Enda en grunn til å dyrke mat økologisk: mer nedbør vil øke nitrogenavsetningen

29.12.2010
Mengden nitrogen som avsettes langs norskekysten forventes å øke dramatisk de neste 50 til 100 årene. Resultatet kan bli forsuring, overgjødsling og gjengroing, skriver Lars R. Hole ved Cicero, senter for klimaforskning. – Tar vi dette med i betraktningen av hvordan landbruket bør utvikle seg, er det ikke tvil om at økologisk landbruk blir viktigere og viktigere, sier fagsjef landbruk i Oikos, Jon Magne Holten.

Økologisk speltåker fra Aschjem gård, Ås i Akershus. Foto: Oikos, Kersti Mathiassen.

Negative effekter av kunstgjødselbruk - stor miljøgevinst ved økologisk dyrking

Kunstgjødsel står for mellom 40-60 % av energiforbruket i konvensjonelt landbruk i følge Bioforsk Økologisk. Lars R. Hole skriver også at bruken av kunstgjødsel har skyggesider:
Det er bare en liten del av nitrogenet i kunstgjødsel som faktisk kommer til nytte som mat. I vegetabilske matvarer blir 14 prosent av tilført nitrogen tilgjengelig som næring når vi høster og spiser matplantene. Resten av nitrogenet vil gå tapt, og det vil forurense luft, vann og jord i form av forsuring og overgjødsling. Kjøtt fra vanlig industrilandbruk inneholder bare 4 prosent av det tilførte nitrogenet. Det ligger altså en stor miljøgevinst i å redusere kjøttforbruket eller å gå over til økologisk mat dyrket fram uten kunstgjødsel.

Tradisjonelt jordbruk er basert på et tilnærmet lukket nitrogenkretsløp der husdyrgjødsel er den eneste nitrogenkilden i tillegg til eventuelle belgplanter som kan fiksere nitrogen fra atmosfæren naturlig, fortsetter Hole. - Økologisk landbruk bygger på og forbedrer de tradisjonelle metodene med en vitenskapelig tilnærming, forklarer Holten i Oikos.

 

Økt biobrennstoff- og matproduksjon gir mer utslipp

Vi er blitt oss bevisst at vår inngripen i den naturlige karbonomsetningen bidrar til økt konsentrasjon av karbondioksid og metan i atmosfæren. Effektene av vår påvirkning på nitrogenomsetningen er atskillig mindre omtalt, skriver Hole. Vår påvirkning er sterkt økende som følge av økt matproduksjon og nå sterk satsing på produksjon av biobrennstoff verden over. Lystgass (N2O) som er et resultat av intensivert landbruk, er en svært potent drivhusgass, faktisk 300 ganger kraftigere enn CO2 - og vil bare øke i mengde etter hvert som landbruket intensiveres, ifølge Hole.

 

Nitrogenavsetning i Norge og artsmangfold

En negativ effekt av nitrogenutslippene er endret artsmangfold og gjengroing. Nitrogen i forskjellige former transporteres over lange avstander og avsettes til jordoverflaten sammen med nedbør, eller som direkte avsetning av gass og partikler. På det nedbørrike Vestlandet er våtavsetningen dominerende, med opp til 80 til 90 prosent av den totale avsetningen, mens tørravsetningen dominerer i tørre områder som Finnmark og indre del av Østlandet. Nær én kilo nitrogen avsettes årlig per dekar på Vestlandet, noe som har en betydelig gjødslingseffekt. Den botaniske artssammensetningen vil påvirkes av dette, og vi ser nå tendenser til framvekst av nitrogenkjære planter som gressarter på bekostning av mindre nitrogenkjære planter som moser.


Store endringer forventet langs norskekysten

Forskning finansiert i prosjektet «Effect of climate change on flux of N and C: air-land-freshwater-marine links (CLUE)» viser at med de forventede økende nedbørsmengdene langs norskekysten de neste 50 til 100 år, vil nitrogenavsetningen øke med 30-40 prosent dersom de menneskeskapte utslippene av nitrogen holdes konstant (Hole, 2010). I det øvrige Nordvest-Europa vil det være små endringer eller en svak nedgang fordi nedbør- og vindmønsteret endres og mye nitrogen vaskes ut ved norskekysten.

 


Les hele artikkelen hos Cicero

 

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere