Gir øko-råd til Erna og Siv

08.11.2013
Vår nye regjering får en spennende utfordring i fanget. Det økologiske forbruket er i ferd med å ta av her i landet, men fortsatt er markedet lite utviklet. Klarer regjeringen å ta bølgen og sørge for at det økologiske markedet løsner for alvor?

Av Regine Andersen, daglig leder Oikos – Økologisk Norge

Økologisk mat er på full fart inn i norske hjem, på restauranter og festivaler, ja til og med på enkelte sykehus, skoler og barnehager. I fjor økte salget med 17 prosent og hver fjerde forbruker velger minst ett økoprodukt på handletur, mens 36 prosent av befolkningen er villig til å betale mer for økologisk vare. Økologisk er ikke bare en forbigående trend. Både i Europa og resten av verden stiger markedsandelen jevnt og trutt og reflekterer at folks forhold til mat er i ferd med å endre seg. Stadig fler får et mer bevisst forhold til hva de putter i seg og hvordan det er produsert.

Det handler om helse og miljø, og om dyrevelferd og føre-var-prinsippet. Det er gjerne folk med høyere utdanning som velger økologisk, mange av dem forsørgere i barnefamilier. En del av dem velger økologisk rett og slett på grunn av smak og kvalitet, men de aller fleste er opptatt av å unngå kjemiske sprøytemiddelrester og unødvendige tilsetningsstoffer i maten. Vi vet for lite om effektene av alle disse stoffene på kroppen, og særlig om kombinasjonseffektene. Det er simpelthen for lite uavhengig forskning på området. Men alle kan velge føre-var- prinsippet for seg selv og sine nærmeste. I økologisk produksjon gjelder den omvendte bevisbyrden, tvilen skal komme forbrukeren til gode. Er det tvil om et stoff er bra for helsa, så er det best å la være å bruke det. Dette er den viktigste grunnen til at folk vil ha økologisk mat. Dessuten viser en rekke undersøkelser at det er mange gunstige vitaminer, antioksidanter og fettsyrer i økologisk mat, avhengig av produkt og produksjonsmåte. Det gir en ekstra bonus.

Også miljøet er viktig for manges valg. Det er for eksempel vesentlig mer biologisk mangfold på økologiske gårder. Stadig fler forstår at bier og humler er livsviktige for naturen og matproduksjonen, og da er det godt å vite at de kan tumle seg fritt på økologiske gårder uten fare for kjemisk sprøytemidler. Under jordoverflaten myldrer det av mikro-organismer og andre viktige små hjelpere som gjør jorda fruktbar for kommende generasjoner. De trives best uten sprøytemidler og kunstgjødsel, og antallet reduseres kraftig om de blir utsatt for den slags. Derfor blir stadig fler opptatt av å velge økologisk for å ta vare på den levende matjorda. Norsk grunnvann blir stadig mer forurenset av sprøytemidler. Da er det godt å vite at man ikke bidrar til dette når man velger økologisk. Det drives mye godt dyrehold rundt omkring, både på konvensjonelle og økologiske gårder. Det spesielle med økologisk er at det stilles langt strengere krav til plass, utegang og foring av dyra. Dette er stadig flere forbrukere opptatt av og er mye av årsaken til den store oppgangen i for eksempel salg av økologiske egg.

Ikke minst har økologisk jordbruk stor overføringsverdi for konvensjonelt jordbruk, og bidrar til å dra det i mer miljøvennlig retning. Spydspissfunksjonen er også en viktig begrunnelse.

Men Norge har ligget langt etter på økologi-området. I Norden ligger vi på jumbo-plass og i Europa på 15. plass. Man kan lure på hva det kommer av. Noe handler om at folk har stor tillit til maten i Norge, og at det derfor har tatt tid å våkne opp for hva økologisk faktisk står for.

