Fylker som går foran

24.06.2015
Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane fylker tar selv ansvar og viser vei mot økomålet. Begge fylkene har vedtatt å øke de offentlige innkjøpene av økologisk mat til servering i fylkenes kantiner.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok nylig at ”Innkjøp av matvarer skal være i samsvar med målsettingene om 20 % økologisk mat i egen virksomhet. Implementering av dette legges til arbeidet med kantinenettverk for kantinene i fylkeskommunen.” Dette skriver økobonde og tidligere styreleder i Oikos – Økologisk Norge, Jakob Bjerkem, i en kronikk som nylig sto på trykk i Trønderavisa.
Også i Sogn og Fjordane har de fattet et liknende vedtak: Fylkeskommunen har som mål å tilby økologisk og lokal mat i kantinene på alle de videregående skolene.  – Målet er at alle skolene skal ha minst 15 prosent økologisk mat i tilbudet sitt, sier prosjektleder Gry Tokvam ved Sogn Jord- og Hagebruksskule til NRK Sogn og Fjordane.

Dyrere?
Dr Agric, M.Sc. Einar Risvik - mannen bak både det nordiske og det trønderske matmanifestet - har i årevis reist rundt og fortalt at endring av fokus fra billig mat til helseriktig mat, hadde spart det offentlige for milliardutgifter på helsebudsjettene, skriver Bjerkem i kronikken i T-A.no.  Bjerkem viser også til en skole i nærmiljøet, Sund Folkehøgskole, som er i ferd med å passere milepælen 50% økologisk mat, og det med et ufattelig lavt kostøre.
– Erfaringer fra en rekke offentlige storkjøkken i våre naboland og noen her i landet, viser at matservering basert på økologiske råvarer ikke nødvendigvis trenger å koste mer enn før omleggingen, sier seniorrådgiver Maiken Pollestad Sele i Oikos - Økologisk Norge. – For eksempel i en stor kommune som København driver de nå en nedtelling fram mot 90 prosent økologisk i sin matservering innen utgangen av dette året, uten økte kostnader.

Les mer om økomat på institusjon uten økt budsjett

Stolthet og matglede
Glede og faglig stolthet hos kjøkkenpersonalet er en positiv side-effekt av omlegging til økologisk servering.
– Ved omlegging blir gjerne menyen lagt om til mer råvarebasert mat og mindre halvfabrikata. Maten som serveres blir mer helse-, klima- og miljøvennlig og matsvinnet reduseres, forklarer Sele.
– Mange erfaringer, både innenlands og utenlands, viser at øko-omlegging også fører til en økt faglig yrkesstolthet og matglede hos de ansatte, som etter omleggingen i større grad bruker råvarer og kniv i stedet for poser og saks i matlagingen, forklarer hun.

Lokal næringsutvikling
En annen viktig faktor, er at en økologisk omlegging stimulerer til lokal næringsutvikling. Når offentlige innkjøpere stiller miljøkrav og etterspør lokale, ferske råvarer, gir det grunnlag for øko-omlegging blant bønder i nærområdet. – Dermed blir det en vinn-vinn-effekt, mener Sele. – Jordbruket i området blir mer miljøvennlig, lokale økobønder får en sikker avsetning på produktene sine og de som spiser maten får ferskere og sunnere mat.


DIFI har info-materiell om økologisk mat i offentlige anskaffelser, på Anskaffelser.no

Københavns Madhus, som har lang erfaring med omlegging av storkjøkkener, finner du HER

I Norge jobber primært ØQ, Debio Info, Nofima og Oikos sammen for å bidra til at flere storkjøkken kjøper inn mer økologisk og sesongbasert mat, i samarbeid med foregangsfylkene. Dersom du ønsker veiledning, ta gjerne kontakt med koordinator for veiledning på marte@debio.no (ferie til 1.juli)  og/eller mat- og miljøveileder maiken@oikos.no


Tekst: Marit G. Wright
Illustrasjonsfoto: Stolte kokker i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag, som har nådd 30 prosent økologisk. Foto: Overhalla kommune.

Annonsører

Samarbeidspartnere