Diskusjonen går om økologisk landbruk og klima

10.05.2011
Arne Grønlund i Bioforsk Jord og Miljø mener at økologisk landbruk gir økte klimagassutslipp. Jon Magne Holten i Oikos - Økologisk Norge, hevder at økologisk landbruk gir minst miljøpåvirkning. Dette er en oppfølger etter debatten som ble startet i Teknisk Ukeblad i påska.

En rekke fordeler med økologisk landbruk kan dokumenteres, sier forskere ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Egge gård i Lier dyrker økologisk epler og pærer og er et av vel 2800 økologiske gårdsbruk i Norge. Gården har også en konvensjonell produksjon av blant annet jordbær. Foto: Egge gård.


Økologisk mat gir større klimagassutslipp - 10. mai 2011

Av Arne Grønlund, Bioforsk Jord og Miljø


Jon Magne Holten gir tilsvar på min artikkel om at økologisk landbruk ikke er løsningen. Han henviser også til uttalelser som jeg har kommet med i en personlig mail til han, og gjør små endringer i teksten som gir innholdet en annen mening enn det som er min. På denne måten kan ikke leserne kontrollere hva som er mine uttalelser og hva som er Holtens fortolkninger eller omskrivninger. Jeg vil derfor benytte muligheten for å redegjøre nærmere for klimagassutslipp fra ulike produksjonsformer i landbruket.

Ved grasdyrking gir økologisk drift ganske sikkert lavere utslipp per arealenhet. Når utslippene skal angis per produsert enhet mat, må en ta hensyn til at melkeytelsen per ku er lavere ved økologisk drift, slik at en større andel av fôret går til vedlikehold. Ifølge husdyrforskere fører dette til høyere metanutslipp per liter melk ved økologisk drift.


Ved åkerdyrking er det mer tvilsomt om økologisk drift gir lavere utslipp per arealenhet. Dette skyldes behov for mer jordarbeiding og bruk av organisk gjødsel (bl. a. grønngjødsel) som kan føre til frigjøring av næringsstoffer utenom vekstsesongen og større lystgassutslipp enn ved bruk av mineralgjødsel, selv om tar hensyn til utslippene ved gjødselproduksjonen. Avlingsnedgangen etter omlegging til økologisk drift er også større ved åkerdyrking, slik at utslippene per produsert enhet mat i noen tilfeller kan være større enn ved konvensjonell drift. Likevel blir det som regel konkludert med at økologisk og konvensjonell drift gir omtrent like stor utslipp per produsert enhet mat.


Beregning av miljøbelastning per arealenhet kan være relevant for erosjon og utvasking av næringsstoffer og plantevernmidler, som indikator på belastningen på et vassdrag. Men for globale miljøproblemer, som f. eks. klimagasser, er slike beregninger av mindre interesse. Målet må være å produsere den maten vi trenger med minst mulig totale klimagassutslipp. Utslipp per produsert enhet mat er derfor en bedre indikator.


Holten skriver også at økologisk jord har 20-30 % høyere karboninnhold til tross for lavere avlinger. Dette må i tilfelle skyldes høyere opprinnelig karboninnhold og større andel eng ved økologisk drift. Et relativt høyt karboninnhold er viktig for å lykkes med økologisk produksjon. I et temaark utgitt av Bioforsk Økologisk står det at moldholdig leirjord er best egnet til økologisk korndyrking når en ikke har tilgang på husdyrgjødsel, mens moldfattig jord, skarp sandjord og kald jord gir dårlige vekstbetingelser. Ifølge en svensk forsker foregår all økologisk gulrotdyrking i Sverige på myrjord, hvor utslippene av CO2 og lystgass kan være omlag 50 ganger større enn den utslippsreduksjonen en oppnår ved ikke å bruke fabrikkprodusert nitrogengjødsel.

Dyrking av gras er det sikreste tiltaket for å øke eller bevare karboninnholdet i jord, men beregninger gjort av Bioforsk viser at karbonbindingen er ikke er stor nok til å kompensere for utslippene av metan og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel når graset skal fordøyes av drøvtyggere. Forskning ved Bioforsk og en ny analyse av de velkjente DOK-forsøkene i Sveits tyder på at det ikke bindes mer karbon i jord ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift så lenge man dyrker de samme vekstene. Med andre ord: Høyere karboninnhold i økologisk jord betyr ikke mindre klimagassutslipp.


Ved sammenligninger av klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell matproduksjon har det ikke vært vanlig å ta hensyn til arealbehovet. Så lenge økologisk drift kan betraktes som en liten nisjeproduksjon, som også kan være en strategi for å unngå overproduksjon, vil det ikke føre til behov for større jordbruksareal. Regjeringens målsetting om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2020 vil innebære at mellom 20 og 25 % av arealet må drives økologisk. En slik omlegging vil gi en total avlingsreduksjon på ca 10 %. Det er ikke gitt noen politiske signaler om at kjøttforbruket i Norge bør reduseres. Økt behov for nydyrking er derfor en uunngåelig konsekvens av økt økologisk dyrking dersom matproduksjonen skal øke eller opprettholdes.


De totale klimagassutslippene fra landbruket i Norge er i størrelsesorden 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, som tilsvarer ca 0,5 tonn per dekar i gjennomsnitt. Hvis vi må nydyrke mer jord, vil det enten føre til redusert karbonbinding i skog, eller økte klimagassutslipp som følge av drenering av myr. Redusert karbonbingen i skog kan anslås til ca 0,5 tonn CO2 per dekar nydyrket jord, altså omtrent like mye som de direkte utslippene fra jordbruksproduksjonen. Hvis det må nydyrkes myr, vil de ekstra utslippene være mellom 2 og 3 tonn CO2-ekvivalenter per dekar.


Konkusjonen må bli at selv om det ikke kan påvises forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat i direkte utslipp, vil de indirekte utslippene som følge av økt arealbehov være så stor at det ikke kan være tvil om at økologisk mat gir større klimagassutslipp.

 

Økologisk intensivering i stedet for innkjøpte innsatsfaktorer - 5. mai 2011

Av Jon Magne Holten, Oikos - Økologisk Norge

 

Oikos setter pris på at Arne Grønlund nyanserer sine uttalelser om økologisk landbruk og miljø og åpner opp for å et videre perspektiv. Grønlund medgir at utslippene til luft og vann er lavere per arealenhet, i alle fall når det gjelder grasareal (mao. hvor drøvtyggere er inkludert drifta), men mener at dette ikke er så sikkert når det gjelder økologisk kornareal. Når det gjelder økologisk korndyrking så er det viktig å skille mellom der denne skjer i et godt vekstskifte med gras (og husdyr), og der den økologiske korndyrkinga skjer uten husdyr. Økologisk korndyrking i et allsidig vekstskifte med kløvergras (og drøvtyggere) har høyere og mer stabile avlinger enn husdyrløs økologisk korndyrking.

 

Koble husdyr- og planteproduksjon
Det har alltid vært et mål i økologisk landbruk å koble plante- og husdyrproduksjon for å få et mest mulig effektivt næringskretsløp og utnytte kløverens evne til nitrogenfiksering, selv om dette ikke alltid har vært mulig i praksis pga. landbruksstrukturen i Norge med et sterkt geografisk skille mellom husdyr- og kornområder. Grønlund har rett i at avlingene i økologisk husdyrløs korndyrking i snitt er lave, men dette skyldes som sagt den norske kanaliseringspolitikken og ikke den økologiske driftsformen som sådan. Bruk av grønngjødsling i husdyrløs økologisk korndyrking er krevende og risikoen for tap av nitrogen til luft og vann kan være stor, sammenlignet med korn i et omløp med gras og husdyr. Mer forskning trengs her for å optimalisere et slikt husdyrløst økologisk system som i utgangspunktet er suboptimalt.

 

Karbonbinding i jord
Når det er sagt vil en aldri i økologisk landbruk nå toppavlingene som en kan oppnå i konvensjonelt landbruk, og særlig ikke i korndyrkinga. Men høyest mulig avlinger har heller aldri vært et mål i økologisk landbruk fordi en også tar hensyn til ressursbruk, jordfruktbarhet og miljø. Pga. lavere avlinger vil klimagassutslippene fra økologisk drift målt per kg produkt være lik og noen ganger trolig lavere i økologisk enn konvensjonell drift. Det som en skal merke seg er at så langt har en ikke tatt med gode beregninger av karbonbinding i jord i totalregnskapet for klimagassutslipp. Undersøkelser viser at økologisk jord har 20-30 prosent høyere karboninnhold i jord trass i noe lavere avlinger.

