Aftenpostens glansbilde av burhøns i PFU

20.12.2011
I en sjelden sak i Pressens Faglige Utvalg (PFU) har de drøftet om Aftenposten brøt med god pressekikk 17.oktober med å skrive at de nye burene for verpehøns med såkalt miljøinnretning er bedre enn de gamle. Dette har en våken Tatyana Kalchenjo reagert på og bedt PFU påpeke denne feilframstillingen.
–Dette er en berettiget og interessant sak å melde inn til PFU, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Det bør knase noen egg i redaksjonen, om Rema 1000 har forstått mer om dyrevelferd, enn enkelte journalister i Aftenposten. Rema vil fra nyttår ikke selge egg fra burhøns på grunn av den dårlige dyrevelferden de har. Dessverre ble de bare eggedosis i PFU også, legger han til.

Bildet viser økologiske frittgående og utegående høner i Sveits, i Norge er det bare økologiske høner som daglig får gå ut og som også er frittgående inne.

 

Frittgående i bur?

I de nye burene kan fortsatt ikke hønene slå ut vingene, men der skal være vagle og sandbad, plassen per høne er som et A4 ark. Dette beskriver Aftenposten som at norske høner skal bli frittgående! I EU er det pålagt å merke egg fra burhøns, slik at forbrukeren lettere kan unngå å kjøpe de, i Norge har aldri Landbruksdepartementet klart å komme opp med tilsvarende forslag, sier Reidar Andestad til. Dette har Oikos - Økologisk Norge og dyrevernorganisasjoner protestert på, uten å bli hørt av andre enn Rema 1000, som har begynt å merke kartonger med egg fra burhøns, og som melder om drastisk mindre salg av disse etter de begynte med denne merkingen.

 

Her er den utrolige saken fra PFU:


SAMMENDRAG:

Aftenposten hadde mandag 17. oktober 2011, både i papir og på nett, en artikkel med tittelen «Frie høner gir varierte egg». Ingress:

«Norske høner skal bli frittgående, og utvalget av egg kommer til å bli mer variert. Fra årsskiftet blir det forbudt med burhøns.»

Videre i artikkelen:

«EU har bestemt at høner skal ha et friere liv. Å være stuet sammen i små bur, er historie, og på hønserier rundt om i landet bygges det nå om. Målet er å få høner som trives bedre, som kan spankulere fritt omkring og kanskje legge bedre egg. (...) Helt frittgående blir man ikke i "miljøinnredninger", men de trange burene forsvinner»

 

KLAGEN:

Klager er en engasjert leser. Hun mener Aftenposten villeder leserne. Hun viser til at burene i realitetene blir trangere, i og med at miljøinnredningene, dvs. vaglepinne, sandkasse og rede, skal stå inne i burene. Hun viser også til at forskriftene om hold av høns og kalkun konkluderer med dette, og at en stortingsmelding om dyrehold konkluderer med det samme. Klageren hevder at forbrukerne blir lurt til å finansiere noe de kanskje ikke ville gjort om de ikke hadde fått «denne åpenbare feilinformasjonen».

 

Klageren mener Aftenposten har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det gjelder 3.2, om kilekritikk, 2.6, om skille mellom reklame og redaksjonelt innhold, 4.2, om skille mellom fakta og kommentarer, og 4.13, om retting og beklagelse.

 

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen på alle punkter. Det anføres at artikkelens utgangspunkt var eggenes fremtidige kvalitet og beskaffenhet, men at den ikke gikk inn på forskriftene i detalj. «Det er mulig at artikkelen burde presisert at det er de tradisjonelle burene det er slutt med. (...) Ut fra opplysninger vi har innhentet fra Statens landbrukstildyn, skal hver høne få noe mer plass (i de nye burene; sekr. anm.). (...) Om dette er tilstrekkelig til å leve et fullstendig høneliv, vil det sikkert være delte meninger om, men det må være grunn til å tro at dette vil medføre en forbedring av hønenes levekår.»

Avisen mener artikkelen har et presisjonsnivå som er tilstrekkelig og forsvarlig ut fra artikkelens formål. «Kilder i artikkelen er Nortura, Landbruksdepartementet, Statens landbrukstilsyn og en gårdbruker som driver med høns. Det gis i artikkelen ikke noe uttrykk for hva som måtte være avisens syn på burhøns eller frittgående høner.» Det opplyses at hønenes mening ikke er innhentet.

 

Avisen avsluttet sitt tilsvar slik:

«Klageren har åpenbart ønsket seg en annen artikkel, med større vekt på dyrevelferd enn hva som er tilfelle med denne artikkelen. Det har vi respekt for. Men det at artikkelen ikke oppfyller hennes forventninger, betyr ikke at den bryter med noen presseetiske regler.»


Klageren gjentar i hovedsak sine opprinnelige argumenter. Hun mener kildebredden i den påklagede artikkelen ikke er tilstrekkelig, og at dyrevernorganisasjoner eller veterinærer burde vært kontaktet. I en kommentar til avisens andre tilsvar, skriver klageren:

«Aftenposten burde holde seg for gode til å tillegge meg meninger i sitt tilsvar, bakgrunnen for min klage er ikke at jeg ønsker en annen artikkel. Bakgrunnen for klagen er at Aftenposten feilinformerer fordi de enten ikke har vært kildekritiske, eller ikke har gjengitt objektiv informasjon riktig eller bevisst valgt å spille på lag med eggbransjen og påvirke / villede forbrukere.»


Aftenposten gjentar at artikkelens hensikt ikke var å gå nærmere inn på hvordan hønene får det etter omleggingen. «Det er ulike syn på dette, og vi kunne sikkert ha innhentet kommentar fra dyrevernorganisasjoner, men hensikten var ikke å lage en artikkel om dyrevelferd.» Avisen tillater seg også å mene at den foreliggende klagesaken ligger på grensen av hva PFU bør engasjere seg i. «Det er ingen personer som har lidd overlast i denne saken, eller er skadelidende, og klageren oppgir ikke å representere noen dyrevernorganisasjon eller andre interesser innen dyrehold eller dyrevern.»

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten, både på papir og nett, om at norske høner fra kommende årsskiftet skal bli frittgående, og at det blir forbudt med burhøns. Klageren, en engasjert leser, mener avisen feilinformerer, i og med at de nye miljøburene ikke gir hønene mer vingeslag. Hun mener avisen ikke har vist tilstrekkelig kildekritikk, at artikkelen går næringens ærend og at den framstår som en reklame for bransjen.

 

Aftenposten avviser klagen, og mener den også ligger i grenseland for hva Pressens Faglige Utvalg skal engasjere seg i. Det vises til at hensikten med artikkelen ikke var å sette et fokus på dyrevelferd, men å informere om tiltak som blir igangsatt fra nyttår, og hvilke konsekvenser det vil få for produktene - egg.

 


Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren mener at Aftenposten gjennom sin artikkel bidrar til feilinformasjon om hvordan høner vil få det i nye miljøinnredninger etter nyttår, når nye EU-regler trer i kraft. Men selv om den påklagede artikkelen ideelt sett kunne hatt en noe mer kritisk distanse til eggbransjen, mener utvalget at artikkelen, sett i lys av hva dens intensjon var, var presseetisk akseptabel.


Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 15. desember 2011

Line Noer Borrevik,
John Olav Egeland, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde

 

Annonsører

Samarbeidspartnere