Bygger bro mellom by og land

19.02.2016
– Andelslandbruk er et bevis på at endring er mulig, sier en entusiastisk Marte Guttulsrød i Oikos - Økologisk Norge. Tirsdagsseminaret på Ås denne uka trakk minst 150 deltakere, som fikk del i erfaringer, muligheter og utfordringer ved denne omsetningsformen som nå vokser sterkt.

– Oppmøtet er over all forventning, sier Marte Guttulsrød i Oikos, som jobber sammen med Alexandra Devik i andelslandbruksprosjektet. Oikos er nasjonal koordinator for det uformelle nettverket av andelslandbruk.
Etter åpningen av seminaret ved Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, fortalte hun om situasjonen i Norge i dag; en tredobling siden i fjor, 43 andelslandbruk nasjonalt, og flere er i planleggingsfasen.

Erfaringsutveksling
Kjersti Helgeland er daglig leder for Dysterjordet andelslandbruk, som er et av de som er etablert i fjor. Hennes erfaringer ble supplert av andelshaver Liv Anna Lindmann og barna Maya (6) og Thomas (4).

– Jeg er en ganske gjennomsnittlig person i min generasjon som ikke har mye kunnskap om dyrking og ofte er i en tidsklemme. Det å bli andelshavere for oss har vært et lavterskeltilbud og vi gleder oss til nok en sesong, fortalte småbarnsmoren til den stappfulle salen mens ungene holdt henne stivt i hånden.
– Mest av alt er det ren glede, det er mye man får vite om både dyrking og mennesker når man sitter og luker i et bed, lo Lindmann, som fortsatte; – Barna sosialiseres med andre barn og hjelper til med luking og høsting. Barna får kunnskap om og erfaring med matproduksjon allerede fra de er små. Det er utrolig verdifullt, mener hun.

Supergiga
– Vi trakk opp en supergiga gulrot fra jorden, sa Maya forsiktig med litt hjelp fra moren og gestikulerte med armene for å vise hvor stor den var.

Også andre slapp til, både bønder, organisasjonsrepresentanter og kommunale forvaltere. Vi fikk blant annet høre en dialog mellom gartneren på det nyoppstartede andelslandbruket på Nes og gartneren på Øverland Andelslandbruk, som i år feirer 10-års jubileum. Denne dialogen skapte mye gjenkjennende latter blant publikum, spesielt da hjulhakken til gartneren på Nes ble nevnt. Såkalendere, våronna, innhøsting og barnas bidrag ble diskutert. Også Bydyrkere fortalte om spennende organiseringer av andelslandbruk som involverer skoler, barnehager og funksjonshemmede.

Andelslandbrukseminar 16.2.2016, 4

Minst 150 nysgjerrige mennesker møtte opp for å  høre mer om den populære omsetningsformen andelslandbruk. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Inspirert
Publikum var en god blanding av unge og eldre, som alle hadde ulike motivasjoner til å delta på seminaret.

– Vi er veldig interessert i hele bevegelsen vi ser i dag og skal sjekke ut mulighetene videre, sier et ungt par og veiver med en nykjøpt Håndbok for å starte andelslandbruk. De driver et økologisk småbruk i Øvre Eiker og vil legge om på sikt.

Katarina Søsthagen ønsker å gjøre om miljøgården Søndre Aas Gård i Oslo til en andelsgård. Hun var på seminaret for å samle opp argumenter for å overbevise sjefen.
– Vi har mye jord med stort potensial. I dag har jeg samlet så mange gode argumenter at nå kan sjefen nesten ikke si nei lenger, sier Søsthagen.

– For meg er dette en mulighet til en god sosial integrering, spesielt ettersom jeg er ny her på Ås, fortalte rogalendingen Rannveig Viste, som alt har et år som andelshaver i Dysterjordet bak seg. – Det er i tillegg en genial måte å komme i kontakt med jordbruket på uten å være bonde eller bruke altfor mye tid på det, for tid har vi jo ikke alltid så mye av, sa hun. Viste kommer til å fortsette som andelshaver fremover.

Politikere må engasjere seg
– Tenk om det er mulig å få til en utvikling som både er økologisk, sosial og bærekraftig! Det er ikke alltid enkelt å overbevise politikerne på Stortinget om disse verdiene som blir formidlet her i dag, men dere gir håp, sa Senterparti-politiker Per Olaf Lundteigen som avslutning på seminaret.

Lundteigen er ikke den eneste som mener andelslandbruk representerer en utvikling i riktig retning. Også publikum og foredragsholderne så ut til å dele dette synet.

– Omsetningsformen er ikke en forbigående trend, men en viktig bevegelse som er kommet for å bli. Folk har helt klart blitt mer opptatte av hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert, sier Marte Guttulsrød, som mener det vellykkede seminaret er nok et bevis på dette. Initiativtakerne bak seminaret er enige om at det er på tide at også politikere engasjerer seg i denne populære omsetningsformen.

Andelslandbrukseminar 16.2.2016, 3

Marte Guttulsrød i Oikos – Økologisk Norge, Kjersti Helgeland i Dysterjordet andelslandbruk og Elise Lund fra Vitenparken Campus Ås. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén


Seminaret på Ås ble arrangert av Dysterjordet andelslandbruk, Vitenparken Campus Ås og Oikos – Økologisk Norge og satte søkelys på den raske utviklingen i Norge.

Andelslandbruk oppstod som to separate bevegelser i Japan og Tyskland på 1960-tallet som en reaksjon mot det industrielle landbruket. Omsetningsformen baserer seg på tett dialog mellom bonde og andelshaver. Partene inngår en gjensidig avtale for én sesong av gangen og blir enige om hva som skal dyrkes og hvordan. Avlingen deles mellom andelshaverne, som betaler en avtalt pris for sin andel. Alt blir tydeliggjort gjennom en gjennomsiktig økonomi. De fleste andelslandbruk i Norge er drevet etter økologiske prinsipper, etter ønske fra andelshaverne selv.

Tekst: Emma Gerritsen
Foto: Oikos (øverste bilde) og Knut Werner Lindeberg Alsén (de to større bildene i teksten)

Annonsører

Samarbeidspartnere