Globalt paradigmeskifte på gang

10.08.2015
– Det store paradigmeskiftet i jordbruket skjer i dag ikke i Norge, men i internasjonale organisasjoner, skriver Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge i en gjestekommentar i dagens Nationen. – Når vil dette helt nødvendige skiftet finne rotfeste også hos oss?

Det er ikke blitt noe paradigmeskifte i norsk landbruk som følge av blå-blå politikk, vi ser en utvikling som har vært på vei i lengre tid. Med blå-blå politikk har den fått større fart og tydeligere retning.

Mer av det samme
Resultatene er færre og større bruk, færre bønder, men økt gjeldsbelastning og et stadig mindre samlet areal. Fraflytting fra distriktene og nedbygging og gjengroing av matjord og kulturlandskap, som har vært opparbeidet gjennom hardt arbeid i generasjoner, følger i kjølvannet av utviklingen.

Paradigmeskiftet skjer internasjonalt
Men det store paradigmeskiftet i jordbruket skjer et annet sted. Det foregår i det internasjonale ordskiftet i fora som FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), hos FNs spesialrapportør for retten til mat, i FNs klimapanel (IPCC) og i en rekke andre fora.
I 2008 la 400 forskere fram den internasjonale studien ‘Landbruket ved en skillevei’ for regjeringsrepresentanter for 80 land i Johannesburg. Studien ble skrevet på oppdrag fra flere FN-organisasjoner.

Ensidig avlingsfokus skader livsgrunnlaget
Denne studien konkluderer med at et ensidig avlingsfokus vil undergrave jordbrukskapitalen og gi en stadig mer utpint og delt planet. Matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene blir borte og det biologiske mangfoldet reduseres. Videre peker den på at kunstgjødsel er en stor kilde til klimagasser og at det intensive kjemibaserte jordbruket er avhengig av ikke-fornybare ressurser, som mineralutvunnet fosfor og fossil energi, som i framtida blir dyrere og vil forsvinne.

Klimasårbart
Jorda og miljøet tåler ikke rovdriften over tid, og «business as usual is not an option», slo studien fast. Derfor må det satses tungt på å videreutvikle agroøkologiske metoder, anbefalte forskerne.
Flere andre studier fulgte opp, og i fjor kunngjorde FNs klimapanel at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær.

33 prosent skadet matjord
FNs landbruksorganisasjon FAO roper varsku om at 33 prosent av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet. Den viktigste årsaken er intensivt landbruk. FAOs generaldirektør framhever at «Matjorda er hjemmet til minst en fjerdedel av det biologiske mangfoldet. Disse organismene er sentrale for karbonsyklusen. De hjelper oss å bekjempe og tilpasse oss klimaendringene. (…) Vi trenger sunn matjord for å nå målene våre om matsikkerhet og ernæring, for å bekjempe klimaendringene og sikre bærekraftig utvikling.»

Wake up before it is too late rapport forsideVeksten stagnerer
En forskergruppe (Grassini et al) slo i 2014 fast at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder. Dette er viktige resultater i lys av FN-studiene.
Det er simpelthen ikke bærekraftig å fortsette i sporene fra den ‘grønne revolusjonen’, globalt sett. Framtidens generasjoner får stadig mindre og dårligere jord å produsere mat på, og dårligere forutsetninger generelt.

Agroøkologi mot fattigdom
Verden trenger et paradigmeskifte og det må legges om til økologisk intensivering omgående. Dette er konklusjoner fra en omfattende UNCTAD-rapport fra i 2013. Alvoret er understreket i rapportens tittel: «Wake up before it is too late».
Og for alle oss som er opptatt av matsikkerheten til verdens fattige, slo FNs spesialrapportør for retten til mat fast alt i 2010 at agro-økologiske metoder gir best utbytte der de fattige bor, og at det derfor må satses på slike metoder for å oppnå fattigdomsbekjempelse. Rapporten var basert på en gjennomgang av omfattende forskning.

Relevant også for oss
Dette er eksempler fra et voksende antall studier vi har hørt lite til i Norge. Noe av årsaken kan være at norsk landbruk i liten grad er utsatt for de verste utslagene av intensivt jordbruk, slik de er dokumentert i andre deler av verden. Likevel er det globale paradigmeskiftet i jordbruket relevant også for oss. Også vi opplever nedgang i kornproduksjonen. Også hos oss benyttes kjemisk-syntetiske sprøytemidler i utstrakt grad, selv om det er mindre enn i andre deler av verden.
Dessuten berøres vi av paradigmeskiftet gjennom vårt medlemskap i EØS. Senest i juni fikk vi nye regler om at andre metoder for plantevern skal vurderes før sprøytemidler tas i bruk. Dette er nye toner.
Etterspørselen etter økologisk mat stiger over hele kloden. I Norge var omsetningsveksten i 2014 på hele 30 prosent. Den økende etterspørselen må sees i sammenheng med den økende globale bevisstheten om jordas tilstand. Det store spørsmålet er derfor når det globale paradigmeskiftet finner rotfeste i Norge.




Da Frp-statsråd Sylvi Listhaug fikk ansvaret for norsk landbrukspolitikk for to år siden, løftet hun fram behovet for betydelige reformer i næringen. Nationen har i sommer bedt framstående landbrukseksperter om å vurdere hvorvidt landbruket står overfor et paradigmeskifte.

Gjennom sommeren har det dermed blitt diskutert om det norske jordbruket er inne i et paradigmeskifte som følge av blå-blå politikk. Bidragsyterne synes enige om at det ikke er et paradigmeskifte vi ser, men en utvikling som har vært på vei i lengre tid, skriver Regine Andersen i sin gjestekommentar i Nationen.

Kommentaren slik den er publisert i Nationen ligger her



Paradigmeskifte

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Begrepet ble første gang introdusert av vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn i boken The Structure of Scientific Revolutions i 1962.

Innenfor naturvitenskapen er det utviklet et veldig antall av teorier og nye ideer. Bare et ytterst lite fåtall av disse har hatt tilstrekkelig omfang og rekkevidde når det gjelder å endre vitenskapens og hele kulturens syn på viktige sider av virkeligheten. Og bare dette lille fåtallet av nye ideer fortjener betegnelsen paradigmeskifte.

Kilde: Wikipedia

Tekst: Regine Andersen, tilrettelagt for nett av Marit G. Wright
Foto: Pixabay

Annonsører

Samarbeidspartnere