Framtid i Åkerbønner

12.07.2011
- Åkerbønner er godt egnet i økologisk dyrking, sier rådgiver John Ingar Øverland i NLR Viken, som har gjort forsøk med både konvensjonell og økologisk åkerbønnedyrking siden 2005, forteller Bioforsk. Avlingspotensialet er omtrent det samme i økologisk som konvensjonelt, men sjukdommer som sjokoladeflekk og bønnebladflekk, samt bladlus vil kunne redusere avlingene der det ikke sprøytes.
I følge økoprodusent Ivar Sørby på Holm gård i Vestfold gir lavere kostnader, men høyere pris og tilskudd bedre lønnsomhet til tross for lavere avling i økologisk. Fordi det finnes få godkjente ugrasmidler, er ugraset er en utfordring i både konvensjonell og økologisk åkerbønneproduksjonen.

Åkerbønner er interessant i et vekstskifte og gir bra driftsøkonomi, nå blir det mer populært å dyrke dette i Norge melder Bioforsk.  Åkerbønneblomsten - foto - Bioforsk.


Åkerbønner spennende vekstskifte i korn


Åkerbønner kan være et godt alternativ som vekstskifte i korn. Det viser erfaringer fra Vestfold. Nå kan veksten også få rotfeste på andre sida av fjorden, og med økt produksjon mener Bioforsk Plantehelse det er viktig å sikre kunnskap om sjukdomsutvikling i både åkerbønne, erter- og oljevekster.

 


- I tillegg til korn dyrker jeg også timotei- og kløverfrø, men det blir mye ensidig hvete. Selv med svært god oppfølging av sjukdommene i høsthveten, har jeg fått problemer med skrumpent korn, som gir kvalitetstrekk. Så vekstskifte er viktig for å redusere smittepress i kornåkeren, poengterer Svein Stubberud. Mange på denne siden av Oslofjorden dyrker oljevekster, men sjøl synes Vestbybonden at han ikke har lyktes helt med det. Avlingene har vært på samme nivå i årevis.

 

Guro Brodal og Svein Stubberud diskuterer kvaliteten på åkerbønne. Foto: Einar Strand


Tidlig såing

Åkerbønnene ble sådd allerede 20. april, og selv om det var kaldt om natta på den tiden, gikk oppspiringen fort. Det ble harvet og sådd dypt på cirka ni centimeter. Av planteverntiltak ble det kun èn runde med 1/3 dose Basagran mot ugras. Avlingene ble i gjennomsnitt vel 330 kg /daa, med over 500 på den beste jorda og 200 kg på dårligere jord. Så åkerbønnene liker nok ikke dårlig jordstruktur de heller.

- Jeg valgte sorten Kontu fordi den er tidlig, selv om en annen sort nok ville gitt større avling. Men planen var å så høstkorn etterpå, og med tresking i slutten av august gikk det bra. Åkerbønnene var lette å treske, og det meste ble levert direkte på Kambo.

Etter pløying var jordstrukturen merkbar bedre etter åkerbønner enn etter korn, sier Stubberud, som mener det blir spennende å se hveteåkrene neste år.

Det blir nemlig mer åkerbønne neste år. Stubberud får nok også følge av flere bønder i Follo.

- Det har vært mange innom som har vært nysgjerrig på åkeren min. Økonomisk er det interessant, med en pris på 4 kr/kg, og uten kostnader til gjødsel konkurrerer åkerbønnene godt med kornet.

 

Flere utfordringer

Brodal sier at erter har en fordel i forhold til åkerbønne med hensyn til tidlighet. Men også i erter er det utfordringer med sjukdommer. - Som Svein sa, er det ofte innhøstingsproblemer. Angrep av ulike sjukdommer er antagelig en av årsakene til at mange åkre "faller sammen" om høsten, mener Guro Brodal.

 

Åkerbønner interessant

Stubberud poengterte behovet for GMO-frie kraftforråvarer- og at det er interessant å dyrke noe nytt. Videre er økonomien i dyrkinga en motivasjon for å dyrke åkerbønne. Men mange kvier seg for å ta enda flere arter inn i driftsopplegget.

- Produksjonen av erter, raps og åkerbønne er jo ikke så stor til sammen, men det er ønskelig med en større produksjon av flere årsaker sier Brodal. Hun vektlegger særlig behovet for gode vekstskiftegrøder i de intensive kornområdene.

 

- Det har vært store problemer med mykotoksiner i korndyrkinga noen år nå. Det er mange kompliserte sammenhenger her som vi foreløpig ikke har full kunnskap om, men vekstskifte er et viktig hjelpemiddel. Og i denne sammenhengen er ikke havre noe bedre å veksle med enn de andre kornartene. Vi i må derfor inn med andre vekstgrupper, sier Guro Brodal.

Likeså er det nesten årvisst store angrep av bladflekksjukdommer i hveten. Dette fører til store avlingstap, og har i mange tilfeller også ført til klassifisering som fôrkorn, selv om både falltall og proteininnhold skulle tilsi at hveten kunne brukes til mat. Sjukdomsangrep på grunn av ensidig korndyrking er utvilsomt en medvirkende årsak til avlingsstagnasjon i korn de seinere åra. Resistensproblemer har vanskeliggjort bekjempingen, og har ført til mye skrumpet korn og tap for produsentene.

 

 

Dette er utdrag av artikkel laget av Bioforsk, les hele saken her

 

Belgvester til modning, se tidligere bakgrunnsinformasjon hos Bioforsk Økologisk

Annonsører

Samarbeidspartnere