Bioforsk svarer på kritikk av VIPS

27.11.2009
Hvordan skal en begrense bruken av plantegift i Norge? Oikos har kommet med kritikk av Handlingsplanen om sprøytemiddelbruk og evalueringsrapporten som låg til grunn for denne. Særlig kritiserer Oikos at VIPS ikke ble evaluert, siden det er det tiltaket som får flest millioner årlig.
Bioforsk Plantehelse ved direktør Ellen Merethe Magnus svarer her på kritikken.

Direktør Ellen Merethe Magnus ved Bioforsk Plantehelse på Ås.  Foto Bioforsk.

Forvirring rundt VIPS?

Oikos skriver på sin hjemmeside 5.11.09 (følg linken om du vil lese dette først) at tiltakene under Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk at plantevernmidler 2005-2008 ikke er evaluert og går spesielt hardt ut mot VIPS (Varsling Innen PlanteSjukdommer). Det medfører ikke riktighet at tiltakene under Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk at plantevernmidler 2005-2008 ikke er evaluert. Ved utgangen av planperioden ble det nedsatt et utvalg som evaluerte effekten av tiltakene. Evalueringen er offentliggjort i en åpen rapport og kan lastes ned fra LMD sin hjemmeside.

 

Evalueringsgruppa konkluderte med at tiltak og virkemidler under handlingsplanen ikke var tilstrekkelige til å nå målene som fastsatt i planen. For neste handlingsplanperiode (2009-12) foreslo gruppa økt fokus på kunnskap om rett bruk av plantevernmidler, alternativer til kjemisk bekjemping og integrert plantevern. VIPS er et beslutningsstøttesystem for å bidra til rett bruk av plantevernmidler. Varslene fra VIPS er basert på klimadata og værprognoser, biologiske data, skadeterskler og modeller for utvikling av skadegjørere og vertsplanter. VIPS er  utviklet som et hjelpemiddel for å vurdere behov og rett tidspunkt for sprøyting. Det er et hjelpemiddel for den enkelte produsent eller rådgiver for å gjøre vurderinger og dermed treffe beslutninger. Det er for 2010 avsatt handlingsplanmidler til videre drift av VIPS. Det må tas som et uttrykk for at tjenesten er nyttig og derfor videreføres. Det hevdes fra Oikos at VIPS fører til økt sprøyting. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål om vi ville fått mindre sprøyting dersom produsenter og veiledere ikke hadde tilgang på VIPS og altså ikke kunne basere sine beslutninger på informasjon og modeller som VIPS inneholder.

 

Som Oikos skriver på sin hjemmeside er det korrekt at store ressurser er nedlagt i VIPS og også i Landbruksmeteorologisk tjeneste, som sørger for klimadata til VIPS. Dette kan sees på som at de som har bevilget midler til tiltakene under Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk at plantevernmidler 2005-2008 har tatt klimautfordringen på alvor og vært i forkant. Jeg siterer fra evalueringsrapporten:

 

"En utfordring som det er stor fokus på i landbruket og samfunnet ellers, er klimaendringene vi står overfor. Klimaendringene vil kunne komme til å ha stor betydning for plantevernmiddelbruk i Norge. Mildere vintre betyr større sannsynlighet for spredning av skadegjørere. Høyere temperaturer kan føre til at planteskadegjørere formerer seg raskere, øker i utbredelse og får bedre overlevelsesevne gjennom vinteren. Enkelte skadegjørere som tidligere ikke har vært et problem i Norge, kan bli det. I korndyrkingen ser forskerne økt forekomst av sopp som danner giftstoffer (mykotoksiner), og det forventes at forekomsten av slike giftstoffer vil øke med klimaendringene vi står overfor. Med forventet økt forekomst av skadegjørere er det grunn til å vente at behovet for skadebegrensende tiltak vil øke. Dette kan føre til at det kan bli behov for å bruke plantevernmidler hyppigere og over en lengre periode hvert år. Med økt sprøyting kan vi også risikere at skadegjørere utvikler resistens mot plantevernmidlene raskere. Klimaforhold påvirker også hvordan kjemiske plantevernmidler oppfører seg i jorda, og er viktig for eksempel i sammenheng med nedbrytingshastighet og forurensning av vann. Effektene av de forventa klimaendringene må tas hensyn til i vurderingen av videre målsetninger og tiltak."

 

Det pekes her på betydelig utfordringer knyttet til plantehelse, mattrygghet og fravær av uønskede stoffer i jord og vann. Disse utfordringene tilsier at tiltak for å redusere risiko ved bruk av plantevernmidler må stå høyt på dagsordenen framover. Det omfatter å se på alternative bekjempingsmetoder, blant annet tiltak som også kan brukes i økologisk produksjon. Og det omfatter VIPS.

