Åpnet møte om salg av rå mjølk

13.03.2017
Hva skal til for at det skal bli lovlig å selge rå melk i Norge? Det var utgangspunktet for arrangementet til Norsk Gardsost i Landbrukets hus 7. mars. Regelverket tillater tilfeldig salg fra bonden, mens salg i regulerte former er forbudt. Sunn fornuft eller et paradoks?

Norsk Gardsost engasjerer seg for at salg av rå (upasteurisert) melk skal bli tillatt i Norge. Stridens kjerne er grad av helsefare veid opp mot fordelene som stadig flere får øynene opp for. Er risiko for sykdom så stor at den rettferdiggjør dagens forbud?

Tillatt i Danmark og Sverige
Omsetning av rå melk er regulert og tillatt i flere europeiske land, deriblant Danmark og Sverige. Hvorfor skal vi ha et strengere regelverk når norsk melk er i verdenstoppen, også når det gjelder mikrobiologisk kvalitet? Seminaret hadde et spennende og balansert program, der alle parter i debatten deltok og fikk anledning til å fremme sine synspunkt. Kun embetsverket og politikerne glimret ved sitt fravær.

Helsefordelene
Første del av seminaret var i hovedsak viet helse. Professor Ton Baars som sitter i styret for Raw Milk Institute og er en ledende fagmann på området, gjorde en grundig gjennomgang av studier der helseeffekter av rå melk knyttet til sykdommer som allergi, astma og eksem var undersøkt. Han kom også inn på effekten av å vokse opp på gård, og egenskaper ved rå melk sammenlignet med varmebehandlet melk.

Resultatene viste både forebyggende og legende effekt, inkludert effekter knyttet til kosthold under graviditet. Produsenter av barnemat hadde undersøkt mus for reaksjoner på melk før og etter varmebehandling. De fant positive effekter av rå melk, og denne forsvant etter varmehandlingen. Forskningen har ikke kunnet vise hvilke komponenter i rå melk som gjør at den er helsemessig bedre enn varmebehandlet melk, men Baars konkluderte med at rå melk kan spille en viktig rolle i forhold til de nevnte sykdommene.

Er det trygt å drikke rå melk?
Baars anerkjenner den forhøyde mikrobiologiske risikoen knyttet til upasteurisert melk, og var tydelig på at regulert omsetning av rå melk bør være  knyttet opp til gårder som kan dokumentere at de tilfredsstiller særskilte krav til denne omsetningsformen. Han refererte til dette som Vorzugmilch. Definisjonen på Vorzugmilch ligger opp mot gårder som ville tilfredsstilt kravene som ble foreslått i forskriftsutkastet for omsetning av rå melk, framlagt av Mattilsynet for ca 10 år siden. Det handler om jevnlig mikrobiologisk kontroll, jurhelse, strenge hygienekrav, kjølekjede, forfalskning og ikke minst begrenset og lokal omsetning.

Motforestillinger
Ellen Ulleberg fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter var uenig med Baars i mye, og redegjorde for dette på en prisverdig tydelig måte. Melk.no støtter seg til myndighetenes anbefalinger når det gjelder både ernæringsverdi, intoleranse og helsefare. Varmebehandling av melka endrer svært lite på komponentenes egenskaper, næringsverdien forblir stort sett uendret og varmebehandlingen gjør den både trygg og mer holdbar, også fordi varmebehandlingen inaktiverer enzymer som forringer melka ved lagring.

Ulleberg ville heller ikke uten videre akseptere forskningen på helseeffekter som Baars viste til. Hun framholdt at omfattende metastudier ikke hadde bekreftet noe av dette. På spørsmål fra salen var hun likevel enig i at det kunne vært mer informasjon om rå melk på melk.no. Interessen er voksende, og undersøkelse utført av Norstat for melk.no viste at så mange som 5% av befolkningen er interessert i å kjøpe den.

Mattilsynet
Margrethe Hovda Røed fra Avdeling mat, Seksjon hygiene og drikkevann gjorde et tilbakeblikk på regelverket, omtalte bakterier knyttet til helsefare og tiltak som er viktig for å minimere helsefare. Hun viste til at det er de folkevalgte gjennom Sosial- og helsedepartementet som tar initiativ til og godkjenner nytt regelverk. Mattilsynets rolle er regelverksutvikling, informasjon og kontroll med at regelverket etterleves. Regelverksutvikling og bakgrunn for dagens norske regelverk er gjengitt nederst i denne saken.

Hovedregelen i EUs regelverk er at rå melk kan omsettes fritt, men nasjonale regler er tillatt. Folks rett til å velge er en av grunnene til at det er tillatt i flere land. Det norske regelverket er utviklet med følgende utgangspunkt:

-          Maten skal være trygg

-          Helsepolitiske forhold

-          Mat- og landbrukspolitikk

-          Forbrukerrettigheter og konkurranseforhold

Sort engasjement for regulert salg
De øvrige innleggene kom fra personer med ulikt ståsted, men i hovedsak med sammenfallende oppfatning av situasjonen og i hvilken retning vi bør bevege oss. Du finner program med oversikt over personer og tema på hjemmesiden til Norsk Gardsost. Her ligger også presentasjonene. Vi kan ikke gjengi alt som ble sagt, men har forsøkt å oppsummere noen hovedpunkt:

-          Det er et paradoks at regulert salg av rå melk ikke er tillatt. Smitterisiko er minimal sammenlignet med
mye annet som er tillatt. Helsefare ved rå melk sammenlignet med tobakk og alkohol ble også nevnt

-          Dagens regelverk er utdatert. Varmebehandling er bare ett av mange tiltak som gjør rå melk trygg å drikke

-          Det er vanskelig å se at tilfeldig omsetning være et godt alternativ til regulert omsetning

-          Regulering, stort sett i tråd med det som lå i forskriftsutkastet som stoppet opp, er en forutsetning

-          Ingen er tjent med lysskye «melkeringer» der en kjører rundt med melk i bagasjerommet

-          Mangfold, lokalmat, historie, dyrevelferd, naturlighet, smaksopplevelse etc. er også en del av merverdien ved rå melk solgt direkte til forbruker. Direktesalg vil også ha en positiv økonomisk betydning for bonden

-          Omsetning av rå melk vil av flere grunner aldri kunne bli mer enn en nisje, men muligheten er viktig fordi mange etterspør den og mange ønsker å selge. Valgfrihet er viktig.

-          Folk som etterspør rå melk er velinformerte og har satt seg inn i både mulig risiko og mulige helsefordeler

-          Rå melk er også etterspurt av folk fra andre kulturer som ønsker den i matlaging

-          Markedet er der og det vokser. Det er et spørsmål om hvordan og ikke om, vi skal ha tillatt salg av rå melk i Norge

Avslutningsvis ble vi fra salen minnet om at nå er det tid for dialog  - Ikke gå i skyttergravene, var budskapet fra Sigurd Avdem. Gunnar Waagen, styreleder i Norsk Gardsost, ledet møtet med trygg hånd.



Bakgrunn for regelverket

Mattilsynet har samlet mye nyttig informasjon om helsefare knyttet til rå melk her. Her ligger lenker til Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk (animaliehygieneforskriften) der bestemmelsen om omsetning er hjemlet i §7. Videre lenker til en rekke risikovurderinger:

- Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM): "Risikoen ved å drikke rå melk (upasteurisert melk)" - basert på risikovurdering fra European Food Safety Authority (EFSA) fra 2015)

- Folkehelseinstituttet: Upasteurisert melk kan gi økt risiko for smittsomme sykdommer - siden finnes ikke

- "Risikovurdering rå melk ved Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet" - en vurdering av forskriftsutkastet fra Mattilsynet for omsetning av rå melk (2010)

- VKM: "Risikovurdering vedrørende upasteurisert melk og fløte" - februar 2006. Full tittel: "A qualitative assessment of the risks of transmission of microorganisms to humans resulting from the consumption of raw milk and raw cream in Norway"

- VKM: "Risikovurdering ved omsetning og konsum av råmelk" - februar 2007. Full tittel: "Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum"

Det er også lenket til flere andre sider med relevante råd og informasjon bl.a. matportalen.no og en amerikansk side med navn Real Raw Milk Facts.

Grunnlaget for det norske regelverket er basert på anbefalingene fra VMK. I tillegg er trolig vurderingen fra nasjonale kompetansesentrene Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet i 2010, tillagt stor vekt ved den videre behandlingen. Mattilsynets forskriftsutkast ble sent på høring i 2008, men prosessen stoppet opp i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etter oversendelsen i 2010.

I juni 2015 gjennomførte Mattilsynet og politiet i Vestfold en ransaking hos melkeprodusent som var mistenkt for ulovlig omsetning. Saken fikk stor oppmerksomhet og utsløste et felles brev fra flere organisasjoner til HOD med oppfordring om å ta opp igjen behandlingen av forskriftsutkastet. Lenke til omtale av saken på oikos.no her.

En kan gjøre seg mange tanker om grunnlaget for vurderingene rundt helserisiko, men det er påfallende at mikroorganismer som uhyre sjelden eller aldri påvises i norsk melk, brukes som begrunnelse for å opprettholde dagens regelverk der kun tilfeldig omsetning er tillatt. Det er også lett å undre seg på om forholdsmessighetsprinsippet er ivaretatt i tilstrekkelig grad. Er det i det hele tatt noen gode argumenter for at Norge skal ha et strengest mulig regelverk på dette området?


Tekst: Jens Petter Homleid

Foto: Vanderham.de/Automat for salg av rå melk

Annonsører

Samarbeidspartnere