Framgang for bønders rettigheter

16.10.2013
Det har lenge vært vanskelig å få enighet blant verdens land om hvordan vi kan sikre bønders rettigheter til plantegenetiske ressurser og såvare. På det siste partsmøte for den internasjonale Plantetraktaten skjedde et viktig gjennombrudd. – Svært gledelig, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos - Økologisk Norge og medlem av den norske delegasjonen til forhandlingene.

Vandana Shiva, som besøkte Oslo i går, står i bresjen for den verdensomspennende kampanjen Seed Freedom, som kjemper for bønders rettigheter til såvare. Foto: Vandana Shiva, Conscious Agriculture

Rettighetene som forsvant

Det genetiske mangfoldet i jordbruket er grunnlaget for matsikkerheten i verden, og det er bøndene som tar vare på dette mangfoldet gjennom aktiv bruk. Derfor er bønders rettigheter til såfrø helt avgjørende for at de skal kunne fortsette denne viktige oppgaven.

Regine Andersen

- Men bøndene har mistet stadig flere av de rettighetene som var så opplagt for  bare få ti-år siden. Det er ingen selvfølge lenger at bønder skal kunne oppbevare,  bruke, videreutvikle, bytte og selge frø fra egen avling, sier Regine Andersen.

Hun har forsket på disse problemstillingene i en årrekke før hun kom til Oikos i      januar i år, og har vært med på forhandlingene om bønders rettigheter siden Den  internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk  (Plantetraktaten) trådte i kraft i 2004.

- I en rekke land gjør regelverket det svært vanskelig for bøndene å ta vare på    plantearven. De risikerer å komme på kant med loven, sier hun.

En traktat som kan bety mye for bønders rettigheter

Plantetraktaten er en juridisk bindende avtale som rundt 130 land er tilsluttet, deriblant Norge.

Avtalen handler blant annet om hvordan vi kan ta vare på plantemangfoldet i jordbruket og sørge for at det blir brukt på en bærekraftig måte. Den omfatter også bønders rettigheter knyttet til kunnskapen de har om plantene, hvordan de skal få del i utbyttet ved bruk av plantemangfoldet og hvordan de skal kunne delta i de politiske prosessene på dette området. Ikke minst handler den om de rettighetene bønder har til å oppbevare, bruke, bytte og selge såfrø fra egen avling.

- Plantetraktaten er det viktigste internasjonale instrumentet vi har til å sikre bønder disse rettighetene, framhever Andersen.

Vanskelig å bli enige om hvordan det skal gjøres

Hun forklarer at Plantetrakteten ikke pålegger landene noen bestemte forpliktelser annet enn at de skal sørge for bønders rettigheter.

- Så er det opp til landene selv å bestemme hva dette skal innebære og hva som skal gjøres, sier Andersen. - Disse noe løse formuleringene har skapt mye frustrasjon, og det har vært svært vanskelig å komme til enighet om hva som bør gjøres. Ikke minst er det sterke næringsinteresser involvert, og dette har gjort forhandlingene på området ekstra vanskelig, påpeker hun.

Hun har selv ledet flere internasjonale konsultasjoner på området (se for eksempel her), og hun sier det er svært krevende å utvikle en felles forståelse for hva som er påkrevd i lys av de store utfordringene vi står overfor.

- Plantemangfoldet forsvinner i en rivende fart, og det er om å gjøre å ta de nødvendige grepene for å snu denne utviklingen, sier Andersen.

Gjennombruddet

Men nå er vinden i ferd med å snu. På det femte partsmøtet for Plantetraktaten i Oman i slutten av september ble det oppnådd enighet om viktige skritt for å få fortgang bønder rettigheter knyttet til plantemangfold og såvare.

– Det var fantastisk gledelig at landene klarte å bli enige om så viktige skritt på dette området, sier Regine Andersen. – Dette representerer et gjennombrudd i forhandlingene, og jeg trodde nesten ikke det var sant da beslutningene ble vedtatt og applaudert i plenum, sier hun.

Det skal utvikles veiledende retningslinjer

I mange år har utviklingsland og bondeorganisasjoner fra store deler av verden krevd at det utvikles veiledende retningslinjer for arbeidet med bønders rettigheter. Enkelte av de rike landene har vært imot, og kunne dermed blokkere beslutninger om dette.

Men nå ble landene enige om at sekretariatet for Plantetraktaten skal utvikle et sett med slike veiledende retningslinjer, og at en egen arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle regioner i verden skal støtte opp om dette. Arbeidet skal gjøres på bakgrunn av alle de rapporter og innspill som er blitt levert inn til sekretariatet siden traktaten trådte i kraft, og det er ikke få.

- Det ligger et flott grunnlag i dette materialet, sier Regine Andersen, som har stor tro på at dette arbeidet vil bringe realiseringen av bønders rettigheter et langt stykke videre.

Landene skal rapportere på regelverk

Det har vært stor motstand mot bestemmelser som pålegger landene å gå igjennom lovverket sitt på såvareområdet for å balansere det med bønders rettigheter. Nå skal landene rapportere på hva de har gjort i forhold til de rettighetene bøndene har til å ta vare på, bruke, bytte og selge såfrø. Dessuten er de invitert til å endre på regelverket, dersom det er nødvendig.

Utviklingsfondet - Laos - fra Regine

Sekretariatet skal i tillegg ta kontakt med sekretariatene for andre internasjonale avtaler som bidrar til å redusere det juridiske rommet bønder har til å ta vare på, bruke, bytte og selge såfrø.

– Jeg kan nesten ikke tro det er sant, sier Regine Andersen. – Bare for to år siden var dette helt uoppnåelige forhandlingsmål.

Nasjonale handlingsplaner og Norges arbeid

I tillegg inviteres landene til å utvikle sine egne handlingsplaner for realiseringen av bønders rettigheter og til å arrangere konsultasjoner på området.

- I Norge har vi allerede en handlingsplan i form av en rapport med innspill til norsk politikk på området, og den 7. november arrangerer Norsk Genressurssenter, i samarbeid med Oikos – Økologisk Norge og Graminor et heldagsseminar i Oslo for å konsultere nettopp om bønders rettigheter, sier Regine Andersen, som ønsker alle interesserte hjertelig velkommen.

Norge har vært pådriver i arbeidet med bønders rettigheter internasjonalt, og var det også denne gangen.

Ordstyrer for gruppen som forhandlet fram det gode resultatet var Bell Batta Torheim, som nå jobber som seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet. Utgangspunktet for forhandlingene var et utkast til resolusjonstekst (beslutningsdokument) utarbeidet av Regine Andersen. Andersen var også med i gruppen som forhandlet fram resultatet, som en av to representanter for Europa.

- Det viktigste er likevel at utviklingslandene har lagt mye trøkk bak forhandlingene og var svært konstruktive underveis, sier Regine Andersen. - Det har hatt stor betydning for utfallet.

Norge jobber aktivt med bønders rettigheter også på hjemmebane, og arbeidet er koordinert gjennom Norsk Genressurssenter.

Hvorfor slikt gjennomslag?

- Til nå var det ikke mulig å skaffe finansiering til arbeidet med bønders rettigheter under traktaten, sier Andersen. – Men nå er dette blitt en av kjerneoppgavene, og det er satt av midler til arbeidet. Det innebærer en viktig anerkjennelse av betydningen av dette arbeidet.

Hva har skjedd? Regine Andersen mener vi ser fruktene av mange års arbeid fra mange hold for å vise betydning av både plantemangfoldet og bønders viktige rolle i forhold til dette mangfoldet.

Europa har som region snudd i disse spørsmålene og blitt langt mer opptatt av bønders rettigheter. Dette får ringvirkninger internasjonalt, og har påvirket Canada og Australia, de tradisjonelle verstingene,  til en noe mildere holdning.

– Det har vært voldsom tautrekking i EU om regelverk for godkjenning av plantesorter og omsetting av såvare, som har stor betydning for bønders rettigheter, sier Andersen.

– Dette har sannsynligvis også bidratt til bevisstgjøring, sammen med en oppvåkning blant politikere i en rekke land med hensyn til patenter.

Utbredelsen av patenter på planter er i ferd med å skape store hindringer for det videre arbeidet med å ta vare på plantemangfoldet, og dette er mange politikere rundt om i Europa, av alle politiske sjatteringer, kritiske til, sier hun.

Gledelig utvikling

- Utviklingen er gledelig, sier Regine Andersen, som håper at den nye regjeringen i Norge vil støtte opp om arbeidet, slik konservative regjeringer i andre europeiske land i økende grad gjør.

Les mer:

Plantetraktaten: http://www.planttreaty.org/

Norsk genressurssenter: http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/om_senteret

The farmers’ rights project: www.farmersrights.org

Regine Andersen (2011): Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge. Rapport utgitt av Fridtjof Nansens Institutt http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R1111.pdf

Rapport fra Norsk Genressurssenter med innspill om bønders rettigheter til norsk genressurspolitikk: http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rapport_04_13_bonders_rettigheter_og_bidrag_til_bevaring_og_utvikling_av_plategenetiske_ressurser.pdf

Invitasjon til seminar om bønders rettigheter i Oslo 7. november 2013: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2013/genresspolitikk

Bok om bønders rettigheter med gode fortellinger fra alle verdenshjørner: http://www.routledge.com/books/details/9780415643849/

Annonsører

Samarbeidspartnere