Debio er endret og flere endringer kommer

30.03.2011
-Debio er endret på flere områder de siste par årene, fortalte daglig leder Gjermund Stormoen til Debio’s årsmøte tirsdag. -Vi har gått fra arbeid med økologi til arbeid med sertifisering. Vi har gått fra å ha mye oppmerksomhet på forbruker til å ha fokus på produsent, fortalte Stormoen. Etter den massive kritikken som kom mot Debio etter rapporten fra Bioforsk Økologisk og NILF for et par år siden, har Debio modernisert og forenklet sine tjenester for produsentene.

 Bildet viser modell som daglig leder Gjermund Stormoen tirsdag presenterte for Debios Årsmøte.  Foto: Oikos.

 

 

Gjermund Stormoen, Debio, under presentasjonen på årsmøtet.  Foto: Oikos

 

 

Fra å drive inspeksjon til å drive revisjon

-Vi har gått fra å være inspektører til å drive revisjon.  For å mestre dette, har vi i 2010 brukt mye midler på å bygge opp kompetansen hos ansatte, fortsatte Stormoen.  -Vi har også gjennom prosjektet "Økobonden skal lykkes" vært i dialog med en rekke av produsentene for å korrigere forhold produsentene ikke har vært fornøyd med.   Dette prosjektet er kjørt sammen med KSL Matmerk og Norsk Landbruksrådgiving.   Ut fra dette arbeidet, vektlegges det nå at de enkelte gårdsbrukene skal lage sin egen økologiske driftsplan, så er det oppfølgingen av denne planen som skal gjennomgå revisjon.

 

Stor aktivitet

I løpet av 2010 har Debio gjennomført 4000 sertifiseringer, dette er et høyt tall også sammenlignet med våre naboland.  I 2010 kom det til 146 nye økoprodusenter og 192 sluttet. Dermed ble det en netto tilbakegang etter en rekke år med stor vekst i antall økobønder.

 

Oikos roser Debio for fornyelse

-Det er all grunn til å gi ros til Debio og Debio's ansatte for den forandringen de har fått på plass de siste årene, som bidrar til bedre tjenester  til økologiske produsenter, sier Reidar Andestad i Oikos-Økologisk Norge.  Andestad mener også at det var veldig riktig gi Debio-ansatte et kompetanseløft i sertifiseringsarbeidet.  At informasjonsregistreringen nå også i stor grad vil skje over internett tror han vil oppleves som en forenkling for de fleste.

 

Godt frammøte til Debios årsmøte.  Foto: Oikos

 

Nytt sertifiseringsselskap

På årsmøtet til Debio ble det vedtatt at Debio i snarlig fremtid må omorganiseres, hvor sertifiseringsarbeidet skal skilles ut i et datterselskap driftet etter kommersielle prinsipper. I de fleste land har det blitt en deling mellom de som eier et økologi merke og de som står for løpende kontroll og sertifsiering. Under årsmøtet ble det uttrykt bekymring om hvorvidt man i denne usikre overgangsfasen vil miste kompetansen som Debio har, om det ikke kommer en avklaring på nytt selskap ganske snart.   LMD opplyste på møtet at de ikke hadde tatt stilling til hva de mente om framtidig organisering av sertifiseringstjenesten, men avventet det utredningsarbeidet som var på gang.

 

 EU økoloisk logo              

 Logoen til venstre er EUs nye økologiske logo, den vil det om få år være obligatorisk å bruke i Norge som det alt er i EU.  Dette reiser spørsmål om Debio-Ø-merkets framtid.

 

Debio- Ø-merkets framtid

EUs nye økologisk forordning gjøres gjeldene i Norge om ikke så lenge.  I følge Handelsbladet kommer det sannsynligvis en avklaring om dette før sommerferien. Etter en overgangsfase, vil EUs nye økologilogo være obligatorisk å bruke på all økomat som produseres og omsettes i Norge.  Debio's Ø-merke kan fortsatt brukes som en frivillig ordning.

Under årsmøtet til Debio, viste Andestad fra Oikos til at i de fleste EU-land ønsker man å beholde og bruke sine egne øko-matlogoer også etter at EU-merket har blitt obligatorisk, siden det er disse nasjonale merkene forbrukerne kjenner og har tillit til . De fleste EU-land er derfor lite begeistret for EUs nye logo, og verken de eller EU har så langt satt av midler til å markedsføre den nye økologimerket. 

