Aspartam opp til ny vurdering

11.06.2011
EU-kommisjonen har bedt EFSA (European Food Safety Authority) gjøre en ny risikovurdering av det omstridte kunstige søtningsstoffet aspartam (E 951). Bakgrunnen for EU-kommisjonens nye bestilling til EFSA er at medlemmer av Europaparlamentet har stilt spørsmål ved søtstoffets sikkerhet.

Skrevet av Kari Tande Hansen
Foto: nyhetsspeilet.no 




Etter planen skulle EFSA utføre en risikovurdering av aspartam innen 2020, som en del av arbeidet med å revurdere alle tilsetningsstoffer som ble godkjent i EU før 2009. EU-kommisjonen ønsker imidlertid å fremskynde arbeidet og har bedt EFSA om å foreta en ny, full risikovurdering av aspartam innen 31. juli 2012.

 


Omdiskutert søtningsstoff

Ingen kunstige søtningsstoffer har vært så omdiskutert som aspartam. Forskning har vist at stoffet kan ha en sammenheng med en rekke negative helseeffekter, som kreft, hjernesvulst, multippel sklerose-lignende symptomer, for tidlig fødsel og søvnmangel.

Imidlertid er det meste av denne forskningen utført på rotter, og man kan av den grunn ikke konstatere at funnene også kan være gjeldende for mennesker. Likevel mener mange, deriblant Oikos - Økologisk Norge, at man burde følge føre-var-prinsippet, og opprette et strengere regelverk i påvente av ny forskning.

 


Aspartam ikke tillatt i økologisk mat

Aspartam er ikke tillatt i økologisk mat, da man, på tross av mangelfull forskning på området, mener at den forskningen som foreligger er urovekkende. Aspartam benyttes i de fleste light-produkter, som blant annet brus, saft, yoghurt, godteri og tyggis. Stoffet er kanskje mest kjent innen slankeindustrien og som slankekost, da søtningsstoffet er 150-200 ganger søtere enn sukker og dermed nesten ikke gir kalorier. Forskning viser imidlertid at inntak av aspartam kan føre ril økt sultfølelse, noe som fører til at man spiser mer.
Ernæringsfysiolog i Oikos - Økologisk Norge, Kari Tande Hansen, mener man burde begrense inntaket av aspartam og andre kunstige søtningsstoffer. - Man vet for lite om helseeffektene knyttet til inntak av aspartam, spesielt på lengre sikt. I tillegg vet man enda mindre om cocktail-effekten av kunstige søtningsstoffer, sier Tande Hansen.

 


Anbefalinger

Anbefalingene fra Helsedirektoratet er at kunstige søtningsstoffer ikke skal gis til barn under 3 år, men det foreligger ikke noen slik anbefaling for voksne. Imidlertid er det satt en såkalt ADI-verdi for hvert kunstige søtningsstoff. ADI betyr akseptabelt daglig inntak, og innebærer at daglig inntak av stoffet ikke skal overskride denne verdien. Aspartam har en ADI-verdi på 40 mg/kg kroppsvekt.

 

Aspartam bør heller ikke inntas av personer med Føllings sykdom, ettersom de ikke kan fordøye aminosyren fenylalanin som finnes i aspartam.

 

Det franske mattrygghetsorganet, ANSES, er også i gang med en kartlegging av kunstige søtningsstoffer, og utfører i disse dager en risiko-nytte-vurdering av søtstoffene. EFSA opplyser at de derfor skal ha et nært samarbeid med ANSES når de skal utføre sin egen risikovurdering.

 

 

Se kommentarer til denne saken på Oikos Facebook-side

 

Annonsører

Samarbeidspartnere