Forbrukerombudet støtter krav om merking av egg fra burhøns

23.04.2010
Både Dyrevernalliansen og Oikos har fremmet krav om merking av egg som kommer fra burhøns, slik det er krav om dette i EU. Forbrukeromudet støtter nå en slik merking.
- Oikos - Økologisk Norge mener en slik støtte er viktig for at norske myndigheter skal innføre krav om slik merking. En merking av egg fra burhøns vil føre til at forbrukerne i langt større grad vil velge egg fra økologiske eller frittgående høner, dermed bilr det færre høner i bur og dyrevelferden bedres, sier Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge.
Mattilsynet informerer om at EUs markedsregelverk ikke er en del av EØS-avtalen og derfor ikke gjelder i Norge. Dette slår ikke organisasjonene seg til ro med.

Forbrukerombudet støtter kravet om merking av egg fra burhøns, slik at forbrukerne skal vite hva de kjøper. Det er ikke krav om slik merking i Norge i dag, men EU har det.  Foto:Dyrevernalliansen.

 

Høner i bur, skal vi bry oss om det?

 

EU bedre på eggmerking enn Norge

Det er ny utvikling i saken om burhønsegg. Oikos - Økologisk Norge - har fått svar på brev til Mattilsynet om merkekravene til egg i EU gjelder i Norge.  Mattilsynet svarer at EUs markedsregelverk som bl.a. stiller krav til merking av egg, ikke er en del av EØS-avtalen.   -Dette beklager Oikos - Økologisk Norge, og på dette området fremstår derfor Norge med dårligere dyrevelferdsoppfølging enn EU. Dette fordi en merking vil føre til at mange forbrukere vil velge bort burhønsegg og dermed blir det færre høner innesperret i bur i Norge. Oikos - Økologisk Norge vil nå ta opp saken med norske myndigheter, sier Reidar Andestad. Når EU klarer å regulere det store eggmarkedet i Europa for å fremme bedre dyrevelferd, er det merkelig at Norge ikke gir sin tilsutning til dette.

 
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon støtter Dyrevernallinansen og Oikos' forslag om å merke egg fra burhøns. Foto: Forbrukerombudet.

Forbrukerombudet støtter kravet om å merke kartonger med egg fra burhøns

En positiv nyhet i saken er at Forbrukerombudet støtter forslaget om merking av egg som kommer fra burhøns.  Dyrevernalliansen har laget intervju med han som er offentliggjort fredag. -Dette er viktig og bør få myndighetene til å innføre krav om merking på eggkartongene om egg kommer fra burhøns, sier Reidar Andestad.

 Se videointervjuet på Dyrevernalliansens side.

 

 

 

Kjøper du egg fra Økologiske Norgården er du garantert at de kommer fra høner som både går fritt inne og som er sikret tilgang til utearealer, hvor de kan hakke og skraep i bakken på høners vis.  Foto: Norgården. 

Rema 1000 skaper eggerøre i Norsk Fjørfelag

Rema 1000 har ennå ikke gått ut på sin hjemmeside og bekreftet at de vil kutte ut egg fra burhøns. Norsk Fjørfelag derimot, bekrefter på sin hjemmeside at Rema 1000 har presentert dette for produsentene.  De har også laget en lederartikkel der David Koht-Norbye advarer mot dette.

En del produsenter har de siste årene investert i anlegg som tilfredsstiller kravene til nye bur, nå kan dette vise seg å ha vært en feilinvestering.  Dersom Rema 1000 står fast på å avvise egg fra burhøns fra 2012, regner Oikos med at de andre kjedene som Coop, Norgesgruppen og ICA snart vil følge etter. Det vil være utrolig overraskende om Rema 1000 over tid kan flagge at de er den kjeden som vektlegger dyrevern mest i Norge, sier Reidar Andestad.  I Sveits og Østerrike er det ikke lov å omsette egg fra burhøns. 

 

Solegg og merking

De som følger med vet at det som kalles solegg, oftest kommer fra høner som er i bur, og som derfor aldri får sett eller opplevd solen.  Det riktige navnet hadde således vært skyggeegg.  Høner får tilført fôr som gir skarpere plommefarge, det er grunnen til at disse eggene markedsføres med dette feilaktige navnet. Forbrukerombudet har foreløpig ikke grepet inn i dette villedende markedsføringsaspektet. Derimot har en i Norge begynt å produsere solegg fra noen besetninger som er frittgående inne (kun økologiske høner slipper ut i Norge), disse eggene merkes med solegg fra frittgående høner. I Danmark bruker en ikke betegnelsen frittgående høner på andre høner enn de som går fritt både inne og ute, så også her finnes det forskjeller i Norden.

 

Er ikke alle problemer løst med nye bestemmer i 2012?

Fra 2012 stilles det strengere krav til høner i bur.  Burene skal gi plass til vagle og sandbad og blir dermed høyere. Fortsatt blir burene så små at hønene ikke kan slå ut og flakse med vingene og de kan altså ikke spasere fritt rundt.  Derfor mener både Dyrevernalliansen og Oikos - Økologisk Norge at de nye burene er dyremishandling, selv om de er bedre enn de gamle.

 

Les mer hos Dyrevernalliansen her

 

Les Oikos' merknader til saken tidligere

 

Les oppslag hos Norsk Fjørfe. 

 

Hva skriver Matportalen om velferd for høner.

 

 

 

Hele svaret fra Mattilsynet finner du her

EU sitt markedsregelverk er ikke tatt inn i EØS-avtalen. I markedsregelverket for

egg finnes blant annet "Kommisjonens forordning EF nr. 589/2008 av 23. juni 2008 om

gjennomførelsesbestemmelser til rådets forordning EF nr. 1234/2007 for så vidt angår

handelsnormer for egg". Her reguleres kravet til merking av produksjonsmetode i art

12 punkt 2 jf. vedlegg I. Del A, der produktet skal merkes med en av

produksjonsmetodene: egg fra frittgående høner ute, egg fra frittgående høner inne,

egg fra burhøns. Med bakgrunn i at dette ikke er en del av EØS-avtalen og at kravet

ikke er tatt inn i nasjonalt regelverk, kan Mattilsynet ikke stille krav om merking

av produksjonsmetode. Dersom eggpakkeriet likevel ønsker å selge egg merket "egg fra

frittgående høner", følger Mattilsynet opp merkingen av produktet med tilsyn om

hvordan eggpakkeriet sikrer at eggene kommer fra frittgående anlegg. Annet ville

vært villedende merking. (Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking av

næringsmidler § 5).

 

I vårt regelverk: "Forskrift den 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og

kalkun § 28" vil det bli forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur etter 1.

januar 2012. Det er fortsatt tillatt å ha verpehøner i innredde bur.

 

§ 28. Krav til tradisjonelle bur

       Hver enkelt burrekke skal være merket med mål på burrommene (høyde, dybde,

bredde og cm2 golvflate), helling på golvet i burene, fabrikasjonsår og

produsentnavn.

 

       Burrekkene skal ikke ha flere enn 3 etasjer. Avstanden mellom golvnivå og

laveste punkt i nederste burrom skal være minst 25 cm. Det skal ikke være

flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.

 

       Det skal ikke være flere enn 3 dyr i hvert bur.

 

       Bur for ett dyr (enkeltbur) skal ha minst 1.050 cm2 golvflate og for flere

dyr minst 700 cm2 golvflate pr. dyr. Burene skal være minst 42 cm høye, minst

35 cm dype (målt fra frontgitter) og ikke ha flere enn to tette sider.

 

       Netting og annet materiale i bur skal være av hensiktsmessig utforming og

kvalitet. Dersom det brukes netting i golv, skal tykkelsen på tråden være

minst 2 mm. Golvet skal ikke helle mer enn 12% (6,8°).

 

       Bur for flere dyr skal være dimensjonert og innrettet slik at alle dyra kan

ete samtidig. Troplassen pr. dyr skal være minst 15 cm.

 

       Vanningsanlegg skal være dimensjonert og innrettet slik at dyra til enhver

tid er sikret friskt vann i tilstrekkelig mengde. Drikkestedene skal være

plassert slik at dyra får naturlig drikkestilling. Dersom det brukes

drikkenipler eller -kopper, skal dyra ha adgang til minst to drikkesteder,

også i enkeltbur. Det skal være lett å kontrollere at niplene/koppene virker.

Dersom det brukes vannrenne, skal denne ha samme lengde som fôrtroa.

 

       Det er forbudt å bruke bevegelige fôr- og/eller vanningstro («

kafeteria-system »).

 

       Fra 1. januar 2003 skal det være klosliper i burene. Fra samme dato er det

ikke lenger tillatt å ta i bruk nye tradisjonelle bur. Fra 1. januar 2012 er

det forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur.

§ 29. Krav til innredede bur

      

 

Verpehøner i innredede bur skal ha:

1.

 

minst 850 cm2 burareal pr. dyr, herav minst 675 cm2 bruksareal. Bruksarealet skal ha

en bredde på minst 30 cm, en høyde på minst 45 cm og en helning på maks 14%. Utenfor

bruksarealet skal høyden være minst 20 cm. Hvert bur skal ha et samlet areal på

minst 2.000 cm2 ,

 

 

2.

 

tilgang på rede. Antall reder og størrelsen på redet skal tilpasses flokkstørrelsen,

 

 

4.

 

vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne,

 

 

5.

 

tilgang på strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade. Antall strøbad og

størrelsen på strøbadet skal tilpasses flokkstørrelsen. Strøbadet skal være

tilgjengelig i størst mulig del av lysdagen, og minimum 9 timer av lysdagen,

 

 

6.

 

fôrtro som kan nyttes uten hindringer. Lengden skal være minst 12 cm pr. høne,

 

 

7.

 

passende drikkesystem som svarer til gruppens størrelse,

 

 

8.

 

klosliper som er tilgjengelig for dyra og som skal skiftes ut når effekten er liten,

 

 

9.

 

Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.

 

       Haner skal ikke holdes i bur som er for lave til at dyra kan utføre parring

uten risiko for skade.

       For å lette inspeksjon, stell, innsetting og uttak av dyr, skal det være en

gang på minst 90 cm mellom burrekkene, og det skal være minst 35 cm mellom

bygningens gulv og burene i de nederste etasjene.

 

 

Med hilsen

 

Margrethe Hovda Røed

Rådgiver

 

Mattilsynet

Hovedkontoret, Seksjon for animalsk mat, Sandnes

Annonsører

Samarbeidspartnere