Giftige stoffer i små doser

28.11.2011
- Til tross for at lavdosemidler har vært brukt i noen tiår her til lands, har vi visst lite om hvordan stoffene oppfører seg i miljøet under norske forhold, sier forsker Marit Almvik ved Bioforsk Plantehelse.

-Jeg er overrasket over at det ikke ble forsket mer på lavdosemidlene før de ble godkjent, sier seiniorrådgiver Maiken Pollestad Sele i Oikos - Økologisk Norge i et innlegg i Dagsavisen, som er gjengitt under.
Av Maiken Pollestad Sele

De er altså overrasket over at sprøytemidler som kalles lavdosemidler ser ut til å ha uønskede effekter i naturen, som ikke kom fram i laboratorieforsøk. Jeg er mer overrasket over at dette ikke ble forsket grundigere på før stoffene ble tatt i bruk. Sprøytemidlene har vært brukt i «noen tiår», mens forskningen som nå er avsluttet begynte i 2007, og konklusjonen er at det trengs mer forskning.

Jeg burde vel egentlig ikke være overrasket, for jeg vet at det er mange som har advart før. En av de mest kjente er biologen Rachel Carson som skrev boken «Silent Spring», som ble gitt ut i 1962. Etter den tid, i nesten 50 år, har det kommet rapport etter rapport som viser at sprøytemidler hadde verre effekt enn forventet, ikke bare på naturen, men også for mennesker. Stoffer har vist seg å være hormonforstyrrende, kreftframkallende og akutt giftige for vannlevende organismer. Når skal vi lære?

Heldigvis er det noen som ikke gir seg, men jobber for å skape endring. Økologiske bønder bruker ingen kjemisk-syntetiske sprøytemidler i sin produksjon, og nylig er det kommet mer dokumentasjon på at økologisk også lønner seg og er mer klimavennlig. Uansett hva vi tenker om økologisk landbruk, så burde vel de fleste være enige i at det bør forskes mer for å videreutvikle det økologiske landbruket, heller enn å satse videre på kjemisk-syntetiske midler som det er blitt dokumentert så mange problemer med i så mange år? Flere undersøkelser fra ulike FN-organer dokumenterer at økologisk landbruk kan produsere nok mat til alle, vi må bare etterspørre det slik at flere bønder kan legge om.

Innlegget over ble først publisert i Dagsavisen.

Forsker Marit Almvik ved Bioforsk Plantehelse presenterer  viktige funn for norsk miljø og landbruk når det gjelder giftstoffer som har vært settpå som ufarlige. Foto:  Bioforsk

Bioforsk Plantehelse sin presentasjon av forskningen på lavdosemidler - utdrag:

Glyfosat mest brukt i korn

Glyfosat er fortsatt det mest brukte ugrasmiddelet i korn i forhold til mengde kg, men de andre tradisjonelle ugrasmidlene (fenoksysyrer, bentazon, fluroksypyr o.a.) blir i dag i større grad erstattet av lavdosemidler til ugrasbekjemping i korn. I perioden 2006-2009 ble lavdosemidler brukt på 75 % av kornarealet i Norge.

Overraskende funn

- Lavdosemidler sprøytes ut i så lave doser at man skulle tro man ikke ville finne rester av dem i avrenning fra kornfelt. Men i våre feltforsøk har vi sett at lavdosemidlene tribenuronmetyl og amidosulfuron er mobile og transporteres bort fra feltet med både overflatevann og drensvann. Samtidig kan lavdosemidlene og deres nedbrytingsprodukter være overraskende persistente i jorda, ettersom de ble gjenfunnet i avrenningsvann ett år etter sprøyting, sier professor Gunnhild Riise ved UMB.


-De høyeste konsentrasjonene finner vi ved regnskyll kort tid etter sprøyting, sier Almvik. I år ble det gjennomført en feltstudie med hyppigere vannprøvetaking etter sprøyting for å kunne få enda bedre forståelse av transporten og konsentrasjonen av lavdosemidlene i denne viktige fasen. Vannprøvene blir analysert i løpet av 2011.

Kilder:

Frykter reststoffer fra lavdosemidler - oppslag i Norsk Landbruk

Sprøyting i korn:

Undersøker miljørisiko ved lavdosemidler- presentasjon på Bioforsk sin nettside

Bioforsk: Lavdosemidler - en miljørisiko? Les kort fagartikkel

Annonsører

Samarbeidspartnere