Miljøeffektene av landbruket omfatter mer enn bare klimagassutslipp. En må også regne med biologisk mangfold, jordliv, jorderosjon, næringstap til vann og vassdrag, og bruk av ikke-fornybare ressurser (fosfor og energi). Her viser forskning at økologisk landbruk kommer positivt ut. Det er viktig å åpne for å vurdere et slikt bredt perspektiv i diskusjonen om bærekraftig matproduksjon. Jeg vil også utfordre Grønlund til å redegjøre for hva slags forskning han viser til. Utslipp / miljøeffekter må selvsagt regnes både per kg produkt og per arealenhet. Begge er viktige, og det er også klart forbedringspotensial innenfor økologisk landbruk.

 

Økologisk intensivering
Økologisk landbruk går som konsept inn for ei økologisk/biologisk intensivering i stedet for den konvensjonelle intensiveringa med innkjøpte innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler (og mer energi). Denne økologiske tilnærminga krever mye større grad av kunnskap og organisasjonsgrad per arealenhet. Dvs. ei intensivering av de nyttige funksjonene til økosystemtjenestene som inkluderer biologisk mangfold, jordfruktbarhet og likevekt (homeostase), selvregulerende mekanismer, og kretsløp. Det impliserer også mer bruk av arbeidskraft av høg kvalitet. Dette konseptet er hentet fra IFOAMs Technology Platform 'Organics'. Med andre ord en helt annen måte å tenke og handle på enn i konvensjonelt landbruk.

 

Bærekraft mer enn klimagassutslipp
Grønlund tar også opp indirekte utslipp fra landbruket som hevdes kommer av behov for større areal pga. økologisk landbruk. Denne problemstillinga er i beste fall hypotetisk. Det gir ikke mening å se på utslipp fra og arealbruk i landbruket isolert sett, siden en i utviklinga mot et bærekraftig landbruk må ta et bredt perspektiv som også inkluderer distribusjon, bearbeiding og forbruk av mat. Kjøttforbruket i Norge er stigende og økninga i kjøttforbruket skjer på kraftfôrkrevende produksjoner som kylling og svin. I økende grad er dette fôret importert (som f.eks. soya fra Brasil). Denne importen skjer samtidig med at norske grasarealer (et naturgitt norsk ressurs) blir brukt i mindre og mindre grad (fordi det er "ineffektivt"). I tillegg har vi tap av mat i hele verdikjeden fra åker til mage (på lager, i bearbeiding, i supermarkedene og hos forbruker). Dette tapet ble av UNEP i rapporten The Environmental Food Crisis estimert til 30-50 % globalt. Trolig har fokuset på høg avkastning og billig mat gjort at mat har fått en lav verdi, og dermed bidratt til det store tapet av mat. Alle disse faktorene må tas med i analysen av et bærekraftig matproduksjonssystem, og ikke en hypotetisk utledning om behovet for økte arealer ved økologisk drift.

 

Matsikkerhet - mer enn produsert mengde mat
Faktum er at vi har 25 prosent mer mat i verden enn behovet målt i kalorier, etter at tap er fraregnet. Samtidig er i dag ca 1 milliard mennesker underernærte. I det globale matsikkerhetsspørsmålet blir derfor et ensidig fokus på produsert mengde en dårlig strategi. Professor Olivier de Schutter som er FNs spesialrapportør for retten til mat uttalte nylig at "For mye oppmerksomhet har blitt rettet mot å ha løse misforholdet mellom tilbud og etterspørsel på det internasjonale markedet - som om global sult var resultatet av en fysisk mangel på et aggregert nivå. Samtidig som altfor lite oppmerksomhet i sammenligning har blitt rettet både til maktubalansene i matsystemene og forsømmelsen med å støtte småbønders evne til å fø seg selv, sine familier og lokalsamfunn."

 

Svømmer over av nitrogen
Til slutt må det nevnes at forskergruppa til Johan Rockström ved Stockholm Resilience Centre uttaler at mengden av reaktivt nitrogen i atmosfæren må reduseres til 25 % av dagens nivå for å være bærekraftig. Bruken av syntetisk nitrogengjødsel er en av hovedårsaken til den enorme økningen av dette reaktive nitrogenet siden starten av den grønne revolusjon på 60-tallet. Økologisk landbruk tilbyr en annen måte å tenke og drive landbruk på som baserer seg på en kunnskapsintensiv økologisk intensivering i stedet for (dyre) innkjøpte innsatsmidler.