 

Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

 

Her er link til Bioforsk Platehelse sin hjemmeside

 

 

Amle Gard på Kaupanger i Sogn, produserer prisbelønnet økologisk eplemost.  I fruktdykringen til denne produksjonen blir det ikke nytta kjemiske sprøytemiddel, men det gjøres det i stor grad i norsk konvensjonell fruktdyrking. Amles bilde. 

 

Her er Oikos sitt svar på dette:

I denne saken ser det ut som Bioforsk Plantehelse har misforstått noe av det sentrale innholdet i det
vi har skrevet. Vi har ikke skrevet at Handlingsplanen ikke er evaluert, men at VIPS
ikke har vært gjennom en evaluering. Vi sitter ikke inne med kunnskap om at VIPS har
blitt evaluert, om så har skjedd, ber vi om å få tilsendt rapporten på det og
informasjon om hvilken instans som har gjennomført en slik evaluering. Det er en av
de store svakhetene med evalueringsrapporten som ble laget, før nytt utkast til
Handlingsplan ble fremmet, at det mest kostbare tiltaket i planen, nemlig VIPS, ikke
har blitt skikkelig evaluert. Det er det vi kritiserer.

 

Som kjent jobber vi i Oikos for et miljøvennlig landbruk, som ikke er
basert på bruk av kjemiske sprøytemiddel, fordi vi mener dette er viktig ut fra
helse, miljø og biologisk mangfold.

Vi mener i stedet at det er viktig å bygge et robust landbruk på økologiske
prosesser, vekstskifte, kretsløp. Biologisk mangfold og fruktbar matjord hører til
her.

 

At noen er uenige i disse prinsippene/forutsetningene, også innen miljøer som sitter
på tung faglig kjennskap til hvordan livet i naturen utvikler seg og konsekvenser
giftbruk kan ha på dette, det kjenner vi til. Alle må svare for sin faglige og
etiske integritet.

 

Men det ligger noen viktige prinsipielle spørsmål om hvordan Bioforsk som
institusjon bør forholde seg til giftbruk i matkilder. Det vil vi gjerne komme
tilbake til ved høve. Vi har tidligere påpekt hvor uheldig det er at Bioforsk får
støtte av Yara til forsøk som har med økologisk landbruk å gjøre. Bioforsk har utad
forsvart dette. Bioforsk undergraver på denne måten sin legitimitet på dette
området, og har etter vår kritikk ble framsatt fortsatt med å gjøre det.

 

Vi frykter for at Bioforsk kan gjøre det samme med å motta mye støtte innen
"giftinformasjon", særlig når effekten av disse tiltakene heller ikke ser ut til å
komme i samsvar med målsettingen. Kan en da rettferdiggjøre så mye bruk av midler på
VIPS? Har Bioforsk legitimitet til å uttale seg uavhengig om dette, siden de får så stor støtte innen dette området?

 

Når det gjelder mykotoksiner skriver vi i samme oppslag på Oikos siden:

- /Mye av den kommersielle kornproduksjonen sliter med store giftproblemer i korn på
grunn av mye mykotoksiner som følger av fusarium sopp, som en ikke har klart å
bekjempe tross massiv kjemisk sprøyting.
Undersøkelser viser at dette problemer er langt mindre i økologisk drevne kornåkere,
her holdes fusarium soppen mer i sjakk på grunn av andre naturlig motstandere. -/

 

Dette er et av de største problemene i norsk landbruk i dag. I Magnus sitt innlegg virker
det som Bioforsk sitt svar på dette er at vi må bruke enda mer gift. Hva gjør VIPS
med dette problemet når sprøytemiddelinformasjonen gir motsatt effekt, det blir mer
giftige mykotoksiner i norsk korn og etisk og økonomisk smertefullt for de som skal
prøve å anvende dette kornet.

 

Klimaeffekt med mer nedbør - bekjempes da mykotoksiner utover våte høster med mer
giftbruk? Er det dette det eneste svaret forskningsmiljøet på Bioforsk har å komme
med?

 

Fra Oikos kom vi med et omfattende høringssvar på forslag til Handlingsplan når det gjelder
sprøytemiddel. Noen av våre forslag førte til endringer i endelig plan som kom fra Landbruks og matdepartementet. Planen er fortsatt svært svak.

 

Vi har blitt invitert av direktør Ellen Merethe Magnus til møte med Biofrosk på nyåret for å felles kunne drøfte spørsmålene over, det har vi takket ja til.

 

Vennlig hilsen
Oikos

Reidar Andestad
daglig leder
41 27 16 64 / 23 10 96 45

Annonsører

Samarbeidspartnere