Fotosyntese og klimahøring på Stortinget

12.11.2009
- Alle må framover plikte å rapportere klimaplaner og -tiltak, sa daglig leder i Oikos, Reidar Andestad, på Næringskomiteens høring 12. november om klima og landbruk (St.meld. nr 39).

Næringskomiteen kan oppnå konkrete resultater ved å stille krav om at alle aksjeselskaper årlig plikter å rapportere om deres klimatiltak. Det samme bør gjelde for offentlige etater og alle gårdsbruk. Mener vi alvor med vårt arbeid mot klimatrusselen, må tiltak som dette på plass, mener Andestad.

Klima og landbruk er på agendaen i næringskomiteen. Torsdag var det høring på St.meld. nr 39 med Oikos, Yara, Bondelaget og en rekke andre. Komiteen skal nå lage sin innstilling og debatten i Stortinger kommer ca 15. desember. Foto: Stortingets arkiv.

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, utfordret næringskomiteen på å vektlegge økologisk landbruk som en strategi for reduserte klimautslipp fra landbruket. 

Naturvernforbundet peker på økologisk landbruk som klimavirkemiddel

Naturvernforbundet, med leder Lars Haltbrekken, gikk sterkt inn for å bruke økologisk landbruk som virkemiddel for et mer klimavennlig landbruk. Han foreslo, som Oikos har gjort tidligere, at det bør innføres en miljøavgift på kunstgjødsel. Han tok også opp klimaforhold ved bioengi og skogbruk. 

Bondelaget med flere var i stor grad fornøyd med stortingsmeldingen fra LMD og bad om aktiv oppfølging.  Skognæringen var bredt representert på høringen og deres interesser er også godt ivaretatt i meldingen. Økologisk landbruk er ikke framhevet i Stortingsmeldingen.

 

 

Arne Haugen (Ap) er saksordfører for LMDs klimamelding i Stortingets næringskomite. Vil han i komiteinnstillingen innarbeide noen av punktene under?

 

Klimaforslag fra Oikos

Utreder Berit Swensen utdypet for komiteen noen av punktene Oikos har fremmet skriftlig:

Følgende forhold er særlig viktige for at landbruket skal redusere klimagassutslippene og for å tilpasse seg et endret klima. Dette blir vektlagt i økologisk produksjon:

  • Effektive næringsstoffkretsløp (særlig nitrogen) for å redusere risiko for lysgasstap. Landbruket globalt (særlig gjennom kunstgjødselframstilling og bruk) har fordoblet mengden reaktivt nitrogen i atmosfæren.
  • Mer fruktbar matjord med større oppbygging av karbon (inkluderer vekstskifte, biologisk nitrogenfiksering).
  • Bruk av lokale ressurser (mindre forbruk av fossil energi, herunder energi til kunstgjødsel og pesticider, og transport av husdyrfôr, dvs. korn/soya).
  • Høgt biologisk mangfold og mer robust produksjon i forhold til ekstremt vær og erosjon (klimatilpasning).

Forskning viser klart at økologisk landbruk har lavere utslipp av klimagasser per arealenhet enn konvensjonelt landbruk. Utslippene av klimagasser målt per kg produkt derimot er noen ganger høyere, noen ganger lavere, på grunn av 10-40 prosent lavere avlinger under våre forhold.

 

Hva sier EU om klimatilpasning og økologisk landbruk?

Økologisk landbruk har god evne til å tilpasse seg de kommende klimaforandringene. EU-kommisjonen uttaler følgende:

"Økologisk landbruk har potensial til å redusere utslipp av klimagasser gjennom effektive næringsstoffkretsløp og bedre jordkultur. Og siden det som regel innebærer høyere biodiversitet og et høyt kunnskapsnivå om gården som økosystem, er det også med sannsynlighet mer robust for klimaendringer."

Commission staff working document accompanying the White Paper "Adapting to Climate Change: the challenge for European agriculture and rural areas". http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/09/st08/st08526-ad05.en09.pdf

 

Spydspiss for norsk landbruk

Potensialet i klimasammenheng understreker økologisk landbruks viktige spydspissfunksjon for hele norsk landbruk også på dette området. Og jo nærmere praksis i økolandbruket er prinsippene for denne driftsformen, jo mer klimavennlig vil det være.

 

 

Noen konkrete tiltak for reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbruket

 

1. Avgift på kunstgjødsel

Et effektivt og målrettet virkemiddel for lavere lystgasstap og bedre nitrogenutnytting er å legge ei avgift på kunstgjødsel-nitrogen for å begrense bruken. Forskere anslår at avlingene ikke vil gå ned ved 10 % reduksjon av kunstgjødselbruken.

 

2. Integrere husdyr- og planteproduksjon

Et svært viktig strukturelt grep som må gjøres for å redusere klimagasstapene (lystgass) er å integrere husdyr- og planteproduksjonen for å slutte næringsstoffkretsløpet. Kretsløpet i norsk landbruk er effektivt brutt i dag gjennom kanaliseringspolitikken som har skilt husdyra fra fôrdyrkingsområdene. Tall fra Bioforsk/NILF/UMB viser i snitt tap av 12 kg N per dekar i Norge, og mye større tap i enkelte regioner med kunstig høg konsentrasjon av husdyr i Norge (f.eks. Jæren/Vestlandet).

 

Integrering av husdyr- og planteproduksjon vil også bidra til engdyrking og dermed binding av karbon i jorda.

 

3. Støtte jordbruk som binder karbon i jorda

Forskning viser klart at vekstskifte og eng binder karbon ved å bygge opp organisk materiale i jorda. Ensidig dyrking av korn, som i konvensjonelt landbruk, bryter ned innholdet av karbon i jorda. Økologisk landbruk har karbonbinding i jorda som en konsekvens av sin praksis og tankegang.

 

4. Støtte og videreutvikle økologisk landbruk

De samme metodene innenfor økologisk landbruk har potensial for både å redusere klimagassutslippene, binde karbon i jorda og bidra til klimatilpasning. FoU-midler må gå til å videreutvikle dette potensialet.

 

5. Andre tiltak

Gjeninnføre tilskudd til grøfting, bedre utnytting av husdyrgjødsla, biogassproduksjon fra mat- og næringsmiddelavfall,  vurdere tiltak for redusert kjøttkonsum og -produksjon, vurdere tiltak for redusert kasting av mat.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere