Dyrevelferd i økologisk landbruk

24.09.2014
– Det er viktigere å utfordre våre egne holdninger og sperrer, fremfor å se begrensninger i regelverket. For det er lønnsomt å investere i god dyrevelferd, sa Geirmund Øglend, nestleder i Oikos.

Dyrevelferd i økologisk husdyrhold var tema på Bygdø Kongsgård tirsdag 23.september. Rundt 50 deltakere, hvorav 30 bønder, diskuterte status og hvor veien skal gå videre. -Skal økologisk landbruk utvikle seg trenger vi gårdbrukere som ikke aksepterer etablerte sannheter og som våger å gå egne veier, fortsatte  Øglend i sin innledning.

Må vise forskjellene
Seminaret viste ulik praksis blant økologiske husdyrbønder. En del er spydspisser og har utviklet drifta og husdyrholdet langt utover det økoregelverket krever. Mens det kunne være noe uenighet om kravene i regelverket var forsamlingen enig i at økolandbruket ikke hadde vært gode nok til å vise hvor stor forskjell det er mellom økologisk og konvensjonell drift. Økologisk landbruk legger bedre til rette for naturlig adferd, spesielt når det gjelder forholdet ku og kalv, mer plass og kravet om at kyr skal på beite hele beitesesongen.


Ku og kalv Leverandørseminar om dyrevelferd, økouka 2014, Kongsgården, Jon Magne Holten
I konvensjonell melkeproduksjon blir ku og kalv adskilt umiddelbart etter fødsel. I økologisk drift er kravet at kalven skal die kua minimum tre dager. Noen økobønder lar ku og kalv få lengre tid sammen. – Første gang jeg lot ei ku få tilgang til kalven og lot henne få anledning til å være mor, opplevde jeg ei takknemlig ku. Da bestemte jeg meg for å la ku og kalv gå sammen i to måneder, sa Hans Arild Grøndahl fra Grøndalen gård i Akershus.

Bildet: Julie Føske Johnsen presenterte resultatet fra ku-kalv-prosjektet

Dristige veivisere
Vi fikk også høre om økologisk frilandsgris og historien bak en av de første økologiske fjørfeprodusentene i landet. Etter å ha lyttet til erfaringene fra forskjellig økobønder forstår man at den økologiske matproduksjonen vi har her til lands er et resultat av en håndfull dristige entreprenører som har våget å la være å lytte til gode råd, og som heller har gått egne veier. Takket være disse har vi nå en liten, men solid kjerne av gode økobønder som alle har mål av seg til å bli enda bedre.

Om 20 år ler vi
- For 20 år siden syntes jeg at min far, ja det norske landbruket, hadde god dyrevelferd. Med dagens kunnskap kan jeg ikke annet enn å gremmes over hvordan de drev den gangen. Jeg blir ikke overrasket om de om 20 år ler av hvordan jeg driver i dag, og rister vantro på hodet, avsluttet økomelkebonde Einar Kiserud.


Må videreutvikles
Med det oppsummerte han en holdning blant deltakeren på seminaret: Alle var innstilt på å tilegne seg ytterligere kunnskap for å forbedre eget husdyrhold – for de var samstemte i at den økologiske driftsformen må videreutvikles.

Annonsører

Samarbeidspartnere