Alvorlige giftfunn i norske brønner

16.10.2010
I 2007 og 2008 ble det funnet sprøytemiddelrester i halvparten av de norske brønnene som Bioforsk kontrollerte, i 2009 var det gift i hele 2 av 3 brønner. Noen av prøvene viser også at faregrensen er passert. Prøvene tas i ni sentrale produksjonsområder for norsk mat, det gjelder blant annet potetproduksjon i Grue, grasproduksjon i Klepp, kornområder i Kongsberg og Ullensaker og gulrotproduksjon i Larvik. I 8 av 9 regioner fant en gift i brønnprøvene.

- Dette er alvorlig og mer effektive tiltak mot giftbruk i landbruket må komme på plass, sier daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Reidar Andestad.

Bioforsk sin rapport viser mange sprøytemiddelfunn i brønner blant annet i potetdyrkingsfelt i Grue. Den danske Fødevarestyrelsen har påpekt at poteten er en av de større kildene til sprøytemiddelrestene danskene får i seg. 
 

Behov for økologisk produksjon og mindre sprøytmiddebrukl i konvensjonell produksjon

-I økologisk produksjon har man ikke disse giftproblemene. Det derfor viktig og riktig at økologisk produksjon blir løftet av Landbruks- og matdepartmentet til å være en spydspiss for et mer miljøvennlig landbruk.  Nå må det følges opp bedre og det må vurderes om Handlingsplanen mot sprøytemiddelbruk i dag er god nok til å redusere kjemisk sprøytemiddelbruk i Norge, sier Reidar Andestad.  I den aktuelle rapporten er det også utvalgte sprøytemidler en har søkt etter. Det finnes flere som bør tas med i den framtidige kartleggingen og den bør gjennomføres en geografisk bredere kartlegging.  Oikos - Økologisk Norge  støtter derfor at Bioforsk får midler til dette formålet.

 

Se også sak hos KK om hvilke frukter og grønnsaker som inneholder mye og lite sprøytemiddelrester.

 

 

 

Dette skriver Bioforsk om funnene:

 Plantevernmidler i brønnen

Ingen ønsker plantevernmidler i drikkevannet, men stikkprøver i fjor viser at de dessverre finnes i brønner og grunnvann. Analyser fra brønner i ni jordbruksområder viste rester av midler, og i noen tilfeller var konsentrasjonene høyere enn helsemyndighetenes grenseverdier.

Bioforsk har nylig publisert resultater fra prøvetaking av grunnvannsbrønner i ni jordbruksområder i Norge. I hvert område er èn til seks brønner prøvetatt i 2009, totalt 30 brønner. Her ble det påvist rester av plantevernmidler i åtte av de ni områdene hvor prøvetaking ble gjennomført. I noen av analysene fant en også rester etter plantevernmidler som ikke lengre skal være i bruk.

 

Strenge regler

Bruken av plantevernmidler er som kjent underlagt strenge regler. Dette gjelder hvilke midler som er godkjente til ulike vekster, og hvordan og i hvilke doser midlene skal brukes. Gjennom autorisasjonsordningen for bruk av plantevernmidler (sprøytesertifikatet) skal brukerne sikres gode kunnskaper om bruk og risiko.

 

Det er velkjent at enkelte av de midlene som var i bruk tidligere er svært resistente, og at vi finner dem igjen både i jord, vann og organismer.

 

Miljøvirkning

Grunnen til strenge regler er selvsagt at midlene er giftige og har uheldige virkninger på miljøet. Det er mange rapporter om redusert biodiversitet i jordbruksområder som delvis kan føres tilbake til bruk av plantevernmidler og til at det finnes rester i miljøet. Reduksjon i pollinerende insekter er et eksempel.

Mulige negative helsevirkninger for mennesker gjør at det er satt lave grenser i drikkevannsforskriften. LMD vedtok i 2009 en ny Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Her står det blant annet:


"Forekomsten av plantevernmidler i norskprodusert mat og drikkevann skal reduseres og skal ikke overskride vedtatte grenseverdier. Forekomsten av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal reduseres. Plantevernmidler i grunnvann skal ikke overskride grenseverdier for drikkevann, og slik forurensing skal reduseres så mye som mulig."


Grunnvann er også omfattet av vanndirektivet. Den største trusselen mot grunnvann er nettopp miljøgifter.


Resultater 2009

Totalt ble det gjort 42 enkeltfunn, fordelt på 10 ulike plantevernmidler og tre nedbrytningsprodukter. Det er analysert for de kjemiske forbindelsene. Handelsnavn som inneholder dette er nevnt i parentes. Av ugrasmidler ble atrazin, simazin (Gesatop Flytende), bentazon (Basagran), 2,4-D (Weedar 64), MCPA (Actril, Ariane mfl) påvist, i tillegg til nedbrytningsprodukter av henholdsvis atrazin og diklobenil (Casarong G, Prefix strø).

 

I 2009 ble det påvist rester av plantevernmidler i åtte av de ni områdene hvor prøvetaking ble gjennomført. Det ble ikke påvist plantevernmidler i Ullensaker/Nannestad. I de øvrige områdene ble det påvist plantevernmidler ved en eller flere av de undersøkte områdene. Av de 30 undersøkte brønnene ble det påvist plantevernmidler i 19 av dem.

Hvor er prøvene tatt? 

Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking i 2009; Klepp (Rogaland), Kongsberg (Buskerud), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad (Akershus), Nesodden (Akershus), Larvik (Vestfold), Råde (Østfold), Grimstad (Aust-Agder) og Overhalla (Nord-Trøndelag). Det er i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble analysert for pesticider, nitrat (NO3-N) og ammonium (NH4-N), skriver Bioforsk i sin rapport.

 

Her kan du lese Bioforsk sin presentasjon av rapporten

 

Her er link til rapporten som er laget av  Line Meinert Rød og Gro Hege Ludvigsen ved Bioforsk Jord og miljø

 

Finnes det et "Plantevern"leksikon på norsk?

Bioforsk har en base der en kan slå opp informasjon om ulike sprøytemidler.  Se her.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere