Det meste av artsmangfoldet tapt på 100 år

24.11.2011
En ny rapport av Fridtjof Nansen Institute (FNI) ved seniorforsker Regine Andersen gjør opp status for forvaltningen av plantemangfoldet i det norske jordbruket med utgangspunkt i bønders rettigheter. Studien dokumenterer at det aller meste av sortsmangfoldet vi hadde for 100 år siden er gått tapt. En rekke tiltak er imidlertid satt inn for å ta vare på og stimulere til bruk av sortsmangfoldet som er igjen, særlig gjennom støtte til enkeltprosjekter og initiativer.

Bildet viser et soyafelt i USA

 

Seniorforsker Regine Andersen ved FNI har vurdert utviklingen artsmangfoldet og Norges rolle i denne sammenheng.  Foto: FNI


"Den viktigste barrieren mot dette arbeidet er forskriftene om godkjenning av plantesorter og omsetting av såvare, ettersom de begrenser bøndenes muligheter til å omsette såvare seg imellom og setter grenser for hva slags plantesorter som kan tillates på markedet," forklarer forfatter og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Regine Andersen, men legger til: "Norske myndigheter har likevel strukket seg langt for å tøye det ennå strengere EU- regelverket på dette området, som Norge er underlagt."

 

Andersen forteller at mye vil avhenge av hvordan regelverket blir praktisert framover. Tradisjonskunnskap knyttet til sortsmangfoldet forsvinner raskt, til tross for enkelte tiltak for å ta vare på denne kunnskapen. Her mangler det en samlet strategi som kan målrette innsatsen i forhold til utfordringene.

 

Studien viser hvordan de økonomiske incentivstrukturene i landbruket ikke virker motiverende for arbeid med plantemangfold blant bønder, og at slik virksomhet så langt er basert på ren idealisme. Langsiktige og forutsigbare tilskuddsordninger vil være et vesentlig supplement til prosjektstøtte.

 

"Jeg har funnet at mulighetene for deltakelse i beslutninger for bønder er relativt omfattende i Norge, men vårt medlemskap i EØS begrenser den reelle innflytelsen, da EUs regler i praksis overstyrer de norske meningene som kommer til uttrykk gjennom høringer," forklarer Andersen.

 

Rapporten konkluderer med at alt i alt har Norge oppnådd en god del i arbeidet for å ta vare på sortsmangfoldet i jordbruket og sikre bønders rettigheter, men mye gjenstår. Forutsetningene for framgang på dette området synes imidlertid gode, da myndighetene fronter temaet som viktig, et institusjonelt apparat er på plass for å ta seg av området, Norge er et rikt land og det finnes mange ildsjeler som er engasjert i dette arbeidet.

 

Anbefalingene i rapporten peker på tiltak som vil kunne bringe Norge et godt stykke videre, og kanskje bli "best i verden når det gjelder å ta vare på genressurser".

 

Les mer på FNI sin hjemmeside, hvor du også kan laste ned rapporten

 

Annonsører

Samarbeidspartnere