Får ikke betalt ekstra for kvalitetsfrukt

30.01.2012
Dette eplet er større, ser finere ut og smaker bedre, sa Jon Berle under sin bildepresentasjon på Norske Fruktdager i Hardanger i helgen, men vi får ikke bedre betalt for dem, sa han. Produsentbetalingen er den samme som for mindre epler med svakere smaksopplevelse.
Her følger rapport fra fruktdyrkerenes toppmøte Ulvik.

Bildet viser et økologisk Discovery eple, det gir vanligvis 25 % høyere pris for produsent og er ikke eplet Jon Berle viste til.

 

Ensidig vekt på volum

- Flere personer i det norske fruktmiljøet bekrefter at en i norsk fruktdyrking få betalt for volum og ikke for ekstra kvalitets- sorter. Dette vil lett svekke interessen for å satse på å fremme kvaliteter i fruktdyrkingen, sier Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norges som var med på samlingen. Selv om alle vil ha opp volumet i norsk epleproduksjonen, bør en økonomisk premiere de som kommer med ekstra gode produkter, legger han til.

 

Kongelig humring

Samling ble åpnet av fylkesmann Lars Sponheim som har bidratt sterkt til å gjøre hjemmekommunen Ulvik kjent. Han hilste fra kongen han hadde vært sammen med på NM på Voss, og fortalte at hans Majesten hadde humret over at det skulle være fruktdager i Hardange i januar.

 

Nina Heiberg er Fou leder ved Gartnerhallen

Jobber systematisk med forbedringer

Norsk fruktnæring sliter med å produsere mer og det er et omfattende arbeid i gang med dyrkingsmetoder og uttesting av nye eplesorter. Flere gav på møtet råd om at en primært bør  vektlegge å gjøre en god jobb på de eplesortene som i dag dyrkes mest av og som også blir solgt bra. 


Norsk fruktdyrking har tatt noen store grep fortalte blant annet Nina Heiberg fra Gartnerhallen. Det er det behov for siden plantearealet har gått ned med 24 % de siste 10 årene i Norge, fortalt hun. Arealet er nå på knapt 15 000 daa.

 

Felles fruktlagre er fornyet for 65 millioner i 2010-11 og kjøling er bedret, arbeidet er bedret blant annet med bistand av rådgivere fra Sør Tyrol. Tiltakene fører til at norske epler vil ha bedre kvalitet. Videre har beskjæring av planter blitt vesentlig endret de siste årene, takket være overføring av erfaring fra andre land. Det satses mer på mindre tre med tettere plassering og  som normalt gir mer avling per areal. Noen viste til at sortering ved levering av frukt er vanlig i Tyrol og flere steder og burde ha vært gjennomført også i Norge.


Stein Harald Hjeltnes har høstet internasjonal pris og oppmerksomhet for den norsk utvikla pæresorten Carina og rettigheter leies nå av andre land.  Han håper det settes i gang en større produksjon i Norge.  Foto: Oikos

 

Celina, internasjonal topp-pære fra Norge

Denne pæresorten som er utviklet på Leikanger har fått stor internasjonal status og kåret til nest beste pæresort i i Tyskland i 2011, fortalte Stein Harald Hjeltnes. Det ligger mange års ivrig og tålmodig forskning bak. -Men vi savner produsenter som vil satse på dette, sa han. Det må nemlig produseres er bra volum om det skal komme ut på markedet med tyngde og som vil gjør den økonomisk interessant. Riktig nok er Terje Larsen i gang med 250 trær, men det trengs mye mer for å skape volum i ny pæredyrking. Pæredyrkingen har en ikke lykkes særlig med i Norge de siste årene, men kanskje kommer det nå en mulighet. Det er også utviklet en sort Karine som han anbefaler brukt i økologisk produksjon, så kan en la de ligge framme i butikk uten å være pakket i 4 eller 6 pakning.

 

Oppskrift på større omsetning

Mer oppskåret frukt bør være tilgengelig flere plasser, var en av oppskriftene som kom for å øke omsetningen.

 

Forsker Nina Trandem viser til at rognebærmøll kan bekjempes med bruk av rapsolje med grønnsåpe

 

Sponset av Bayer, snakket om bruk av rapsolje som plantevernmiddel

Arrangementet var sponset av kjemigiganten Bayer som prydet programmet og som delte ut informasjon til alle deltakere. Men en hyggelig lunsj med Bayers representant avklarte at de kun har to ansatte i Norge og de var heller ikke på fulltid. Men her gjør jo Felleskjøpet og andre salgsjobben mot kundene.

