Forby transfett i Norge

11.01.2011
Norge må forby helseskadelig transfett og følge restriksjoner vedtatt på Island og i Danmark, sier daglig leder Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge til Handelsbladet. – Vi er akkurat ferdig med en jule- og nyttårsfeiring der mange har spist mange produkter med transfett, uten å tenke over helsekonsekvenser av det, sier han. Produktene er ikke engang merket. På bakgrunn av de negative helseeffektene transfett kan medføre, anbefaler Verdens Helseorganisasjon (WHO) at inntaket av industrielt framstilt transfett reduseres kraftig eller kuttes helt.

Myndighetene må gripe inn og forby det skadelige og unødvendige transfettet i mat, sier Oikos - Økologisk Norge ved daglig leder Reidar Andestad. Nå krever de at helsemyndighetene kommer med effektive tiltak. Foto: Oikos.

 

Ungdom spiser snacks med transfett

Transfett er uheldig fordi det øker blodkolestrolet og risikoen for hjerteinfarkt. Vi får i oss transfettsyrer først og fremst ved å spise meieriprodukter, industriprodusert bakverk og enkelte kjøttvarer.  -Siden ungdom er blant dem som spiser mye snacks, kjeks og sjokolade med transfett, er det særlig grunn til å iverksette tiltak mot dette.  Det bør ikke være krevende siden alternativer finnes, selv om de koster noe mer, sier Reidar Andestad til Handelsbladet.  Nå sender Oikos - Økologisk Norge brev til norske helsemyndigheter ved Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, landbruks. og matminister Lars Peder Brekk og Folkehelseinstituttet. Oikos krever forbud mot transfett, dersom kravet om forbud ikke vinner fram, krever organisasjonen at produkter med transfett merkes med advarsel på emballasjen.

 

Arbeider for forbud også for økologiske produkter

Ofte er økologiske produkter ekstra sunne fordi de er basert på økologisk dyrking uten sprøytemidler og svært få e-stoffer tilsettes i økologisk mat (bare naturlige). Derimot er transfett foreløpig lovlig å bruke i forhold til dagens bestemmelser i EU og EØS-området. Dette jobber vi for at skal endres og vi vil følge opp selskaper i Norge som bruker transfett.

 

Reduksjon kan redusere hjertesykdommer med 3-5 %

Det har blitt anslått at blant de nordiske landene kan risikoen for å utvikle hjerte-karsykdommer reduseres med 3-5 % dersom inntaket av transfett reduseres med en tredel skriver Helsedirektoratet i 2007. 

 

 

Bakgrunns informasjon om transfett

Laget av Kari Tande Hansen

 

Transfettsyrer dannes ved delvis (partiell) herding (hydrogenering) av umettede fettsyrer i plante- og fiskeoljer eller ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere (Johansson, Borgejordet & Pedersen, 2006). Transfettsyrer finnes naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam. I melk og kjøtt utgjør transfettsyrer mellom 3-6 prosent av fettet. Transfett blir også framstilt industrielt (Helsedirektoratet, 2007).

 

Hva er transfett?

Umettede fettsyrer består av kjeder av karbonatomer med en (enumettede) eller flere dobbeltbindinger (flerumettede). Dobbeltbindingen i de fleste naturlig forekommende umettede fettsyrer er i cisform. Cis vil si at hydrogenatomene på de to karbonatomene som bindes sammen av dobbeltbindingen sitter på samme side av molekylet. Disse doble bindingene er svært ustabile og kan lett binde seg til et annet atom og danne en forgreining i den rette karbonkjeden (Helsedirektoratet, 2007). De forgrenede fettsyrene kalles transfettsyrer dersom hydrogenatomene sitter på hver sin side av molekylet. Forstavelsen trans- er en kjemisk betegnelse på den tredimensjonale posisjonen som forgreningen får i fettsyrekjeden (Andersen, 2008).

 

Umettede fettsyrer i cisform har en knekk ved dobbeltbindingen i molekylet, mens de i transform har et mer utrettet molekyl. Strukturen til transfett er mest lik mettede fettsyrer. De har høyere smeltepunkt enn cis-isomerene og er derfor fastere ved vanlig temperatur. I margarinindustrien hydrogeneres (herdes) vegetabilske og marine oljer for å gjøre dem faste og mer stabile overfor oksidasjon. Slike harde margariner har gode bakeegenskaper, er billige og gjør at bakervarene har lang holdbarhet. Under denne prosessen vil dobbeltbindingene i de umettede fettsyrene omdannes til enkeltbindinger, og dermed blir de umettede fettsyrene omdannet til mettede fettsyrer. (Helsedirektoratet, 2007).