 

Økologisk landbruk er ikke løsningen - 2. mai 2011

Av Arne Grønlund, Bioforsk Jord og Miljø


ØKODEBATTEN: I et innlegg i Agropub 27.4.2011 (les innlegget under) referer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad til et intervju med meg i Teknisk ukeblad. Jeg har aldri sagt at sammenligninger av matkvalitet er entydige i disfavør av økologisk landbruk, men referert til hovedkonklusjonene fra undersøkelsene, som er i samsvar med oppfatningen til norske mateksperter og - myndigheter, nemlig at det er like trygt å spise konvensjonell mat som økologisk mat.

Innlegget til Hansen og Serikstad inneholder en del andre utsagn om avlingsnivå og miljøvirkninger som det kan settes spørsmålstegn ved:


Dyktige økologisk gårdbrukere har et avlingsnivå på høyde med de konvensjonelle?

I konvensjonell korndyrking er gjennomsnittsavlingen i underkant av 400 kg per dekar. Variasjonen mellom bruk er stor, fra mindre enn 200 til mer enn 700 kg per dekar. En kan forvente at økologiske avlinger viser det samme variasjonsmønster og at de høyeste avlingene ligger på nivå med gjennomsnittet av de konvensjonelle. Men det er helt urealistisk at økologiske avlinger i gjennomsnitt noen gang kan bli like høye som de konvensjonelle.


En rekanalisering av jordbruket med flytting av husdyr til korndyrkingsområdene vil ikke føre til økte metanutslipp?

Det er riktig at enkelte distrikter har for stor husdyrtetthet og at metanutslipp fra husdyr er uavhengig av hvor dyrene befinner seg. Men det er fullt mulig å flytte husdyr fra områder med stor dyretetthet til områder med liten dyretetthet hvor det ikke kan dyrkes korn. En tilbakeføring av drøvtyggere til kornområdene vil nødvendigvis føre til mindre kornproduksjon. Selv om korn normalt gir færre fôrenheter per dekar enn gras, vil det likevel gi mer mat på grunn av bedre utnyttelse av fôret, spesielt når kornet blir brukt til produksjon av svin og kylling. Når matproduksjonen går ned, vil klimagassutslippene per enhet mat øke.


Andre faktorer har større betydning for matsikkerheten enn om det drives økologisk?

Det er riktig at et høyt kjøttforbruk, kasting av mat og nedbygging av dyrket jord i dag er en større trussel mot matsikkerheten. Men en kan ikke forsvare ineffektiv og arealkrevende økologisk produksjon med at andre faktorer har større betydning. Det er heller ingen grunn til å tro at økt økologisk produksjon skulle redusere omfanget av disse faktorene. Det er tvert imot enkelte som hevder at det kastes mer økologisk mat på grunn av dårligere holdbarhet. Uavhengig av miljøsynder begått i andre sektorer, må landbruket ha fokus på å produsere trygg mat som forbrukerne trenger og etterspør, på en bærekraftig måte og med dyrkingsmetoder som gir minst mulig negative miljøvirkninger per produsert enhet mat.


Konsumenter av økologisk mat er opptatt av global matforsyning og har derfor en diett som har et lavere innhold av kjøtt enn vanlig norsk kosthold?

De miljømessige fordelene med økologisk produksjon er først og fremst knyttet til husdyrdrift basert på grasproduksjon, mens problemene, miljøulempene og avlingsreduksjonen er størst ved produksjon av korn og vegetabilsk mat.


Det arbeides med metoder for å redusere tapene fra grønngjødsling?

Den mest effektive måten å redusere nitrogentapet og lystgassutslippet fra grønngjødsling er å stoppe den praksisen fullstendig, og i stedet bruke mineralsk nitrogengjødsel. En av de nye metodene med grønngjødsel som utprøves er å høste avlingen, omdanne den til biogass og bruke bioresten til gjødsel. Miljøeffekten ville blitt enda større hvis man brukte metanen fra biogassen til å produsere mineralsk nitrogengjødsel gjennom Haber-Borsch metoden, i stedet for å bruke den til biodrivstoff eller oppvarming.


