Giftspredning via SMS

05.11.2009
Det sprøytes som aldri før i norsk landbruk og bonden får nå SMS-meldinger når sprøyting bør iverksettes. - Proffesjonalisering av sprøyteråd fører til avproffesjonalisering av bonden, sier Jakob Bjerkem, nestleder i Oikos. Bonden våger ofte ikke gjøre noe annet enn å følge de meldingene han får via SMS og e-post fra rådgivningstjenesten. Jakob Bjerkem var en av innlederne når Miljøgiftutvalget hadde høring om miljøproblemer i norsk landbruk i Trondheim for noen dager siden.

Denne vakre blomsten hører til potetplanen Beate. Få norske forbrukere vet at norske potetplanter sprøytes med giftmiddel så ofte som 6-9 ganger.

VIPS ble det mer sprøyting 

Handlingsplan for redusert risiko bruk av plantevernmidler (2010-2014) bruker masse penger til VIPS prosjektet som skal profesjonalisere rådgivningen for at giftbruken i norsk landbruk skal ned.  Jakob Bjerkem og Oikos i sitt høringsbrev tl LMD sier de tror dette føre til at økt sprøytepress.  En vanlig bonde våger ikke la være å sprøyte når han får faglig råd om det motsatte.  Der en før var forsiktig og gjorde en egne vurderinger følger en nå andres råd. 

 

Her et bilde av årsmøte i Debio, med Erik Evenerud til venstre fra Biodynamisk forening og Jakob Bjerkem til høyre. Jakob ble valgt inn i styret i Debio på dette møtet.
 

Frykter konsekvenser av press for økt kornavling

Jakob Bjerkem er redd for en satsingen på korndyrking i Trøndelag ensidig skal vektlegger at volumet skal opp, og dermed presser fram høy bruk av nitrogengjødsling som igjen nødvendiggjør stråforkorting, og et VIPS-system som i tillegg tilrår sprøyting mot soppsykdommer.  I stedet for at VIPS skulle bidra til redusert sprøyting fører det til det motsatte.  

 

Mye av den kommersielle kornproduksjonen sliter med store giftproblemer i korn på grunn av mye mykotoksiner som følger av fusarium sopp, som en ikke har klart å bekjempe tross massiv kjemisk sprøyting.  Undersøkelser viser at dette problemer er langt mindre i økologisk drevne kornåkere, her holdes fusarium soppen mer i sjakk på grunn av andre naturlig motstandere.

 

 Virkemiddel uten kvalitetssjekk

34 mill av midlene handlingsprogrammet disponerte i forrige periode er brukt til å utvikle VIPS (25,5 mill) og Landbruksmeterologisk tjeneste (8,5 mill). Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning står sentralt i oppfølging av dette. -Det er oppsiktsvekkende at myndighetene ikke har funnet det nødvendig å evaluere effekten av det tiltaket som beslaglegger mer enn halvparten av handlingsprogrammets økonomiske midler. I evalueringsrapporten av handlingsprogrammet for 2004-2008 blir det uttrykt skuffelse over liten positiv effekt.

 

Denne situasjonen er betenkelig og illustrere både problemene knytta til satsinga på integrert plantevern og antagelsen om at VIPS er, eller har potensial til å bli, et effektivt tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler. Faktum er at dagens VIPS like gjerne kan stimulere til økt bruk av sprøytemidler, ettersom brukere får anbefalinger om å sprøyte ut fra generelle risiko-, skade- og lønnsomhetsmodeller.  Begrepet intergrert plantevern brukes uryddig mener Oikos, som mener man under denne betegnelsen ofte har mye sprøytemiddelbruk.  Da er ikke integrert plantevern et virkemiddel til redusert bruk av plantegiftmidler.

 

Stopp nye VIPs bevigninger før en har tiltak for redusert giftbruk

Oikos mener at før nye bevilgninger gis for å videreutvikle VIPS, må det dokumenteres at VIPS i praksis og i tilstrekkelig grad bidrar til å realisere målsetninger i handlingsplana.  Derfor krever Oikos at myndighetene ved LMD griper inn og stopper nye VIPs bevigninger før en innarbeier tiltak for redusert giftbruk.

 

---

Denne saken er laget av Reidar Andestad.  Kommentarer sendes reidar@oikos.no

 

Annonsører

Samarbeidspartnere