Utfordringen i dag er at etterspørselen stiger samtidig som det er vanskelig å finne økologisk mat i butikkhyllene. På den andre siden har vi bønder som ønsker å legge om til økologisk, men ikke kan fordi de ikke finner avsetning på varene som økologisk. Midt oppe i dette bildet har vi leverandører som ikke klarer å omsette alle varene sine som økologiske, og i stedet selger dem som konvensjonelle. Ingen av dem bruker særlig penger på å markedsføre økologiske produkter, så forbrukerne må selv finne ut hvor de er å få kjøpt. Dessuten plasseres varene ofte på underlige steder i butikken så man må være mer enn vanlig interessert for å finne dem. Det finnes ingen informasjon på produktene om hvorfor økologisk er bra. Samtidig markedsføres andre produkter med store kampanjer. Når det så stadfestes at det ikke var etterspørsel etter de økologiske produktene noen måneder senere, er det egentlig mangel på informasjon og markedsføring vi ser resultatene av. Det er ikke lett å være økologisk forbruker i Norge.

Det er mange propper i systemet fra jord til bord. Da den nye regjeringen er opptatt nettopp av å få markedet til å fungere, kan vi håpe at den vil finne løsninger på disse utfordringene. Den nye regjeringen kan vise seg offensiv på økologiområdet. Økologisk er framtidsrettet og innovativt. Det har mange regjeringer i andre land alt forstått. For eksempel har den konservative regjeringen i delstaten Bayern i Tyskland satt i gang en storstilet satsning for å doble øko-produksjonen i forbundslandet innen 2020. Det er lenge siden økologisk ble forbundet med raddiser i Bayern. Vil Høyre og Fremskrittspartiet trumfe den forrige regjeringen, og på sin måte legge opp til en enda mer offensiv og framtidsrettet strategi? Det vil gi anledning til å flagge samfunns- og miljøansvar på en helt ny måte og vise at regjeringen ikke overlater dette ansvaret til markedet alene. Alt ligger vel til rette for at en satsning her kunne bli en suksess, om bare regjeringspartiene kjenner sin besøkelsestid. Hva kan regjeringen gjøre?

Regjeringen bør la målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020 stå fast for den neste stortingsperioden. Det er flertall på Stortinget for å beholde dette målet eller å øke det. I stedet for å endre målet, bør derfor regjeringen heller se på hvordan den kan finne virkemidler til å realisere det.

Det viktigste den nye regjeringen kan bidra til er å løsne proppene i det økologiske markedet. Til dette formålet bør den få laget en analyse av hvor proppene befinner seg og utvikle en handlingsplan for hvordan de kan løses opp. Det er gjort en god del forarbeid her, men regjeringen vil trenge å se på løsninger fra sitt eget ståsted, og det kan bli spennende å se hva den kommer opp med.

Den nye regjeringen har vært mot særegne tilskuddsordninger til økologisk, men har signalisert at den ikke nødvendigvis vil ta bort ordningene. Det siste var et positivt trekk. I et umodent marked er det fortsatt viktig med tilskuddsordninger til økologisk drift og utvikling. Derfor bør regjeringen holde fast ved nivået på tilskuddsordningene, og være varsom med endringer. Her bør den lytte godt til næringen.

Innkjøp til offentlige kantiner og storhusholdninger er et viktig virkemiddel for å få fart på markedet. I Danmark har myndighetene forstått dette, og bare i København er 75 prosent av all maten som serveres offentlig økologisk. Den nye regjeringen bør sende en delegasjon til København og la seg inspirere. Ikke bare økes omsetningen ved at det offentlige går foran, men folk blir også kjent med økologisk mat og dette får ringvirkninger.

Dette er noen av de viktigste tiltakene den nye regjeringen kan treffe. Vi håper den vil søke dialog med næringen som kjenner hvor skoen trykker og miljøer som har kunnskap om økologisk produksjon og forbruk. Oikos – Økologisk Norge vil gjerne være en strategisk dialogpartner i så måte.

Tidligere publisert i Handelsbladet FK.

Annonsører

Samarbeidspartnere