Økologiske landbruksmetoder har vist seg å øke avlingene i en rekke U-land?

Den avlingsøkningen som er oppnådd i U-land skyldes innføring av gode agronomiske metoder, som har vært kjent hos oss i mer enn 100 år, og ikke de spesielle økologiske metodene hvor fravær av mineralgjødsel er en av grunnpillarene. En må dessuten være oppmerksom på at en avlingsøkning som følge av vekstskifte og nitrogenfikserende vekster vil føre til økt planteopptak og fjerning av andre plantenæringsstoffer fra jorda. Dersom ikke bortføringen av næringsstoffer blir kompensert ved bruk av gjødsel, kan avlingsøkningen som følge av "økologiske metoder" bli kortvarig. Behovet for mineralgjødsel er generelt større i U-land en hos oss på grunn av lavere næringsinnhold i jord, mindre tilgang på husdyrgjødsel, lavere næringsinnhold i husdyrgjødsel, mindre mengder matavfall og manglende infrastruktur for avløpsslam.


Økologisk landbruk er viktig for utvikling av alt landbruk?

I en offisiell uttalelse til Landbruks- og matdepartementet mener Bioforsk sentralt at økologisk landbruk ikke kan ha noen spydspissfunksjon for å gjøre det øvrige landbruket mer bærekraftig og miljøvennlig. Til det er regelverket for konservativt. I praksis har det vist seg at det har vært det konvensjonelle jordbruket som har vært pådriver for å ta i bruk ny miljøvennlig teknologi som presisjonsjordbruk og biogassproduksjon av husdyrgjødsel. Det økologiske landbruket har vært svært skeptisk til bruk av avfallsbasert gjødsel som kjøttbeinmel og biorest fra biogass, og har ennå ikke akseptert avløpsslam som gjødsel.

Jeg tviler ikke på intensjonene og idealismen til økobevegelsen. Problemet for det økologiske landbruket er et regelverk som er til hinder for en effektiv, bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon. 


For ca 10 år siden var overproduksjon et stort problem i jordbruket i en rekke industrialiserte land. Det var planer om å redusere produksjonen i Norge for å gi plass til økt import, som en del av tilpasningen til WTO. Samtidig var det et ønske å opprettholde jordbruksarealet, bl. a. av hensyn til kulturlandskapet. Under disse forutsetningene var det flere av oss som mente at økologisk drift på ca 10 % av jordbruksarealet var en fornuftig strategi, så lenge produksjonen skjedde ved gode anerkjente agronomiske metoder og det var etterspørsel etter produktene. I dag er situasjonen annerledes. Vi har behov for å øke matproduksjonen som følge av befolkningsvekst, endret kosthold i nyrike land som India og Kina, og mulige klimaendringer som kan redusere mulighetene for jordbruksproduksjon i tropiske områder. Når vi også skal redusere utslippene av klimagasser og bevare uberørt natur, bør vi begrense nydyrking av skog og myrområder.


Det er ingen uenighet om at det konvensjonelle landbruket har store utfordringer, spesielt når det gjelder bruk av gjødsel og plantevernmidler. Men det finnes ikke noe internasjonalt regelverk som er til hinder for at norske landbruks- og miljømyndigheter kan sette strengere krav til en jevnere fordeling av husdyrgjødsel og en mer balansert gjødsling. Det er derfor min overbevisning at økologisk landbruk ikke er løsningen for en bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon.

 

Økologisk landbruk, viktig for utvikling av alt landbruk - 27. april 2011

Av Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Teknisk Ukeblad påstår i en artikkel publisert 20. april i år at økologisk mat er ren bløff. I følge Teknisk Ukeblad hevder Arne Grønlund at folk blir lurt til å tro at økologisk matproduksjon er bedre enn mat som er dyrket konvensjonelt, og at dette er en ren bløff og skyldes manglende kunnskap om miljøvirkningene og kvaliteten på økologisk dyrket mat.