 

 

Inntak av transfettsyrer i Norge og Europa

Mattilsynet og Sosial- og Helsedirektoratet utførte i 2003 en spørreundersøkelse for å kartlegge inntaket av transfett i Norge. De største bidragsyterne til transfettsyrer var meieriprodukter (50 prosent), kjøtt (19 prosent), gjærbakst og kaker (8 prosent) og brødvarer (7 prosent). Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket. Transfett finnes først og fremst i frityrvarer som for eksempel pommes frites. Kjeks- og kakeprodukter med holdbarhet på flere måneder i romtemperatur, inneholder også merkbare mengder transfett. Også en del sjokoladeprodukter, som for eksempel sjokopålegg, samt popkorn og snacks inneholder transfett (Mattilsynet og Sosial- og Helsedirektoratet, 2005).

 

Undersøkelsen viste videre at gjennomsnittlig inntak av transfettsyrer blant nordmenn i 2003 var 1,6 g/d (SD 0,8 % g/d), tilsvarende 0,6 % (SD 0,2) av det samlede energiinntaket. Transfettsyrer utgjorde mindre enn 1 % av energiinntaket hos 97 % av deltakerne.

Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer i Norge er i tråd med World Health Organization (WHO) sin anbefaling om at inntaket av transfettsyrer bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent (E%) (Helsedirektoratet, 2007).

 

Data presentert av "European Food Safety Authority" (EFSA) indikerer at inntaket av transfettsyrer i EU har blitt merkbart redusert de siste årene. Nyere tall fra enkelte EU-land viser at inntaket av transfettsyrer ligger på omtrent 1 til 2 E% per dag. I Storbritannia er det gjennomsnittlige daglige inntaket av transfettsyrer mindre enn 1 E%. Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer blant voksne i Frankrike er 1 E% per dag. Blant de skandinaviske landene er det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer omtrent 0,6 til 0,7 E% (EFSA, 2010).

 

 

Anbefalinger for transfett

Transfettsyrer syntetiseres ikke i kroppen, og man har derfor ikke behov for at fettsyrene inngår i kosten.

Norske helsemyndigheter anbefaler at det samlede inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer begrenses til ca. 10 prosent av energiinntaket. Inntaket av transfettsyrer bør ikke overstige 1 prosent av energiinntaket og begrenses mest mulig. I tillegg er det ønskelig at inntaket av transfettsyrer fra delvis herdet fett bør begrenses mest mulig. De norske anbefalingene er i tråd med anbefalinger gitt av Nordisk Ministerråd og WHO (Helsedirektoratet, 2007).

 

Negative helseeffekter ved inntak av transfett

I EU-landene dør hvert år rundt 50 000 mennesker av for tidlig hjertedød fordi de har spist matvarer med industrielt fremstilte transfettsyrer (De nordiske landenes offisielle samarbeid, 2008). Transfett fører til en økning i både total kolesterol og lav-tetthets lipoprotein (LDL-kolesterol), og en nedgang i høy-tetthets lipoprotein (HDL-kolesterol) i blodet. Dette fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Transfettsyrer kan medføre en større risiko for hjertesykdom enn en tilsvarende mengde mettede fettsyrer (EFSA, 2010). Det har blitt anslått at blant de nordiske landene kan risikoen for å utvikle hjerte-karsykdommer reduseres med 3-5 % dersom inntaket av transfett reduseres med en tredel (0,3-0,5 E%) (Helsedirektoratet, 2007). I tillegg viser transfett seg å være knyttet til inflammatoriske sykdommer som psoriasis og andre former for kroniske betennelsessykdommer. Tilgjengelige bevis viser at inntak av transfett som forekommer naturlig i mat fra drøvtyggere har motsatt effekt på blodlipidene og lipoproteinene sammenlignet med inntak av industrielt framstilt transfett konsumert i samme mengde. Forskning viser også at transfett kan føre til svekket insulinsensitivitet blant overvektige med diabetes type 2 (EFSA, 2010). Enkelte studier indikerer at det kan være en sammenheng mellom inntak av transfett og diabetes, overvekt og kreft. Det er likevel behov for mer forskning på dette området for å kunne stadfeste en sammenheng med større sikkerhet.    

 

På bakgrunn av de negative helseeffektene transfett kan medføre anbefaler WHO at inntaket av industrielt framstilt transfett reduseres kraftig eller kuttes helt (Nishida & Uauy, 2009).  

 

 

Erstatning for transfett

Industrielt framstilt transfett benyttes i matvarer for å oppnå lengre holdbarhet, bedre konsistens og smak, samt et det er billig å framstille. For å erstatte transfett vurderes ulike alternativer. WHO mener at uherdet umettet fett som er rikt på omega-3, omega-6 eller enumettet fett bør være det fremste alternativet. Videre påpeker WHO at en nedgang i transfett ikke skal føre til en økning i inntaket av mettet fett, da det har blitt foreslått at mettet fett kan brukes som erstatter (Nishida & Uauy, 2009). Andre alternativer som har blitt foreslått er en blanding av enumettet fett og flerumettet fett fra vegetabilske oljer for å oppnå samme holdbarhet, smak og struktur som transfett (Bouchez, 2011).

 

Land som har innført strengere regler for transfett

Danmark innførte i 2004 som første land i Norden restriksjoner mot bruk av transfett i matvarer. Forbudet innbefattet at matvarer ikke kunne inneholde mer enn 2 gram transfett per 100 gram vare. Nordisk råd har i lengre tid ønsket at alle nordiske land sammen skal etablere strengere restriksjoner for markedets bruk av transfett i maten. Som et resultat av dette innførte Island i 2011 samme restriksjoner for transfett som Danmark har innført (De nordiske landenes offisielle samarbeid, 2010)

 

Andre land som har innført eller arbeider med å implementere restriksjoner for bruk av industrielt framstilt transfett er Sveits, Østerrike, Australia, New Zealand, staten California og New York City. Land som Sverige, Storbritannia og Canada har vært i dialog med matvareindustrien for å diskutere tiltak som kan redusere innholdet av industrielt framstilt transfett i behandlet mat (Ministry of Food Agriculture and Fisheries, 2011).

 

Merking av transfett

Myndighetene i Norge er ikke pålagt å merke matvarer som inneholder industrielt framstilt transfett. I ingredienslisten står transfett ofte oppført som "delvis herdet fett", "delvis herdet vegetabilsk fett" eller "delvis herdet marint fett". I varedeklarasjonen er det heller ikke pålagt å oppgi mengde transfett i en matvare. Helsedirektoratet arbeider for en felles merkeordning av industrielt framstilt transfett i Europa.

 

I undersøkelsen Mattilsynet og Sosial- og Helsedirektoratet utførte i 2003 viste det seg at betegnelsen "vegetabilsk fett eller olje" kunne bety innhold av mellom 6-50 % delvis herdet fett, og ca 90 % delvis herdet olje i frityrfett (Mattilsynet og Sosial- og Helsedirektoratet, 2005).

 

 

 

Litteraturliste

Andersen, K. (2008). Transfett - hva og hvor er dette mystiske fettet? Lest 6.januar 2011. http://www.fedon.no/Transfett%20%E2%80%93%20hva%20og%20hvor%20er%20dette%20mystiske%20fettet%3F.9UFRrU1M.ips

Bouchez, C. (2011). Finding the Best Trans Fat Alternatives. Lest 7.januar 2011. http://www.webmd.com/diet/features/finding-the-best-trans-fat-alternatives

De nordiske landenes offisielle samarbeid. (2008). Transfett koster 50 000 liv i EU hvert år. Lest 7.januar 2011. http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/transfett-koster-50-000-liv-i-eu-hvert-aar

De nordiske landenes offisielle samarbeid. (2010). Island innfører nye regler for transfett. Lest 6.januar 2011. http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/island-innfoerer-nye-regler-for-transfett

Europeen Food Safety Authority. (2010). Scientific Opinion on Dietary Reference Values for

fats, including saturated fatty acids, polyunsaturated fatty acids, monounsaturated fatty acids, trans fatty acids, and cholesterol. EFSA Journal, 8(3), 1461.

Helsedirektoratet. (2007). Transfettsyrer. Lest 6.januar 2011.

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/Transfett_2886a.pdf

Johansson, L., Borgejordet, Å. & Pedersen, J.I. (2006). Transfettsyrer i norsk kosthold. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126, 760-3.

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Bruk av delvis herdet fett og innhold av transfettsyrer i matvarer på det norske markedet i 2003 - Resultater fra spørreundersøkelse blant norske produsenter og importører. Oslo: Helsedirektoratet.

Ministry of Food Agriculture and Fisheries. (2011). Tran fatty acids. Lest 7.januar 2011. http://www.uk.foedevarestyrelsen.dk/Food_Safety/Trans%20fatty%20acids/forside.htm

Nishida, C. & Uauy, R. (2009). WHO Scientific Update on health consequences of

trans fatty acids: introduction. European Journal of Clinical Nutrition, 63, S1-S4.

 

 

Et større intervju med Reidar Andestad om saken finnes  papirutgaven av Handelsbladet 11.januar.

Annonsører

Samarbeidspartnere