GMO-mais setter tilliten til norsk mat på prøve

22.09.2011
Dersom regjeringen ikke klare å si nei til genmodifisert mais, som de har hatt til behandling i tre år, vil dette alvorlig svekke tilliten til norsk mat, sier daglig leder Reidar Andestad i Oikos – Økologisk Norge. Dersom frykten for rettssak fra det multinasjonale GMO- og kjemiselskapet Monsanto ved et norsk nei, er større enn omsorgen for å sikre norsk mat tillit for framtiden, står det dårlig til her på berget, sier han. Bakgrunnen for uttalelsen er informasjon om at regjeringen arbeider med å synkronisere sin GMO-praksis med EU.

Spørsmålet om å tillate GMO-mais skaper usikkerhet rundt norsk mat og regjeringens matsikkerhetsprofil, sier daglig leder, Reidar Andestad, i Oikos - Økologisk Norge. Foto av GMO-mais fra FOE.

Reidar Andestad er daglig leder i Oikos - Økologisk Norge  Foto:  Oikos

 

Vært i tenkeboksen siden 2008

Sidan juni 2008 har regjeringa behandla søknader om å importere to genmodifiserte maisslag til Noreg. Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet innstilte på at maisslaga NK603 og T25 kunne importeres til bruk for vidareforedling, mat og fôr, men ikkje dyrking.


-Det er selvsagt forskjell på det å tillate dyrking i Norge og det å tillate importerte GMO-produkter i fôr og mat. Men maten blir jo det dyra et og godtar en GMO-mais i norsk dyrefôr, er en av de viktigste forskjellene til fordelen med norsk mat fjernet, sier Reidar Andestad. Han mener at føre-var-prinsippet når det gjelder konsekvenser av GMO-fôr bør føre til et norsk nei. En må rett og slett stille krav om mye tyngre dokumentasjon på at GMO-fôr eller GMO-mat ikke gir uønska helseeffekter for både dyr og mennesker. Internasjonalt er det bare økologisk mat som konsekvent nekter bruk av GMO-tilsettinger, men i Norge har det til nå vært bred politisk enighet om å være like restriktive.

 

Strid i EU

De to maisslagene er alt godkjent i EU, men flere EU-land har restriktiv holdning til produksjon av genmodifisert mais nasjonalt, skriv Nationen.

 

I 2008 la Tyskland ned forbud mot produksjon av T25, og vart i 2009 truga med søksmål frå det amerikanskbaserte multinasjonale selskapet Monsanto da den tyske landbruksministeren Ilse Aigner la ned forbud mot dyrking av genmaisen Mon810.


Avklaring denne høsten

Mens land som Tyskland, Østerrike og Ungarn har restriktiv holdning til genmais, er produksjon av denne typen lovlig stor i land som Spania, Tsjekkia og Portugal. Mais blir hovedsaklig produsert til bruk i dyrefôr og produksjon av biodrivstoff.

 

EFSA, som er den europeiske mattrygghetsmyndigheten, har konkludert med at det ikke finst vitskaplege grunner som forsvarer de ulike nasjonale forbudene mot denne genmaistypen. - Men de har heller ikke dokumentasjon på at det ikke kan være slike konsekvenser over tid, sier Reidar Andestad i Oikos - Økologisk Norge. Han viser til at dette er klassisk eksempel der føre-var tenking står mot fagmiljøer som baserer seg på avgrensa forsøk på foreløpige funn av negative konsekvenser og der GMO-produsentselskapenes forskning også blir tillagt vekt.

 

Det er miljøverndepartementet som på vegner av regjeringa skal avgjøre om GMO-maistypene NK603 og T25 blir tillatt importert til Noreg. Statssekretær Heidi Sørensen (SV) sa til NTB i onsdag at avklaring kan ventes senere i høst.

 

Nationen har en større artikkel om dette, se her

 

Annonsører

Samarbeidspartnere