Dette stemmer ikke med virkeligheten. Det stemmer at det er gjort en del studier for å sammenligne matkvalitet og helseeffekter av økologisk mat. Men når det påstås at konklusjonene er entydige i disfavør av økologisk landbruk er det ikke i samsvar med virkeligheten. Det er utarbeidet flere sammenstillinger av ulike forskningsprosjekter hvor økologisk og ikke-økologisk produkter sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderte med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

 

Litteraturstudie

Et litteraturstudium utført ved det danske landbruksuniversitetet konkluderte blant annet med at kunnskap om økologiske produkters sunnhetsmessige egenskaper er begrenset, men at økologiske planteprodukter har høyere tørrstoffinnhold, noe høyere C-vitamininnhold og lavere innhold av nitrat. På grunn av færre tilsettingsstoffer mener de øko-varer kan medvirke til lavere forekomst av matvareintoleranse. (Jensen et al. 2001). I en stor mor/barn-studie i Nederland fant man at i en gruppe med 2-åringer som spiste økologiske meieriprodukter var det 36 % mindre tilfeller av eksem enn i en gruppe som spiste vanlige meieriprodukter.

 

Helseeffekt for dyra?

Velimirov et al. (2010) konkluderer med at det trengs mer forskning, etter en gjennomgang av ulike fôringsforsøk. De fant at de fleste forsøkene viste positive helseeffekter på de økologiske dyra i forhold til de konvensjonelle.

 

Nyttig forskjell for folks helse?

En fransk gjennomgang av 300 referanser, med hovedfokus på sammenlignende studier fra 1980 og fram til 2002, ble gjort for å vurdere matkvalitet og matsikkerhet for økologiske produkter (AFSSA 2003). Resultatene stadfester konklusjonene fra tilsvarende undersøkelser gjort tidligere: Flere negative påstander om dårlig matsikkerhet mht økologisk mat ble ikke stadfestet, mens det var flere interessante resultater mht. helsefremmende innhold i de økologiske produktene. Resultatene viste en tendens til høyere tørrstoffinnhold, jern og magnesium i økologiske grønnsaker, høyere innhold av fenoler og flavonoler i økologisk frukt og grønnsaker og mindre total fettmengde og mer flerumetta fettsyrer i økologisk kylling, sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle produkter.

 

Antioksidanter

I 2009 publiserte Food Standards Agency en litteraturstudie om helseeffekter (Dangour et al 2009) som konkluderte med at de ikke hadde funnet bevis for helsefordeler med økologisk mat, ut fra tilgjengelig litteratur. I ettertid kom det imidlertid sterk kritikk av metodikken som ble valgt og utvalget av undersøkelser som ble gjort. Rapporten kom dessuten for tidlig til at viktige undersøkelser ble tatt med, blant annet fra det store EU-prosjektet QualityLowInputFood, som fant viktige forskjeller på økologisk og konvensjonelt dyrka produkter, i favør av de økologiske. Ikke minst gjaldt dette innhold av antioksidanter (Leifert 2009). Samme år kom det også en tilsvarende studie, utarbeidet på grunnlag av rapporten fra AFSSA, det franske Mattilsynet, i 2003, og seinere publiserte studier. Konklusjonen her var at økologiske produkter hadde bedre ernæringsmessig kvalitet enn konvensjonelle på en rekke områder (Lairon 2009).

 

Her på berget 

Det er gjort få sammenlikninger i Norge. Norske forsøk har vist at det er forskjell i fettsyresammensetningen i økologisk melk, sammenliknet med konvensjonelt melk. Dette skyldes blant annet mer beite og større kløverandel i grovfôret på de økologiske gårdene som var med i forsøket (Adler et al 2011). Mykotoksininnholdet i norsk korn dyrket konvensjonelt har økt de siste årene. I 2009 uttalte Felleskjøpet at de ikke hadde slike problemer med de samme soppgiftene i korn som var dyrket økologisk.  

 

Dyrkingsmåten er bare en av mange faktorer som påvirker produktkvaliteten. Vi trenger mer forskning på hvordan vi kan forbedre produktkvaliteten gjennom dyrkingsmetoden.

 --

Dette er utdrag av en lengre artikkel hos Agropub.no, les hele saken på Agropub med kildehenvisninger.  Overskriftene er laget av Oikos.

 

Her kan du lese artikkelen i Teknisk Ukeblad 20.04.2011 som har fått forskere ved Bioforsk Økologisk til å gripe pennen. Her er kommentaren fra Jon Magne Holten i Oikos 28.04.2011 til den samme artikkelen: "- Økologisk mat har lavere utslipp".

 

Annonsører

Samarbeidspartnere