Antibiotika truer folkehelsen

09.10.2014
30 prosent av kyllingfiletene i norske butikker har antibiotikaresistente bakterier. Bruk av antibiotika er den enkeltfaktoren som i størst grad fremmer resistensutvikling. I fjor fikk så godt som alle konvensjonelle norske kyllinger tilsatt stoffet narasin daglig, et stoff som i USA er patentsøkt som antibiotika.

- Dette er faktisk svært farlig. Det begynner å bli økende resistens mot narasin i Europa, og det kan ofte være en koblet resistens, sier Tore Midtvedt, professor i mikrobiologi ved Karolinska institutet i Sverige til Nationen. Bakterier som blir resistente mot narasin, kan ifølge Midtvedt i neste omgang også bli resistente mot antibiotika, også antibiotika-typer som mennesker bruker. I så fall kan antibiotika miste effekten mot sykdom. I Europa fører resistente bakterier for tiden til 25.000 dødsfall årlig, og problemet er økende. Resistens mot antibiotika blir nå oppfattet som en trussel på linje med terrorisme og klimaendringene.

Trygt sier Mattilsynet
-Stoffet narasin seiler under falskt flagg. Det er patentsøkt som antibiotika, men markedsføres som noe annet, sier Per Olaf Lundteigen til Dagens Næringsliv. Tilsetning av antibiotika i fôret er forbudt i EU og fòr-antibiotika fases nå ut i USA. Narasin regnes som trygt av matmyndigheter i både Norge og EU.

Dårlig kvalitet til lav pris
-Dette viser at matkvalitet og dyrevelferd ikke har førsteprioritet i konvensjonell produksjon, sier seniorrådgiver i Oikos - Økologisk Norge Maiken Pollestad Sele. - For å kunne øke antall kyllinger per kvadratmeter ytterligere, uten at de blir syke, gis de antibiotika. Narasin er også vekstfremmende, så tilleggseffekten av stoffet er at prisen i butikken kan settes ned, fortsetter Pollestad Sele.

-En produksjonsmetode som gjør bøndene avhengige av å gi antibiotika forebyggende er ikke bærekraftig. Jeg er overrasket over at bransjen og Mattilsynet er villige til å risikere kundenes helse på denne måten. Her i Norge har bra mat lenge vært ensbetydende med billig mat. Nå etterspør flere kvalitetsmat i butikken, fremfor billig mat. For kvalitet og god dyrevelferd koster, fortsetter hun.

Bedre plass og uteliv for fjørfe
I økologiske fjørfebesetninger får dyra så mye plass at de ikke har behov for antibiotika, og de får gå ute i friluft og hakke i jorda, som fugler naturlig gjør. Dyra får dermed leve slik det er naturlig for dem, det er ikke tillatt med antibiotika og det er mindre sjanse for antibiotikaresistens i kyllingkjøttet. Det siste kom også Vitenskapskomiteen for mattrygghet fram til i sin litteraturstudie tidligere i år, avslutter seniorrådgiver Maiken Pollestad Sele.

Du kan lese om temaet i Nationen 8. oktober, Dagens Næringsliv 9. oktober, VG side 30 og 31, 9. oktober og Dagens Næringsliv 10. oktober.

Se også: Mattilsynet arrangerer åpen debatt om dyrevelferd i kyllingproduksjon.

Se veileder til regelverket for økologisk landbruksproduksjon, s. 36-38 om fjørfehold.

Annonsører

Samarbeidspartnere