 

Forsker Nina Trandem holdt et overbevisende foredrag om bruk av olje i plantevernarbeidet. Hun viste til at 2 % rapsolje og litt grønnsåpe er en rimelig og effektiv måte å bekjempe rognebærmøll og andre midd. Det er mangel på kjemiske plantevernmiddel i fruktdyrkingen, fortalt hun. Olje er er interessant også fordi den gir fysisk virknings mekanisme som er resistensknyttet. Produktene er relativt miljø og helsevennlig. Hun konkluderte med at vegitabilske oljer kan gi betydelig effekt mot midd i alle stadier, bladlusegg og rognebærmøll. Tilsetting av annet aktivt stoff er vanlig mot større skadedyr.

 

Lovlig eller ulovlig med giftfri sprøyting?

I Sverge er fysisk aktive middel unntatt fra plantevernmiddelloven og har derfor flere proffmidler tillatt som Rapted. I økologisk landbruk må en sikre seg at en bruker norsk rapsolje slik at en er sikkert på at det ikke er gmo-stoffer i oljen. Trandem kom også med den overraskende informasjonen om at formelt er det ikke hjemlet i plantevernbestemmelser i Norge at en kan bruke rapsolje og grønnsåpe. Men siden dette er godkjent for økologisk produksjon, som er strengere enn konvensjonell, blir det praktisert at dette er lovlig konvensjonell dyrking.  Så får vi se hvor lang tid det tar at de alternative plantevernmidlene kommer inn på aktuelle lister. Oljen er billig ved innkjøp og uten spesielle avgifter, sa Nina Trandem fra Bioforsk på Apelsvoll til en lydhør forsamling.

 

Statssekretær Harald Butterdahl er fruktdyrker og blir møtt av store forventninger i fruktmiljøet.  Foto: LMD

Fruktbar statssekretær?

Statssekretær Harald Oskar Buttedahl orienterte om Landbruksmeldingen og fruktdyrking. Han er selv fruktdyrke. Han innledet med å fortelle at meldingen var ferdig da han begynte, men han fikk fjernet et Grammy Smith eplet som var inntegnet på forsiden, og erstattet det med et eple som kunne vært dyrket i Norge. Han presenterte flere tiltak for å utvikle fruktnæringen som LM nå vurderte. Han fikk raskt tillit i forsamlingen og skapte også forventinger til hva LMD vil komme med på  fruktsektoren framover. Mer effektiv bruk av støttemidler gjennom jordbruksoppgjøret er en av tingene han vil grave seg ned i. Han viste også til regjeringens ambisjoner på økologi området og at dette også skal følges opp innen fruktnæringen. Han viste til rollen foregangsfylkene Sogn og Fjordane og Hordaland har fått i denne forbindelse. -Kanskje norsk fruktnæring vil får en oppsving framover initiert av Landsbruksdepartementet med ny kompetanse på feltet, ble det sagt i gangene på hotellet i Ulvik.

 

Cider fra Hardanger.  Foto: Oikos

De kjente matspesialistene og matmagasinene - var de på Fruktdagene i Hardanger?

I denne forsamlingen av produsenter, forskere, rådgivere og andre innen fruktnæringen, kan en vandre rundt som på en vinmesse og drøfte inngående kvaliteter ved eple og plommesorter, krysninger, pollenering og beskjæring og smaksvarianter. Her er fruktkultur med stort engasjement. Fruktdyrking er krevende, planter produseres flere år før de skal gi frukt. Det er mange forhold som spiller inn på produksjonen, men det er også mange med mange års erfaring ogmed  mye kompetanse.

 

Nei,  de var ikke synlig til stede i Ulvik disse matspesialistene og matmagasinene, men når fruktblomsting og høsting kommer i Hardanger, Telemark, Lier og Sogn tar de seg nok gjerne en tur. Men da har gjerne ikke produsenten samme ro til å fortelle de gode historiene og om den daglig kampen for god og større fruktproduksjon.  Uten disse produsentene blir Norge uten egen fruktavling, fruktsmak og fruktkultur. Men i Hardanger var alle enige om å samarbeide for å skape mer og bedre frukt.

 

 

Denne rapporten fra Norske Fruktdager i Ulvik i Hardanger er laget av Reidar Andestad. Har du tilbakemeldinger så send de til reidar@oikos.no Neste tilsvarende arrangement er om to år! Vi kommer med flere oppslag fra arrangementet

 

 

Annonsører

Samarbeidspartnere