Er norsk landbruk bærekraftig?

17.03.2011
Midt oppi de globale utfordringene bor vi i det rike oljelandet Norge. Vi har nok penger til å importere både mat og innsatsmidler til landbruket. På energibasis importerer vi ca. 50 % av maten vi spiser og 50 % av kraftfôret til husdyra fra utlandet. Fôrimporten beslaglegger 2,5 millioner daa matjord i andre land. Importert soya dyrkes ofte med kjemiske sprøytemidler som ikke er tillatt i Norge. Produksjonen trenger store mengder av den, i verdenssammenheng, begrensede ressursen vann. Samtidig har vi i Norge et ubrukt potensiale på ca. 1 mrd. fôrenheter i utmarka, skriver forsker Sissel Hansen og rådgiver Grete Lene Serikstad ved Bioforsk Økologisk på nettsiden Agropub.

 Økonomisk press

Lønnsnivået i Norge er høyt og landbruket klarer ikke å konkurrere med lønningene ellers i samfunnet. Mange gårdbrukere sliter med en stor gjeldsbyrde og et stort arbeidspress. De driver ofte et mye større areal enn før, og mange har leiejord spredd rundt i bygda. Dette gjør det vanskeligere å utnytte egne ressurser, samtidig som bruken av innsatsfaktorer utenfra øker. Tiltak som landskapsskjøtsel blir basert på idealisme. 

 

Klimapåvirkning

Det er antatt at klimaendringer i liten grad vil påvirke naturgrunnlaget for landbruk i Norge. Kanskje det blir noe varmere, villere og våtere, men det er forventet små endringer i forhold til andre steder i verden. Mye utmark, store ubebodde områder og lite dyrka mark fører til at presset på natur, grunnvann og vassdrag blir mindre i Norge enn i mange andre land.

 

Kritisk når det gjelder vann

Vannforekomster i jordbruksområder har imidlertid ofte dårlig vannkvalitet også her. Vannkvaliteten er nedsatt på grunn av erosjon, næringsstoff- og pesticidavrenning. I norske vannprøver tatt i jordbruksområder i tidsrommet 1995-2008 ble det påvist 49 ulike pesticider. De fant pesticidrester, eller deres viktigste metabolitt, i 76 % av prøvene fra bekker og elver. I 12 % av prøvene var det konsentrasjoner av disse stoffene over MF (indeks for miljøfarlighet). I årene 1997-2007 ble det påvist 20 ulike pesticider i 100 av totalt 160 prøver av drikkevannsbrønner. 45 % av funnene overskred grensen for hva som er tillatt i drikkevann. Statens arbeidsmiljøinstitutt har påvist en klar sammenheng mellom bruk av visse kjemiske sprøytemidler og forekomsten av en del kreftformer hos barn på gardsbruk hvor slike midler ble brukt, i data fra 1952 til 1991.

 

Stort nitrogenoverskudd en trussel? 

I løpet av de siste hundre årene har menneskelig aktivitet økt mengden nitrogen som hvert år blir biologisk tilgjengelig, til om lag det dobbelte. Mengden nitrogen og fosfor som tilføres norske gårder gjennom kraftfôr og gjødsel er betydelig større enn mengden som fjernes i solgte produkter. Norsk landbruk har et årlig overskudd av nitrogen på 12 - 13 kg per daa, størst er dette overskuddet i husdyrområdene . En beregning basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler fra 2007 viste et gjennomsnittlig nitrogenoverskudd på melkeproduksjonsbruk i husdyrdistrikt på rundt 17 kg nitrogen per daa og år .

 

Teksten over er et utdrag av en artikkel om bærekraftig landbruk som er publisert på Agropub.no  Overskriftene er laget av Reidar Andestad, Oikos. 

 

Her kommer du til hele artikkelen

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere