Advarer Mattilsynet om konsekvenser av sprøytemiddelrester i mat

22.02.2011
Tror du at norske myndigheter strammer inn på grenseverdiene for sprøytemiddelrester i mat i Norge? Da har du ikke fulgt med i timen.
– Oikos – Økologisk Norge mener at å heve grenseverdiene, slik Mattilsynet nå går inn for, og slik la statistikken over sprøytemiddelrester i frukt og grønt se bedre ut, er et klart skritt i feil retning. Dette betyr et skritt bort fra bedre helse, bedre miljø og beskyttelse av grunnvannet for framtida, skriver fagsjef Jon Magne Holten i Oikos i en høringsuttalelse til Mattilsynet.

Teksten under er et utdrag fra Oikos - Økologisk Norges sitt høringsbrev 15. februar 2011 til Mattilsynet:

 

Naturmangfoldsloven

Oikos mener at det er relevant at Mattilsynet vurderer sine avgjørelser opp mot Naturmangfoldloven, og da særlig prinsippene i §§ 8-12 (kunnskapsgrunnlaget, føre-varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Eksempelvis har prinsippet om kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet stor relevans for vurdering av om flere bio-toksiske stoff skal tillates brukt i Norge. Vi ser fram til Matilsynets vurdering av dette. 

 

Kombinasjonseffekter ikke vurdert

I høringsbrevets avsnitt om «Konsekvensutredning» skriver tilsynet at: «Konklusjonen er at verken lang tids eksponering via alle næringsmidler som inneholder disse stoffene eller kort tids eksponering via inntak av store mengder av de aktuelle produktene, fører til risiko for at ADI (akseptabelt daglig inntak) eller ARfD (akutt referansedose) overskrides. Endringene medfører derfor ikke noen fare for forbrukernes sikkerhet.»

 

Mattilsynet støtter seg på EFSAs vurderinger når det gjelder risiko for forbruker. EFSAs vurderinger er imidlertid kun basert på akutt-toksisk effekt og kun på enkeltstoffers virkning. EFSAs vurderinger er også i urovekkende stor grad basert på produsentenes egne opplysninger og i langt mindre grad basert på uavhengig fagfellevurdert forskning. Langsiktig virkning og kombinasjonseffekter (den såkalt «cocktaileffekten») av flere plantevernmidler i små konsentrasjoner er ikke tatt med i vurderingene av økte grenseverdier.

 

Ketil Hylland, professor ved UiO og leder av Miljøgiftsutvalget skriver i en kronikk: «Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av hundrevis eller tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen.» Hylland karakteriserer den lave kunnskapen som skremmende. Undersøkelser ved Danmarks Tekniske Universitet viser til klare kombinasjonseffekter av kjemiske stoffer / kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Særlig er en bekymret over hvordan cocktaileffekten virker på forplantningsevnen til mennesker

 

Også den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som har ansvar for risikovurdering av plantevernmidler, innrømmer at «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler...» President Barack Obama's kreftpanel (President's Cancer Panel) skriver i sin rapport for 2008- 2009 at «En føre-var-tilnærming bør erstatte dagens reaktive tilnærming til miljøgifter, der menneskelig skade må påvises før det iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere eksponeringen.»

 

Videre ser det ut til at ingen norsk helsemyndighet som kan vurdere langsiktige virkninger eller cocktaileffekten, ser ut til å være høringsinstans i denne saken. "Handelshindring" brukes for en del stoffer som begrunnelse for å øke grenseverdiene, fordi midlene er godkjent i eksportkulturer i andre land. Handelshindring får med andre ord prioritet foran folkehelse.

 

Basert på nye forskningsfunn og mangelen på kunnskap, er vår vurdering at EFSAs og Mattilsynets vurderinger om økte grenseverdier ikke sikrer forbrukernes trygghet.

Føre-var-prinsippet fraveket

Føre-var-prinsippet er et anerkjent prinsipp som betyr at ved usikkerhet eller mangel på kunnskap skal det tas sikte på å unngå skade, i dette tilfelle utsette forbrukeren for risiko ved inntak av sprøytemiddelrester. Dette er analogt med Naturmangfoldloven §8 (føre-var-prinsippet). Vi kan ikke se at Mattilsynet har benyttet føre-var-prinsippet i sine vurderinger i denne saken.

 

Mattilsynet foreslår videre å heve grenseverdiene for sprøytemiddelrester i blant annet jordbær, salat, agurk, melon og gulrot. Flere av disse er frukt og grønnsaker som vi ikke skreller før vi spiser dem.

 

Økologiske produsenter er beviset på at økonomisk forsvarlig produksjon av frukt og grønt er fullt mulig uten bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler.

 

Konklusjon

Oikos - Økologisk Norge mener at å heve grenseverdiene og slik la statistikken over sprøytemiddelrester i frukt og grønt se bedre ut, er et klart skritt i feil retning. Dette betyr et skritt bort fra bedre helse, bedre miljø og beskyttelse av grunnvannet for framtida.

 

Oikos - Økologisk Norge mener Mattilsynets foreslåtte økte grenseverdier for sprøytemidler i mat og fôr er uakseptable, og de må derfor ikke gjennomføres.

 

Lenker:

>> Hele høringssvaret til Mattilsynet fra Oikos - Økologisk Norge (pdf), 15. februar 2011

>> Meir giftrester lovleg i vanlig mat oikos.no, 17. februar 2011

>> Høring: Endringer i grenseverdier for rester av plantevernmidler (Mattilsynet)

Annonsører

Samarbeidspartnere