Avtalepartene foreslår endringer i økologisk kornstøtte

28.04.2011
Avtalepartene Bondelaget og Småbrukarlaget har i dag lagt fram sine krav for årets jordbruksforhandlinger. For økologisk foreslås det at: Staten må ta større eget ansvar for å følge opp 15 %-målsettingen, husdyrtilskuddene økes med 4 millioner, og utviklingstiltak kuttes med 4 millioner. Økotilskuddet forskyves fra arealstøtte mot produsert mengde korn.

Oikos er glad for krav om økte økologiske husdyrtilskudd, men er overrasket og skuffet over forslag om å kutte utviklingstiltakene som nå er ekstra viktige for å fremme salget av økologisk mat, sier Reidar Andestad.

Oikos første reaksjon på forslagene

- Vår første vurdering er at Oikos er glad for at partene ber Staten selv bidra mer til å gjennomføre økomålsettingen på 15 % og da tenker vi på økte innkjøp av økologisk mat til det offentlige.  Videre er vi glad for at husdyrtilskuddet økes noe.  Vi er derimot skuffet over at midler til utviklingstiltakene foreslås kuttet nå når det er så stor behov for aktivt markedsarbeid for å øke salget av økologiske produkter, sier Reidar Andestad. 

 

Når det gjelder endring av kornstøtten, mener vi i Oikos at en ikke må innføre en endring som går utover kornproduksjonen som brukes til eget fôr og som ikke blir registrert gjennom møllene. Disse økologisk bøndene vil tape på forslaget som nå er fremmet. Oikos ønsker i likhet med Møtearenaen å utrede en modell før nye tiltak gjennomføres, sier Reidar Andestad.

Oikos vil kommet tilbake med en mer fyldig vurdering av kravene. 

 

Her er presentasjonen i Nationen

 

Sammenstilling fra kravet som omhandler økologisk landbruk:

 

7.9 Økologisk landbruk

I 2010 økte økologiske arealer sett under ett, også samlet antall husdyr økte i 2010. Den økologiske produksjonen av melk, korn og grønnsaker/frukt økte, mens produksjonen av økologisk kjøtt, fjørfe og egg gikk tilbake fra 2009 til 2010. Det økologiske arealet utgjorde i 4,7 % av totalt jordbruksareal i Norge i 2010 (5,7 % inkl arealer i karens).

 

I 2010 var 1 % av alle matvarer som ble solgt i dagligvarehandelen økologiske. 2010 er det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer; sammenliknet med 2009 falt omsetningen av økologiske varer med 1,7 % i 2010. I dagligvarehandelen og helsekostforrentninger var omsetningen av økologiske matvarer 978 mill.kr i 2010. Omsetningen har falt i flere matvarekategorier, men det er særlig nedgang i salg av de to store varegruppene økologisk brød og melk som gir markant innvirkning på nedgangen i total omsetningsverdi.

 

I likhet med situasjonen i 2009, har de markedsmessige utfordringene medført at en betydelig mindre andel av økologiske produkter blir markedsført og solgt som økologisk i butikk.

 

Tabellen viser at økologiske produkter fra noen av de viktigste jordbruksproduktene utgjør fra 0 til 2,3 prosent av butikksalget.

 

2805 primærprodusenter er en del av Debios kontrollordning for økologisk landbruk. Det er 46 færre enn ved utgangen av 2009. Mye tyder på at produsentene er avventede i forhold til usikkerheten om de vil få solgt sine produkter til merpris.

 

Forhandlingsutvalget mener det vesentligste av merkostnadene bør tas ut i markedet gjennom høyere priser på økologiske produkter. Regjeringa har som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Så langt er det ikke registrert en økning i forbruket som samsvarer med målsettingen. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det må være rimelig balanse mellom utviklingen av produksjon og forbruk. Norsk landbruk skal levere det forbrukerne etterspør av varer det er naturlig å produsere i Norge.

 

Ideelt sett bør det være en balansert utvikling mellom produksjon og marked, men tilfellet i dag er at utviklingen på markedssiden ikke er på høyde med produksjonen. For noen år tilbake var situasjonen motsatt. I den gjeldende situasjonen er det viktig å være bevisst risikoen for at det ved endringer i markedet kan oppstå en underdekningssituasjon der importerte økologiske varer tar over markedet for produkter vi har naturlig forutsetninger for å produsere. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener derfor at det er viktig at en tenker langsiktig ved stimulering til økologisk produksjon. Forutsigbarhet i virkemiddelbrukenmå prioriteres for i størst mulig grad å sikre stabile rammevilkår for bøndene som driver økologisk. Det tar tid fra produsenter legger om til produktet selges i markedet som økologisk vare. Forbrukertrender kan snu fort og det må være en innretting på tilskuddsnivå som ivaretar økologiske produsenter som har lagt om.

 

Hovedfokus til Jordbrukets forhandlingsutvalg er primært å sikre at produsenter som legger om lykkes, fremfor å stimulere til økt antall produsenter i den nåværende situasjon. Produsenter som har lagt om må sikres god oppfølging veiledningsmessig slik at markedet forsynes med produkter av høy kvalitet.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det offentlige har et selvstendig ansvar for å iverksette tiltak som kan bidra til at målsettingene for økologisk produksjon og forbruk lar seg gjennomføre.

 

Areal- og husdyrtilskudd

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår tilskudd til økologisk:

. melkeku økes med 150 kr per dyr

. ammekyr økes med 100 kr per dyr

. andre storfe økes med 40 kr per dyr

. sau og ammegeit økes med 25 kr per dyr

. avlsgris økes med 15 kr per dyr

. slaktegris økes med 10 kr per dyr

. amme- eller melkegeit økes med 25 kr per dyr.

. lammeslakt økes med 6 kr per lam

. grønnsaker økes med 100 kr/daa

. poteter økes med 50 kr/daa

. grønngjødsel- og grovfôrareal holdes uendret

 

Dette utgjør et økt behov på 4 mill. kroner, tilsvarende reduksjon i bevilgningen til utviklingstiltak.

 

Økologisk korn

Det er viktig å få til en økning i den økologiske kornproduksjonen, både gjennom økt omlegging og ved en mer effektiv produksjon på de allerede omlagte arealene. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener de økonomiske virkemidlene bør endres på en slik måte at det stimulerer til å øke kornproduksjonen, i stedet for et ensidig fokus på å øke kornarealene. Mer konkret vil dette si å innføre et pristilskudd per kg korn som leveres.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at satsen for arealtilskudd for økologisk korn endres fra kr 300 pr da til kr 150 kr per da, og at nedgangen erstattes med et nytt grunntilskudd til økologisk korn på 60 øre/kg. Kornkampanjen med forhøyet sats på arealtilskuddet på 100 kr/daa i 2012 kjøres som tidligere vedtatt.

 

Regelverksutvalg for økologisk produksjon

Utvalget gir råd til Mattilsynet om regelverksutvikling på økologiområdet, og fungerer også som et forum for informasjonsutveksling mellom de ulike organisasjonene. Det ble satt av 200 000 kroner av ledige midler til regelverksutvalget i 2011. Jordbrukets forhandlingsutvalg forutsetter at Mattilsynet fra 2012 finansierer regelverksutvalget over eget budsjett.

 

Premieringsordning økologisk kjøtt

Det vises til innspill fra Statens Landbruksforvaltning og Møtearenaen for økologisk landbruk, som foreslår å avvikle ordningen. Jordbrukets forhandlingsutvalg støtter denne vurderingen.

 

7.9.1 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Utviklingsmidlene er i 2011 på 44 mill. kroner. I alt 31 mill. kroner brukes på veilednings-, markeds-, helkjede- og nasjonale pilotprosjekter, til sammen 63 ulike prosjekt. I tillegg brukes 7 mill. kroner på regionale handlingsplaner i regi av fylkesmannsembetet og 6 mill. kroner til foregangsfylker. Midlene forvaltes av SLF, og næringas innflytelse over midlene skjer gjennom Møtearenaen, som et rådgivende organ.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at styringsmodellen for utviklingsmidlene endres slik at avtalepartene gis større innflytelse. Det opprettes et styre bestående av avtalepartene som gir SLF føringer ut fra tilgjengelig informasjon om produksjon og forbruk. Møtearenaen gis en rådgivende rolle overfor styret.

 

Det er ønskelig at det hele tiden er en mest mulig balansert utvikling mellom produksjon og marked. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener innsatsen bør økes på produktutvikling, distribusjon og frambud i butikk samt markedsføring av økologiske produkter. Utviklingen har vist at det ved små volumer skal lite til før pendelen svinger fra overskudd til underdekning av økologiske varer og omvendt. Det er derfor viktig å holde stø kurs ivirkemiddelbruken rettet mot bønder, samtidig som en vektlegger tiltak som vil bidra til å styrke omsetningen av økologiske produkter i sluttmarkedet.

 

Fylkesvise handlingsplaner for økologisk landbruk

I en evaluering av ordningen fra 2009 gir fylkene entydig uttrykk for at arbeidet med de regionale handlingsplanene er viktige for å understøtte økologisk produksjon og forbruk i deres region. Alle fylkene har en referansegruppe/styringsgruppe der bl.a. faglagene er representert. Dette bidrar til forankring, målretting og samarbeid. I de fleste fylkesvise næringsstrategiene er økologisk landbruk prioritert.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg støtter fortsatt en videreføring av handlingsplanarbeidet.

 

Økologiske veiledningsprosjekter i Norsk Landbruksrådgiving

I 2010 fikk Debio, Norsk Landbruksrådgivning og KSL Matmerk et oppdrag med å utarbeide en modell for tilrettelegging og samordning av det produsentrettede arbeidet med regelverk, kontroll, rådgivning og kvalitetssikring. Det er utviklet en "Økoplan" som skal erstatte driftsbeskrivelsen. Produsenter skal utarbeide Økoplan før innmelding i Debios kontrollordning. Økoplan skal bidra til å sikre kunnskap om krav til eget økologisk driftsopplegg før de formelt er innmeldt i ordningen.

 

Utover et helhetlig rådgivningsopplegg for utarbeidelse av en Økoplan, så vil Jordbrukets forhandlingsutvalg understreke betydningen av et gratis, uforpliktende lavterskeltilbud om rådgivning overfor produsenter som vurderer å legge om til økologisk.

 

Et rådgivningstilbud i forbindelse med omlegging til økologisk produksjon har en viktig funksjon både når det gjelder å gi tilstrekkelig kunnskap og trygghet for å starte omlegging til økologisk og ved å råde de som har gårdsbruk som er lite egnet for økologisk drift til ikke å legge om. Det siste er viktig for å redusere antallet som ikke lykkes og må legge tilbake til konvensjonell drift.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at bevilgningen til utviklingstiltak reduseres med 4 mill. kroner for 2012 som overføres dirkekte tilskudd til økologiske produsenter gjennom økte satser for areal- og husdyrtilskudd.

 

Fra St.meld. nr. 19 (1999-2000) kom med mål om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010 er det brukt om lag 0,5 milliarder kroner på utviklingstiltak. Forhandlingsutvalget etterlyser en totalevaluering av effekten av disse midlene i forhold til målsettingene for økologisk landbruk.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere