Andelslandbruk del 7: Jordvern

03.09.2015
Den som selv har fingrene i jorda og får smaken på jord-ferske grønnsaker, vil lettere forstå hvilken enorm verdi matjorda har. Andelslandbruk er derfor en god strategi for å styrke jordvernet.


I en tid der bygging av veier, varehus og boliger gjør at matjorda vår blir ofret, er det viktig å mobilisere folk flest, slik at de folkevalgte legger til rette for å endre kurs.

Bønder forstår
Bønder forstår seg på jordvern, og bondeorganisasjonene er selvsagt aktive når matjord er truet. De har skjønt hvor katastrofalt det vil være for bøndene selv, deres inntektsgrunnlag og virke, men også for oss alle, hvis vi ikke tar vare på matjorda.

Alle er avhengige
God matjord er noe vi alle er avhengige av. Den er grunnlaget for maten vi spiser hver dag. Alle mennesker spiser mat. Derfor bør vi alle bry oss om hvordan denne verdifulle ressursen forvaltes.

Andelslandbruk sprer kunnskap
I et andelslandbruk har en bonde mulighet for å få mange flere som bryr seg om hva som skjer med jorda. En bonde kan ha alt fra mellom 30 – 200 mennesker som har kjøpt en andel og dermed er involvert i produksjonen fra gården. De kan bli med på jordet for å bidra med luking, og de snakker med bonden.
Andelshaverne er sammen med bonden spente, og gleder seg til årets avling. De har betalt for kostnadene allerede på våren, og i løpet av året får de høste markens grøde.

Opplever magien
Andelshaverne og alle rundt dem, vil oppleve hvor magisk flott det er med alt en bonde kan få til å gro. De vil smake, lukte og glede seg over synet på åkeren. De vil få et forhold til stedet, og kanskje forstå mer av hvilke utfordringer landbruket står overfor.

Begrenset – og truet
For matjord er en begrenset ressurs. Det kan ta mange tusen år å bygge bare 10 cm med god matjord. Og nettopp den beste jorda, den som er rik på humus og dermed svært verdifull for plantevekst, er mest truet. Nedbygging er en trussel, men også jordpakking, gjengroing og dårlig agronomi truer matjorda.

Tunge maskiner et problem
Jord som er blitt pakket hardt av tunge maskiner, som kanskje har vært nødt til å kjøre på feil tidspunkt, vil ikke lenger være like fin for meitemarkene til å lage sine ganger i. Slik jord blir hard, våt og får dårlig struktur. Da blir også avlingene dårligere.

Hva skjer nedi der?
Matjorda er grunnlaget for mat, fôr, fiberproduksjon og drivstoff. Den bidrar til å rense drikkevannet vårt og er en viktig klimaregulator. Men vet vi egentlig nok om hva som skjer under bakken?
Et mylder av levende liv i jorda sikrer god jordstruktur og gir en næringsrik jord. Samspillet av mange ulike jordboende organismer kan sikre god drenering og gir et næringsrikt og fint sted å vokse for planter.

Matjordas år
Året vi er inne i er utpekt av FN som det internasjonale jordåret. Overalt i verden, og også i Norge, har det i løpet av året vært mange spennende arrangementer og samtaler for å gjøre oss mer bevisst på matjordas rolle. Nettsiden Matjorda.no har i Norge bidratt med mye god kunnskap om alt det levende livet i matjorda.

Skaper begeistring for jorda
De som har kjøpt andeler vil kanskje også ta med knasende fersk salat i matpakken på jobb og snakke begeistret om det som skjer på jordet med sine kollegaer. Slik bidrar andelslandbruk til at stadig flere forbrukere forstå mer av landbruket og bryr seg om hva som skjer med disse områdene i fremtiden. En slik utvikling vil kunne bidra til økt jordvern over hele landet!

Tekst: Alexandra Devik, tilrettelagt for oikos.no av Marit G. Wright
Foto: Høsting av Ruth-potet, Holt andelslandbruk, Vestfold. Maiken P. Sele/Oikos

Artikkelen er den sjuende i en serie som først har vært publisert i "Bonde og Småbruker", som er Bonde- og Småbrukarlaget sin medlemsavis.

Les de andre artiklene i serien:

Del 1 - En innovativ modell i norsk landbruk
Del 2 - Tre grunnleggende prinsipper
Del 3 - Hvordan fungerer det i praksis
Del 4
- Allianser i landbruket
Del 5 - Økonomi
Del 6 - Mangfold

Les en kort introduksjon til Oikos' prosjekt om andelslandbruk her.

Annonsører

Samarbeidspartnere