Forventer flere etiske krav til matproduksjonen

07.01.2010
Vitenskapskomiteen for mattrygghet tror de vil møte en rekke nye utfordringer når de skal foreta risikovurderinger på matområdet i årene som kommer. Blant annet vil forbrukerne stille flere etiske krav knyttet til matproduksjon, økt internasjonal handel og klimaendringer vil utfordre mattryggheten, samt at ny teknologi reiser spørsmål knyttet til helse- og miljømessig trygg bruk, skriiver Matportalen.

Helt tilfeldig valgte vi ut bildet over som en illustrasjon for saken.

 

Oikos jobber med å oppfylle spådommene fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

 

Oikos deler mange av vurderingene til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, sier daglig leder Reidar Andestad.  Vi både tror og jobber for at forbrukerne skal stille strengere krav til matproduksjonen enn mange gjør i dag når det gjelder sprøytemiddelbruken, tilsettingsstoffer, miljø, dyrevelferd og rettferdig betaling til produsentene. Som økologisk forbrukerorganisasjon er det helt sentralt å jobbe med disse utfordringene, mange norske forbrukere trenger å våke opp og se lureriet og svakhetene i mye av industriell matproduksjon.  Eksempel på lureri er tilsetting av kunstige smaksstoffer og søtningsmiddel som forbrukerne tror er naturlige stoffer.

 

 

Professor ved Norges veterinærhøgskole, Åshild Krogdahl er leder for Vitenskapskomiteen for mattrygghet. NVH-bilde.

 

Flere krav fra forbrukere

Dagens forbrukere stilles overfor komplekse avgjørelser når de velger mat og vi ser raskere endringer i befolkningens forbruk og interesser. Vi har et økt kulturelt mangfold i befolkningen, og informasjonskanalene fornyes kontinuerlig. Ressurssterke grupper krever bedre dyrevelferd og fiskevelferd og stiller etiske krav også til alle ledd i produksjonen av mat. De forventer å kunne få innsyn i hele produksjonskjeden.

 

Denne utviklingen synes å forsterke seg, og vi kan oppleve en større skepsis til matproduksjonen. I Norge har man så langt hatt stor tiltro til myndighetenes håndtering av både dagligdagse situasjoner og ulike matkriser, men dette kan raskt endre seg.

 

Mange forbrukere forventer tilgang på ferske varer. Produkter som før var sesongvare importeres fra ulike deler av verden og er tilgjengelige året rundt. Utviklingen gjør at vi trenger raskere oppdatering av kostholdsdata og annen kunnskap om forbrukeratferd for å kunne gjøre risikovurderinger basert på dagens situasjon. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) må sørge for en god dialog med de som har denne kunnskapen.

 

Mer internasjonal handel

Risikobildet innen mattrygghet preges i stadig økende grad av internasjonal handel med mat og fôr. Det er også grunn til å vente nye mikrobielle utfordringer både for planter, dyr og mennesker og økt antibiotikaresistens. Økende handel med dyr og planter representerer tilsvarende store utfordringer, for eksempel med fare for innføring av nye dyre- og plantesykdommer.

 

Lange produksjonskjeder stiller store krav til importører, produsenter og myndigheter om blant annet sporbarhet av varene. Det som en gang var et lokalt problem kan lett bli internasjonalt, og potensialet er stort for innførsel av nye farer eller reintroduksjon av farer det enkelte land allerede hadde under kontroll med velfungerende systemer. VKM forventer at vitenskapelig basert risikovurdering vil bli brukt i enda større grad for å bidra til å sikre trygg mat, fôr og kosmetikk og sunne dyr og planter. VKM skal spille en viktig rolle i denne sammenhengen i Norge, og bidra til utvikling i EU/EØS gjennom samarbeidet med EFSA.

 

Miljøutfordringer vil fortsatt øke

Jordbruket i Norge benytter i dag en rekke stoffer som kan ha konsekvenser for jordsmonn og vannkilder, dyr og planter og derved for kvalitet av matvarer og fôr. Nye innsatsfaktorer utvikles og tas i bruk og kan påvirke mattryggheten positivt eller negativt. Klimaendringer fører til utfordringer, og både dyrehelse og plantehelse kan bli stilt overfor både nye farer og muligheter på grunn av endringer i klimaet.

 

I Norge er det ventet at oppdrettsproduksjonen av fisk og sjømat fortsatt vil øke. Utfordringen her vil være å finne fram til bærekraftige fôringredienser. Skal vi øke den landbaserte matproduksjonen, må vi ta hensyn til at mye av det norske landbruksarealet bare er egnet for grasproduksjon/beite.

 

Les hele analysen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet på Matportalen her

 

Her er informasjonssiden til Vitenskapskomiteen for matrygghet

Annonsører

Samarbeidspartnere