Friskere poteter på høyfjellet - økologisk dyrket

01.06.2009
Det er ikke bare idrettsutøvere som satser på høydeopphold. Norske settepoteter holder seg friskere ved dyrking i fjellet viser forsøk i Valdres. - Lovende og oppsiktsvekkende resultater, sier Per J. Møllerhagen i Bioforsk til forskning.no , som på 950 meters høyde registrerte avlinger på 3,5 tonn per dekar!

 Bildet: Potetplante fra Wikipedia - som gir en del informasjon om poter som at det finnes 225 potetarter.

 

Bildet. Poteblomst fra Beate i Kristiansand i juli (Wikipedia)

Det er spesielt innen økologisk produksjon at det er vanskelig å oppfylle kravet om friske og smittefrie settepoteter.

 

Uten kjemiske midler er det vanskelig å holde tørråtesopp og virus i sjakk, og Møllerhagen håper dyrking av settepoteter i fjellet kan være løsningen. Ingen av disse potetsjukdommene trives i høyden.

 

Økologisk dispensasjon

 

- Det er stor mangel på økologiske settepoteter, og derfor er det gitt dispensasjon slik at økologiske bønder kan bruke konvensjonell potet som utgangsmateriale. Men innen 2011 skal denne poteten være økologisk dyrket, og det ser ut som dyrking på stølen kan være en farbar vei.

 

Per J. Møllerhagen er potetforsker ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten, mens disse forsøkene foregår ved tre støler i Valdres som ligger fra 800-950 meter over havet.

 

Resultatene blir sammenlignet med tilsvarende dyrkingsfelt ved Bioforsk Øst Løken på 540 meter over havet. Bak prosjektet står Valdres Forsøksring og dyrkelaget i Volbu sammen med Bioforsk Øst.

 

Nye prøveår

- Vi kan ikke konkludere sikkert etter bare ett år. Men avlingsmengde, knollstørrelse og helsekvalitet virker veldig lovende. Også lagringskvaliteten virker meget god, sier Møllerhagen.

 

 

Han vil ha tre års utprøving og nye tre år med etterprøving av denne dyrkingsformen. Da først vil en få sikre resultater om dette er framtidas løsning for økologiske potetdyrkere.

 

I sommer skal prosjektet ha felt ved to støler i Valdres, samt en i Nord-Østerdal.

 

Økologiske prinsipper

 

Forsøkene gjøres uten bruk av kunstgjødsel og kjemisk sprøyting. Det er kun brukt organisk gjødsel (kumøkk) og mekanisk ugrasbekjempelse. Likevel ble det store avlinger.

 

Tidligsorten Aksel ga størst avling på Tisleia (800 m.o.h.) og Vang (950 m.o.h.), hvor det begge stedene ble registrert avling på over 3 000 kilo per dekar.

 

I snitt for alle fire lokalitetene ga Aksel en avling på 2 744 kilo per dekar, Troll 1 865 kilo per dekar og Asterix 1 939 kilo per dekar.

 

Les hele artikkelen på forskning. no der informasjonen over er hentet fra.

 

 

Bildet: Mange potetsorter blandet sammen (Wikipedia)

Litt fakta om potet fra Wikipedia

Vitenskapelig(e)
navn: Solanum tuberosum
L., 1753
Norsk(e) navn: potet, jordeple
Hører til: søtvierslekten,
søtvierfamilien,
Solanales
Habitat: trives best i kjølig klima med mye regn eller vanning
Utbredelse: Chile og Andesfjellene i Peru


Poteten er en hardfør rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Poteten er den matretten som er vanligst å nyte, vanligvis som supplement til kjøtt og fisk. Den er blitt spredt vidt utover hele verden, og spiller nå en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av befolkningen på kloden.

Poteten er nå en av de viktigste grønnsakene i både Europa og Amerika.

 

Vil du ha mer potet-informasjon - her er litt om potets historie:

Villpotet vokser i Chile og i Andesfjellene i Peru. Det finnes mer enn 225 ulike arter. Urfolket som bodde i disse områdene har dyrket og spist denne grønnsaken fra omkring 2000 år f.Kr. De videreforedlet den til ulike typer, blant annet en som tålte frost. Siden det var den eneste veksten de kunne dyrke så høyt i fjellene, tilba inkaene poteten som en gud.

 

I Europa var folk skeptiske til den nye grønnsaken. Som med tomaten mente man at den var giftig, mens andre forkastet den som smakløs. Andre igjen hevdet at en plante som ikke var nevnt i Bibelen og hovedsakelig vokste under jorden måtte være djevelskapt. Men med ulike middel - en franskmann som dyrket den ved Versailles, «potetprester» som prekte om hvor god den var og betydningen av denne produksjon som et botemiddel mot datidens sultproblemer, eller kongelige påbud til bønder om å dyrke den - spredte den seg, og ble særlig mye brukt i fattige land som Irland og Norge. På den tiden poteten kom til Norge, var kostholdet C-vitaminfattig og det var mye skjørbuk på bygdene. Med potetens inntog forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Artens enkle dyrkingskrav gav større, rimeligere og mer forutsigbare avlinger enn hva som var tilfellet for korn. Med sitt høye energi- og næringsinnhold ble poteten snart en viktig næringskilde for fattigfolk. Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold.

 

I 1664 utgav John Forster en bok med tittelen England's Happiness Increased: A Sure and Easie Remedy against the Succeeding Dearth Years, der han anbefalte poteten som en god hjelp i kampen mot matmangel; men i Burgund fikk bøndene forbud mot å dyrke poteter, da man mente de forårsaket spedalskhet, rett og slett fordi knollene minnet om spedalskes deformerte hender og føtter. Denis Diderot skrev i sin encyklopedi at «denne roten er, hvordan man enn tilbereder den, smakløs og stivelsesrik».

 

Her finner du mer potetinfo hos wikipedia

 

Annonsører

Samarbeidspartnere