En gjennomgang av året 2012

07.01.2013
Økoåret 2012 oppsummert - hovedtema og trender.

I mange år har den økologiske sektoren hatt oppmerksomheten rettet mot store verdensomgripende tema som genmanipulering, patentering og sprøytemiddelrester. Dyrevelferd og kasting av mat var andre viktige tema på dagsorden i 2012. Diskusjonen om bærekraft og verdier har også fortsatt. EUs politikk er full av overraskelser, enten det er tillegg til EUs økologiregelverk, forbud mot testing av kosmetikk på dyr, merking av nanomaterialer eller det planlagte duft-direktivet som kan bli en hodepine for mange i bransjen. På den andre siden har økobevegelsen gode svar på store utfordringer som klimaendring og trender som vegetarianisme. En framtredende egenskap ved økosektoren er dessuten at den fortsatt har innovasjonskraft og skapertrang.

 

Genmanipulering er et verdensomspennende problem, og over alt møter det motstand. Ny motstand skapes for å utfordre genindustriens dominans, for eksempel Monsanto, i tillegg til motstanden som er i India og Europa, Sør-, Mellom- og Nord-Amerika. Ikke desto mindre øker bruken av genmanipulerte såfrø. Disse GM-plantene, sammen med de tilhørende sprøytemidlene, er en fare for mennesker og dyr, og for miljøet. Særlig birøkt har blitt hardt skadelidende. Biedøden som skjer i stor skala som en konsekvens av sprøytemidler, og GMO-kontaminering av honning, var tema som ble diskuterte på den Internasjonale økologiske birøkt-konferansen i Mexico. På slutten av den fem dager lange konferansen, appellerte de om lag 500 deltakerne til myndighetene om at mangfoldet i landbruket og birøkt ikke må bli satt på spill ved å tillate genmanipulerte planter. Det kommer heldigvis en stråle av håp fra Sør-Amerika: i Peru har parlamentet (nesten enstemmig) vedtatt et moratorium (midlertidig forbud) mot genmanipulering.

 

I 2012 var USA godt på vei mot å få merking av mat som inneholdt GM-ingredienser. I mer enn et år har et stort spenn av initiativ arbeidet mot dette målet. I California utløste 800 000 underskrifter en folkeavstemming, og med avstemming den 6. november bare noen uker unna, så det lyst ut for forkjemperne av merking. Ekspertene var overbevist om at en lov om merking i California ville ha ringvirkning over hele USA. I de siste ukene før avstemminga brukte en allianse fra GMO-industrien 40 millioner US dollar på en mediekampanje for å snu strømmen, og de oppnådde det de ønsket. GMO-motstanderne tapte med sin ”Vi har rett til å vite”-kampanje. Folk anlegger stadig sak, og de prøver å trosse GMO-industrien med boikotter og egen merking. For øyeblikket kan forbrukerne kun stole USDAs økologiske logo og produktmerking fra initativ mot GMO.

 

En skikkelig furore ble forårsaket av en undersøkelse utført av franske forskere ledet av Gilles-Eric Séralini. Studien som hadde fôret rotter med den genmodifiserte maisen NK603 produsert av Monsanto, viste indikasjoner på kreft. EFSA (European Food Safety Authority) kritiserte studien for metodsvaketheter og ser ikke behov for en ny undersøkelse av maisen. EFSA er imidlertid i skuddlinja for å ha ei ukritisk holdning til studier fra GMO-industrien, selv om de i noen tilfeller ikke oppfylte kriteriene satt av OECD, og for å ha ei kritisk holdning til uavhengige studier.

 

Helserisikoene knyttet til sprøytemiddelet glyfosat, som nå finnes overalt på kloden, blir tolerert av myndighetene. Ulike nye studier viser hvor hurtig bruken av denne risikable giften utvikler seg, og at rester akkumuleres i matvarer og i menneskekroppen. Dette bredspektra ugrasmiddelet (patentert av Monsanto) har ei lang liste av bieffekter som spenner fra å skade celler i mennesker og dyr, forstyrre hormonproduksjon til mistanke om at det er kreftframkallende.

 

Flere og flere går ut i gatene for å kreve et landbruk som er bærekraftig, sosialt, småskala og mat som er sunn, og for å protestere mot overgrepene fra landbruksindustrien, dyreplageri, genmodifisering og kasting av mat. I januar 2012 ble massedemonstrasjonen ”Vi har fått nok” holdt for andre gang i Berlin med 23 000 deltakere. I sommer endte the European Good Food March opp i Brüssel. I januar 2013 vil det bli en ny demonstrasjon i Berlin. Spredt gjennom året har mange initiativ, forbrukermyndigheter og organisasjoner som Greenpeace, Peta og Attac dratt oppmerksomheten mot uheldige forhold, og bedt folk delta i kampanjer. Industrilandbruk, dyrevern og kasting av mat var store tema i media og offentlig ordskifte i 2012.


Meta-studien til University of Stanford var gjenstand for detaljert analyse – selv om den bare omhandlet noen få sider. Etter å ha evaluert over 300 internasjonale studier, var en av konklusjonene fra studien at økologiske produkter ikke er sunnere enn de konvensjonelle. Uheldigvis utelot debatten atter en gang mange sider av økologisk landbruk og det økologiske markedet – som for eksempel økt bærekraft gjennom varsom bruk av ressurser.

 

I EU fortsetter miljødiskusjonen rundt den felles landbrukspolitikken (Common Agriculture Policy – CAP). Dessverre er det vanskelig å se noen resultater som kan bidra til å forme framtida for økologisk landbruk. Kanskje kan den nye kommisjonæren João Onofre (Portugal) som i juli 2012 tok over etter Jean-Francois Hulot som sjef for seksjon for økologisk landbruk i EU-kommisjonen, få fart i fastkjørte diskusjoner. Arbeidet til EUs ulike myndigheter og deres forslag er en konstant kilde til overraskelser. Mange lover er fornuftige, som for eksempel et definitivt forbud mot testing av kosmetikk på dyr eller merking av nanomaterialer, mens andre, som det planlagte duft-direktivet, ser ut til å bli et mareritt for bransjen.

 

Eksempler på viktige trender i 2012 som også har virkning på helsekost-bransjen, var bærekraft og den økende forbrukerbevisstheten rundt redusert kjøttforbruk. Et langtidsforsøk ved Harvard University avslører at daglig kjøttspising utgjør ei belastning for kroppen og øker risikoen for dårligere helse og kan redusere livslengden.


Bærekraft er et vidt begrep, som har blitt moderne. Enhver bedrift som er opptatt av å bedre sitt omdømme, fokuserer på bærekraft, eller i det minste snakker de om det. I sin bærekraftsoversikt, har det tyske BNN Herstellung und Handel laget over 120 indikatorer for å definere dette vage begrepet og lage et sammenligningsgrunnlag. Resultatet for 2011 var transparens. Om lag halvparten av foredlingsbedriftene og grossistene organisert i BNN har kommet godt ut av bærekraftssjekken. I 2012 har enda flere BNN-bedrifter deltatt. Suscon-konferansen i slutten av november i Bonn viste at vi fremdeles har en lang vei å gå før en kan enes i bærekraftsdiskusjonen om en felles politikk, en slags grunnleggende prinsipper. Konferansen var en anledning med alle grønnsjatteringer, fra ren grønnvasking til seriøs bærekraft.

 

Men helsekost- og økobransjen er mangfoldig og variert. La oss se framover mot et spennende 2013!

 

Forfatter: Karin Heinze, organic-market.info. Oversettelse: Jon Magne Holten

Annonsører

Samarbeidspartnere