En øko-nestor er gått bort

06.06.2014
I dag er det begravelse for Sigmund Kvaløy Setreng (79). Økofilosofiens far blir han kalt, og han har vært en sentral inspirasjonskilde for mange i den økologiske landbruksbevegelsen. Han var æresmedlem i Oikos - Økologisk Norge.

Økologisk landbruk og lokal produksjon er nødvendig for at samspillet mellom menneske og natur ikke skal ødelegge for oss og kommende slekter. Sigmund mente nok det, og en lang rekke andre ting jeg ikke har oversikt over.

Men særlig var tankene Sigmund hadde om menneske og natur, og menneskets evne til å improvisere, viktige ingredienser for foredragsholderen, bonden og filosofen. I tillegg må meningsfylt arbeid og ressurser inn i rekken av mannens linker til økolandbruket.

Sigmund var en sentral inspirator for utviklinga av den økologiske landbruksbevegelsen i Norge. Fysisk arbeid og arbeidsteknikker må taes vare på, mente Sigmund og lærte unge trøndere hesjing og potetdyrking under kurs på slektsgården Sætreng i Budalen.

Helhetlig

Sigmund vokste opp i Lom i Gudbrandsdalen og brukte hele sitt voksne liv til å prøve å bli en generalist. Et engasjert og helt menneske i stedet for en spesialist. Han ønsket alltid å ha en bred faglig innsikt. Men i tillegg til å ha kunnskap innen ulike akademiske fag, ville han også ha praktisk erfaring. Dette fortalte han som først ble utdannet som flymekaniker til forskningsmagasinet Gemini.

Sigmunds radikale og reflekterte kritikk av det moderne forbrukssamfunnet har i usedvanlig stor grad vært inspirerende og intellektuelt befruktende innen den akademiske verden og i store deler av miljøbevegelsen.

Feiring

Det var med skrekkblandet fryd jeg hadde den ære å overbringe Sigmund diplomet som æresmedlem av Oikos i 2004. Dette skjedde på Kvilhaugen gård i Trondheim. Formelig "alle" i Norge som driver med naturvern, filosofi, medier, jazz og annet åndsliv var til stede for å feire den gode mannens 70-årsdag. Utnevnelsen kom overraskende på ham, og han kvitterte med "Dette diplomet skal jeg henge over senga mi." Overrekkelsen skjedde halv ett om natta fordi talene fra familie, venner og organisasjoner tok akkurat hele kvelden. Det sier litt om hvilken status Sigmund hadde.

Én blå mandelpotet var blant ingrediensene i hovedretten på festmiddagen. Sigmund opplyste at de var selvdyrket hjemme på gården i Budalen i Sør-Trøndelag, og at han hadde fått tak i poteten i Sør-Amerika.

Samtaler

Etter Oikos sitt landsmøte på Stjørdal i 2005, fikk jeg sitte på med Sigmund til Trondheim. Han ville kjøre den gamle veien utenom de lange tunnelene fordi det var så mye mer fin natur å ser der. Helt sant, i stedet for inni svarte fjellet med alle lastebilene. Omkrokene likte jeg også fordi det ga oss mer tid til å snakke sammen. Om behovet for Oikos. Lett filosoferende om forståelsen av behovet for å få folk til å skjønne mer om koblingen mellom forbruk og produksjon. Mellom mat og landbruk!

Sigmund hadde tydeligvis flere ting å tenke på under bilturen vår. Derfor var jeg litt usikker på om han hadde sett det røde lyset i krysset vi nærmet oss.

- Det er rødt lys, sa jeg og fikk kontant beskjed om at han visste det. Så lo vi litt begge to. Nettopp reflekterte samtaler er blant alt hva mannen som var født i Trondheim i 1934 vil bli husket for, lenge.

Hva bilturer angår så kjørte forresten Sigmund, Johan Galtung og Arne Næss til et møte i lag. De kjørte helt til India for å delta på et seminar om Gandhi.

Sigmund snakket også mye om Himalaya og buddhistisk filosofi, etter utallige reiser til Nepal og Bhutan. Der møtte han blant andre fjellbønder som ga både lærdom og inspirasjon.

Ressursvett

Matjord er en glemt ressurs for de fleste som holder hus i Nord-Europa.

Flesteparten bare kjører på butikken og kjøper mat, uten å huske selvfølgeligheter som hvor maten kommer fra. Sigmunds foredrag om nedbygging av matjord var derfor skremmende viktig. Han fikk oss til å skjønne at hver en kvadratmeter matjord som blir borte egentlig er en krise. Vi lærte at dette er enkel matematikk. Global vekst i befolkningen, endringer i klima og eksempelvis mindre fisk i havet. Nedbygging av matjord er som å sage av greina vi sitter på!

Sigmund tok i 1969 initiativet til dannelsen av Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm). I 1970 var han en av lederne for Mardøla-aksjonen og har siden deltatt i flere frittstående miljøvernorganisasjoner. I 1999 ble han statsstipendiat ved NTNU i Trondheim.

"Verdenssamfunnet må utvikles på en annen måte" går det an å tolke ut fra hva Sigmund så vidtrekkende sa oss. Han bidro til mang en forståelse av hva økosystemet og menneskene egentlig trenger av bærekraftige løsninger.

En pioner i ordets rette forstand har gått bort. Vi vil prøve å ta med oss hva han sa videre.

Annonsører

Samarbeidspartnere