Gleden ved økologisk mat

17.12.2013
Økologisk mat er på full fart inn i norske hjem. Hva er det som fenger? Hvorfor velger folk økologisk? - I bunn og grunn er det glede vi snakker om, skriver Regine Andersen, daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, i denne kronikken som i høst sto på trykk i Aftenpostens magasin Mat fra Norge.

Økologisk mat er på full fart inn i norske hjem, på restauranter og festivaler, til og med i enkelte sykehus, skoler og barnehager. Salget øker mer enn noensinne, og i sommer svarte over en tredel av de spurte i en spørreundersøkelse at de er villige til å betale mer for økologisk mat.

Hva er det som fenger? Hvorfor velger folk økologisk? Det handler både om god smak og kvalitet, og om mat som gjør kroppen godt. Det dreier seg også om omsorg for miljøet og for dyra som gir oss mat. Og i bunn og grunn er det glede vi snakker om.

Noen mener simpelthen at økologisk smaker ekstra godt og at varene har spesielt god kvalitet. Stadig flere restauranter har fått øye for dette. Den mest kjente av dem er kanskje Maaemo, den med de to Michelin-stjernene og de lange ventelistene. Her kan de heldige glede seg over økologisk mat og drikke av ypperste kvalitet. Det brukes utelukkende økologiske råvarer.

Gleden ved å gjøre noe godt for helsa

Undersøkelser viser at den vanligste grunnen til å velge økologisk likevel er ønsket om å gjøre noe godt for kroppen. Man unngår nemlig sprøytemiddelrester i maten og de rundt 280 tilsetningsstoffene som er lov i annen mat. Dermed unngår man også kombinasjonseffekter av disse stoffene i kroppen.

Helseeffekter er et omstridt tema. Det er store metodiske utfordringer knyttet til effektstudier i de fleste vitenskapelige disipliner, også innen medisin. Dessuten er det ofte industrien selv som tester produktene sine, og det finnes få uavhengige studier på området. Flere studier gir indikasjoner på at enkelte stoffer og kombinasjonseffekter kan være skadelige, andre studier peker i motsatt retning.

En fersk undersøkelse viser at det finnes sprøytemiddelrester i 55 prosent av matvarene her i Norge. I de fleste tilfeller holder nivåene seg under de fastsatte grenseverdiene. Men disse grenseverdiene økes stadig i henhold til EUs regelverk. Dette må også vi i Norge forholde oss til, og de siste årene har sprøytemiddelbruken i Norge steget.

Så lenge myndighetene ikke har klare holdepunkter for at sprøytemiddelrestene maten som trygg. Ett av de fire prinsippene for økologisk produksjon er føre-varprinsippet. Det innebærer en omvendt  bevisbyrde: Hvis det er tvil om at et stoff er trygt for helse og miljø, skal det ikke tas i bruk. Det er derfor de rundt 280 tilsetningsstoffene ikke er tillatt i økologiske varer, og det er også en viktig grunn til at kjemisk-syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk jordbruk.

Når folk velger økologisk av helsegrunner, er det rett og slett fordi de velger føre-var-prinsippet for seg selv og sine familier. Det er ekstra gledelig å kunne servere mat som er fri for alle disse stoffene vi vet for lite om.

Man får også en bonus på kjøpet: En rekke studier viser at det ofte er flere antioksidanter, gode vitaminer, mineraler og gunstige fettsyrer i økologisk mat, avhengig av hvilke produkter vi snakker om.
Nivåene varierer fra produkt til produkt, og også mellom studier.


Gleden ved å ta vare på miljøet

Stadig flere velger økologisk av omsorg for miljøet. For eksempel er dette en viktig årsak til at mange musikkfestivaler satser økologisk. I år fikk Øyafestivalen Debios gullmerke for mer enn 90 prosent økologisk mat og drikke – nettopp inspirert av miljøengasjementet.

Økologisk landbruk tar utgangspunkt i naturens samspill. Omsorg for miljøet var drivkraften bak denne bevegelsen, og det er grunnlaget for driftsmetodene. Man spiller på lag med økosystemene på en mest mulig ressurseffektiv og omsorgsfull måte.

Det kan være stor glede i å vite at humler og bier kan tumle trygt på økologiske gårder, når man vet hvor viktige disse insektene er for livet på kloden og for matsikkerheten vår. En tredjedel av matplantene våre er avhengige av disse usedvanlig viktige små hjelperne for å bli pollinert. Det er særlig sprøytemidler som truer humler og bier, og i enkelte deler av kloden har det fått verdens viktigste summetone til å forstumme. Enkelte sier at dette alene er god nok grunn til å velge økologisk.

Ikke alle er klar over det myldrende livet av bakterier, sopp, meitemark og andre underlige skapninger som finnes under jordoverflaten. Det er de som sørger for at jorda blir fruktbar og kan gi liv til planter år etter år. De trives best uten kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Når man velger økologisk, bidrar man derfor til en levende matjord. Også det kan gi stor glede.


Gleden ved godt dyrehold

Det drives mye godt husdyrhold rundt om i Norge, enten det er på konvensjonelle eller økologiske gårder. Det som er spesielt med økologisk landbruk, er at kravene til dyrehold er strengere. Dyra skal blant annet ha mer plass og utegang, og slik få muligheten til i større grad å følge sine naturlige instinkter. For eksempel skal økologiske høner kunne spankulere både inne og ute, ha vagler og sandbad og deilig økologisk fôr. Dette er nok en viktig grunn til den store etterspørselen av økologiske egg. Det gir en ekstra glede å vite at høna som produserte frokostegget ditt har hatt et godt høneliv.

Det er ikke bare i Norge vi har oppdaget gleden ved økologisk mat. Over hele kloden stiger etterspørselen. Flere store internasjonale studier viser at økologiske metoder gir best uttelling der de fleste fattige bor, nemlig på landsbygda i utviklingsland. En rekke FN-topper har tatt til orde for at det må satses tungt på videreutviklingen av økologiske driftsmetoder.

I EU har økologisk vokst jevnt og trutt i lang tid. I flere land finnes fulløkologiske supermarkedkjeder, ved siden av rikt sortiment i andre butikker. Det serveres mye økologisk i offentlige storhusholdninger, bare i København er 75 prosent av den offentlig serverte maten økologisk.

I Norge er det fortsatt vanskelig å få tak i økologisk mat i mange deler av landet, til tross for stigende etterspørsel. Det er bare å håpe at regjeringen vil få fortgang i den økologiske satsingen her til lands, og at mange flere vil oppdage gleden ved økologisk mat.

Denne kronikken har tidligere stått på trykk i

MAT F R A N O R G E

N u m m e r 6 - 2 0 1 3

Annonsører

Samarbeidspartnere