonen i verden er basert på GMO-frø, eid og solgt av Monsanto og Bayer og andre GMO- og kjemikalieselskaper. De produserer også sprøytemidlene som disse plantene er genmodifisert for å tåle.  Det dyrkes soya i områder som aldri før har hatt en slik produksjon, hvorfor? Monsanto og Bayer sitter med mer og mer makt over matproduksjonen i Brasil og andre land. Vil dette giftpregede industrilandsbruket sikre biologisk liv i jorda og en framtidsrettet matproduksjon? Vil dette bidra til at mer mat kommer frem til de fattige? Eller er det økologisk landbruk som er problemet? Bilde to er av mais, den også mer og mer genmodifisert.

 

Ikke bare bare å produsere mer mat

Denne komplekse virkeligheten har tydeligvis ikke gått opp for en del kritikere av økologisk landbruk. Nå er nemlig deres kronargument at økologisk jordbruk ikke kan fø verdens voksende befolkning fordi avlingene hevdes å være så lave. De fastslår at "kloden trenger et jordbruk med høy produktivitet" og at "økologisk jordbruk ikke kan bidra til å løse denne utfordringen." Det synes som de mener at det er en lineær sammenheng mellom sult og avlingsnivået i verdens industrijordbruk. De trekker også fram FAOs scenario som sier at vi trenger å doble matproduksjonen innen 2050. Det som ikke blir snakket om er forutsetningene som ligger bak dette: For det første antas det at vi da har passert 9 milliarder mennesker. For det andre forutsettes det at alle disse menneskene skal nærme seg et kosthold som ligner det vi i dag har i vesten. Dette innebærer ikke minst en kraftig økning i verdens kjøttproduksjon.

Hvor mye kjøtt trenger vi

Hvis vi uten videre godtar disse forutsetningen og holder fast i en dogmatisk tro på at kunstgjødsel og annen teknologi skal gjøre en slik kjøttproduksjon mulig, vil vi ikke klare å løse de store utfordringene vi står overfor. Spørsmålet om vi vil klare å produsere nok mat i framtida handler derfor ikke om for eller i mot økologisk produksjon, men om hvor mye kjøtt verden skal produsere. Men den dagen tilgjengeligheten på begrensede ressurser som energi og fosfor får prisen på kunstgjødsel til virkelig å stige, vil vi være glad for at noen faktisk har utviklet økologisk jordbruk og høstet erfaringer med dette gjennom mange år.

 

Økologiske prinsipper eller kjemikaliejordbruket

Til tross for til dels kraftige utfall mot økologisk jordbruk, innrømmes det, om enn motvillig, at en del tiltak som er vanlige i økologisk jordbruk er nødvendige for å motvirke de negative konsekvensene av kjemijordbruket. I et debattinnlegg i VG 20.11.2009 sier for eksempel Jens Aune fra Noragric at "jordbruket må baseres på sunne økologiske prinsipper, men ikke på dogmene til det økologiske jordbruket." Hvilke dogmer, og hva mener han er de sunne økologiske prinsipper som dagens økologer ikke ser? Dette må synes noe uklart for mange lesere - og kanskje for Aune og andre øko-kritikere også?

 

Økologiske jordbruksmetoder og begrensinger i regelverket

Kanskje forvirringen skyldes at det settes likhetstegn mellom (dogmatiske) økologiske prinsipper og regelverket som ligger til grunn for å bli sertifisert? De som grunnla den norske sertifiseringsordningen Debio i 1986 så tydelig faren for en slik sammenblanding da de sa at "et regelverk for økologi i prinsippet er uøkologisk". Økologiske jordbruksmetoder kan ikke fanges i et rigid sett av regler, de kan kun være retningsgivende og bidra til å sikre en minimumsstandard. Dette er da også høyst nødvendig så lenge økologisk matproduksjon må skje innenfor et system som springer ut av et annet perspektiv. Lønnsomhetskrav og jordbrukspolitiske rammevilkår virker inn på gårdens produksjon og videreforedlingen av produktene. Dermed ender dagens økolandbruk lett opp i uøkologiske løsninger, for eksempel lang transport eller ensidig produksjon.

 

Det dreier seg om premisser naturen setter

Derfor er det viktig å huske at for å lykkes med et bærekraftig kretsløpsjordbruk på naturens premisser, er det kunnskap og holdninger det kommer an på, både hos produsenter, forbrukere, rådgivere, forskere og politikere. Samtidig som gjeldende regelverk skal gjøre økologisk matproduksjon mulig, må det også være i utvikling på en slik måte at man stadig kommer nærmere en virkeliggjøring av det økologiske perspektivet. De siste års fokus på økt økologisk produksjon har ført til økt bevissthet om skadevirkningene av dagens kjemibaserte landbruk og en viss økologisering av vår matproduksjon. Dette er bra. Samtidig er det en fare for at man glemmer at økologisk landbruk bare er i begynnelsen av sin utvikling. Skal økologiske driftsformer utvikles videre, noe som er viktig hvis det virkelig skal ha den tiltenkte spydpissfunksjonen når det gjelder å "økologisere" landbruket i sin helhet, må det legges til rette for en praksis og forskning som kan basere seg på "sunne økologiske prinsipper".

 

Denne artikkelen er laget av Berit Swensen, klimautreder i Oikos, berit@oikos.no.

Bildetekster og overskrifter er laget av Reidar Andestad.

 

-----

Hva er det Oikos svarer på

Presentasjon av Aunes VG-innlegg på UMBs hjemmeside

I Norges største avis kaller agroøkolog Jens B. Aune det økologiske jordbruket for en miljømessig blindgate.


KLAR MELDING UT: Agroøkolog Jens B. Aune ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) skriver om det økologiske jordbruket i Verdens Gang.
Foto: Evy Jørgensen

I torsdagens (19.11.09) utgave av VG kunne man lese et leserinnlegg ført i pennen av agroøkolog Jens B. Aune ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved UMB.

Under overskriften «Miljøfloka i økojordbruket» tar han avstand fra ideen om økologisk landbruk som det rette veivalget mot en grønnere framtid.



Store utfordringer
Økt arealbehov og lave avlinger er en nødvendig konsekvens av det økologiske jordbruket, og når økt fare for jorderosjon og tap av plantenæringsstoffer kommer i tillegg, er dette en jordbruksform som ikke er i stand til å takle klima- og fattigdomsutfordringene verden står overfor, mener Aune.



Økologisering
Avslutningsvis tar han til orde for en ny retning innen jordbruksdrift, en økologisering av det konvensjonelle jordbruket: et jordbruk som er tuftet på økologiske prinsipper, men der man ikke er hemmet av hva Aune kaller «dogmene i det økologiske jordbruket». 

 

Her er link til kronikken i VG

 

I følge Aunes CV har han i forbindelse med tematikken over bl.a tidligere bidratt med:

Aune, J.B. 2001. Økologisk landbruk - blindspor eller framtidas landbruk? Kronikk, Bondebladet 20. september 2001.

Aune, J.B. 2002. Økojordbruk gir også miljøproblemer. Intervju i Norsk landbruk 121 (7):66-67.

Aune, J. B. 2002. A little bit of fertilizers can do wonders. Interview in Profile no. 1: 22-26, Norsk Hydro, Oslo.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere