Giftsprøyting med fly i Norge

21.01.2012
I Follo vil skogeiere sprøyte store områder med sprøytemidlet Roundup som inneholder giftstoffet gyfosat, og denne sprøyting skal skje fra fly. -Vi snakker ikke om Sovjetunionen for 20 år siden, vis snakker om Follo i Akershus i 2012. Her må miljømyndighetene våkne opp og se miljøkonsekvensene og si stopp, sier daglig leder Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge. Det kommer mer og mer informasjon om skadeeffekter av sprøytemiddelet Roundup som det brukes svært mye av i Norge.
Viltprofessor Olav Hjeljord ved Universitet på Ås advarer også mot dette og viser til at dette vil gi økologiske ødeleggelser på en helt annen måte enn mekanisk rensing av skog. Han sier til Østlandets Blad at denne teppesprøyting tar maten fra fugl og dyr.

Det planlegges glysofat-sprøyting med fly i Follo i Akerhus fylke.  Oikos - Økologisk Norge ber myndighetene stoppe dette på grunn av skader dette vil gi for miljøet, sier daglig leder  Reidar Andestad.  Foto: Pegasus Helicopter

 

Professor advarer mot konsekvensene

Professor emeritus ved UMB i Ås advarer mot den økologiske effekten av sprøyting med glyfosat fra helikopter. Roundup er et systemisk plantemiddel, det vil si at giften føres med saftstrømmen rundt i hele planten inkludert røttene.
- Rydder man mekanisk ved å kappe ned for hånd, vil det komme opp rotskudd og nye planter. Det skjer ikke når man bruker Roundup; da drepes hele planten, påpeker professor emeritus Olav Hjeljord ved Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås, sier han til Østlandets Blad.
Ved hjelp av sprøyting vil en bli kvitt høyvokste urter og lauvkratt. Hensikten er å dempe konkurransen mot grantrærne, slik at skogen raskere blir hogstmoden og dermed tidligere gir inntekter til skogeieren. Men det har store negative konsekvenser for dyre- og fuglelivet.

 

Professor Olav Hjeljord ved UMB advarer mot miløkonsekvenser av giftsprøyting med fly.  Foto mjos.no

Naturens spiskammer

- I denne prosessen fjernes næringsgrunnlaget for mange viltarter og dyrelivet generelt. For mange dyrearter er hogstflatene naturens spiskammer. Elg beiter der året rundt, rådyr særlig på de frodigste urtepartiene sommerstid og hare på skudd og kvist av lauv vinterstid. I tillegg er det en rekke småfugl som også er avhengig av lauvskog. Det samme gjelder skogsfugl som orrfugl og jerpe, forteller Hjeljord.
Å fjerne næringsgrunnlaget får mange negative konsekvenser for fugler og dyr. Svakere bestander og dårlig reproduksjon blir resultatet.

 

Verst på sikt

- Det arealet som skal sprøytes i Follo i første omgang, rundt 350 dekar, er ikke så stort. Men når en rutinemessig sprøyter de frodigste hogstflatene vil en på sikt redusere lauvinnslaget i skogen og dermed forholdene for de dyr og fugler som er avhengig av lauv. De grepene man gjør i dag, vil bestemme hvordan skogen vil se ut de neste 70 til 100 år, slår Hjeljord fast til Østlandets Blad.

 

Les hele saken hos Østlandet Blad her

 

Skriv under opprop mot dette

Gå hit og skriv under på nett

Annonsører

Samarbeidspartnere