 

-Problemet for Debio er at de så langt ikke har kommersialisert sitt Ø-merke og etablert en ordning med betaling for bruk av merket, i motsetning til hva for eksempel svenskene har med sitt KRAV-merke.  Dermed mangler Debio inntjening til å følge opp merket med markedsføring og andre tiltak rundt merket framover, sier Reidar Andestad.  Denne situasjonen kan riktignok endres om Debio-merket fristilles fra den nye obligatoriske EU-standarden, og dette ble da også vedtatt under årsmøtet til Debio.  Oikos sitt Landsmøte drøftet i helgen organisasjonens holdning til Debio-Ø-merkets framtid.

 

 

Årsmøtet i Debio vedtak om Debio-Ø-merkets framtid

Bruken av Ø-merket skal over tid betinges av at brukerne av merket tilfredsstiller ulike tilleggskrav til EU-forordningen.  Tileggskravene må utvikles i tett samarbeid med brukerne av merket, men det er ønskelig at kravene om mulig knyttes til andre eksisterende europeiske merkeordninger for økologi, for eksempel KRAV sitt regelverk.

Det skal betales avgift for bruk av merket.  Så lange merket fungerer som offisielt norsk økologimerke er avgiften frivillig.  Avgiften bestemmes av styret ut fra vurdert markedsverdi for merket.

 

Sertifiseringsselskap tar tid

Gjermund Stormoen hadde ingen enkel forklaring på hvorfor arbeidet med opprettelsen av et eget sertifiseringsselskap har gått senere enn beregnet på forrige årsmøte. Henrik Solbu fra KSL Matmerk fortalte også at det har vært en positiv prosess mellom dem og Debio på å drøfte dette, men at saken var komplisert og dermed krevde noe tid til utredning og avklaring.

 

svanemerket 

Miljømerket Svanen på mat?

 -Er Debio den eneste av miljø- og økologiorganisasjonene i Norden som går inn for at Svanen skal begynne å sertifisere og merke matvarer, spurte Marte R. Ulltveit-Moe fra Naturvernforbundet.  Gjermund Stormoen viste til at han hadde en god dialog med Miljømerket Svanen og så fordeler med at Svanen gikk inn på matsiden, ettersom Svanen har  bredere kriterier enn de som ligger inne i økologimerkingen i dag. Reidar Andestad fra Oikos viste til et kontaktmøte mellom Svanen og nordiske miljø- og økologiorganisasjoner for noen måneder siden, der de fleste av organisasjonene var kritiske til hva Svanens eventuelle inntog på matmerkingen ville ha av betydning, og at minstekravet ved et slikt eventuelt inntog må være krav om 100% økologisk råvarebruk. -Svanen har ikke kommet med et slikt løfte, så langt har de kun sagt at krav om økologiske råvarer vil variere fra matprodukt til matprodukt, fortsatte Andestad.

 

Stormoen fortalte også at i det nordiske samarbeidet om Svanen var det første gang i historien at ikke alle land ble enige om et nytt arbeidsområde.  Danskene avviste forslaget om å Svanemerke brød og bakervarer, men de andre nordiske landene laget et flertallsvedtak om å likevel gjøre dette.

 

Stormoen fortalte videre at han i dialog med Svanen har krevd at råvarene til Svane-godkjente matprodukter bør være 100 % økologiske.  På årsmøtet kom det fram at styret i Debio ikke har behandlet denne saken.  Det får de derimot mulighet til nå, da årsmøtet vedtok et oversendelsesforslag til styret på dette punktet.

 

Rest-Debio  = Kjerne Debio

Alle revisorer er tenkt inn i det nye sertifiseringsselskapet. Debio sitter i dag med en god egenkapital.  Det meste av disse midlene er planlagt tatt med inn i det nye sertifiseringsselskapet, men 1 million vil bli øremerket til arbeidet med det som mange kaller rest-Debio  -  den delen av Debio som skal følge opp delen av formålsparagrafen som heter å fremme økologi. Debio har begynt å kalle dette for kjerne-Debio. Styreleder i Oikos -  Økologisk Norge  Jakob Bjerkem kom på møtet med invitasjon til Debio om samtaler vedrørende framtidig arbeid for å "fremme" den økologiske tanken i Norge.  Det er et tankekors at vi nå når kontroll/revisjonsdelen skilles ut - kan få to organisasjoner som har omtrent det samme formålet - Oikos økologisk Norge og Debio


Hva sier det nordiske miljømerket Svanen om merking av mat?

 

Lite begeistring for Svanens planer om miljømerking av brød, Oikos oppsummering fra felles møte.

 

Ren Mats oppsumering av møte om Svanen og deres planer om Svane-merking av mat.

Annonsører

Samarbeidspartnere