Godt valg! Stem økologisk!

09.09.2015
Hvilket parti bør du stemme på for å få fart på økologisk produksjon og forbruk i Norge? Oikos har tatt saken og spurt sentrale representanter fra alle partier om hva de vil gjøre på dette området på fylkes- og kommunalplan.

Miljøpartiet De Grønne (mdg), Venstre (V) og Sosialistisk Venstreparti (SV) er best i klassen på politikk som vil styrke økologisk produksjon og forbruk i Norge. De har tydelige mål og tiltak. Tett etter følger Rødt og Krf, som er litt mindre konkrete i sine svar. AP og SP kommer deretter, mens FrP og Høyre stiller svakest på dette området. Det går fram av svarene som Oikos – Økologisk Norge fikk fra partipolitikerne denne uken.


Her er spørsmålene vi stilte til politikerne:

  1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?
  2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?
  3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

I forbindelse med Stortingsvalget i 2013 arrangerte vi paneldebatt på Litteraturhuset, der alle partiene stilte opp. Det ble full sal da temaet «En økologisk  framtid?» skulle debatteres. Opptak av de ulike representantens appeller og innlegg, samt hele debatten, kan du se her

Rasmus Hansson MDGMILJØPARTIET DE GRØNNE (mdg): Rasmus Hansson, nasjonal talsmann, stortingsrepresentant, energi- og miljøkomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen (Foto: mdg)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

De Grønne mener at det offentlige må gå foran som et godt eksempel og øke forbruket av økologisk mat. De Grønne har foreslått en bevilgning på 15 millioner kroner til et grønt matprogram for offentlige kantiner. Det grønne matprogrammet tar sikte på å innføre innkjøpsavtaler for økologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer i alle offentlige institusjoner og kantiner. Innen 2017 ønsker De Grønne at minst 50 % av maten i alle offentlige institusjoner som har matservering er økologisk. Dette inkluderer også vegetarisk og kortreist mat. Videre vil De Grønne også avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, dette gjelder også økologisk kjøtt.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

De Grønne ønsker en matpolitikk som styrker fellesinteressene til bonden og forbrukeren. Et jordbruk med mindre sprøytemidler og kunstgjødsel er mer bærekraftig. Det økologiske jordbruket har stor verdi i seg selv, og bidrar i tillegg til at det konvensjonelle jordbruket utvikles i en mer miljøvennlig retning. De Grønne ønsker både å øke etterspørselen etter økologiske matvarer, og gjøre det mer lønnsomt å drive økologisk. Det største behovet for økt støtte er til produksjon av økologiske grønnsaker, frukt og bær, samt poteter. Vi foreslår derfor å øke arealtilskuddene med 200 kroner per dekar til grønnsaker, frukt og bær, og 500 kroner per dekar til poteter.

De Grønne har satt av 650 millioner kroner ekstra i vårt alternative statsbudsjett for 2015 til gjennomføring av jordbruksavtalen. Mer spesifikt setter De Grønne av 35 millioner kroner i omleggingsstøtte til økologisk produksjon. I tillegg vil De Grønne støtte innføringen av nye tilskuddsordninger for urbant landbruk med 10 millioner kroner.

De Grønne mener det er behov for kraftige grep for å omstille Norge fra et fossilt til et fornybart samfunn. De Grønne foreslår mer enn 10 milliarder kroner for å drive frem et nytt grønt næringsliv på områder hvor Norge har spesiell kompetanse og naturgitte fortrinn. De Grønne ønsker videre å styrke tiltak til lokal og regional innovasjon og næringsutvikling med 800 millioner kroner gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ved tiltak for tilpasning av landbruket lokalt og regionalt setter De Grønne av 10 millioner kroner.

De Grønne stemte mot årets jordbruksavtale fordi vi mener den favoriserer få, sentraliserte bruk fremfor små og mellomstore bruk spredt over hele landet. Et landbruk med store, sentraliserte bruk medfører nedbygging av matjord, spesialisert husdyrproduksjon og reduksjon i bruk av norsk gras, og dermed økt import av dyrefor. Vi vil reversere de strukturdrivende tiltakene som heving av kvotetaket og fjerningen av toppavgrensingen på tilskuddene.

Vårt mål er å øke selvforsyningsgraden. Ved siden av å utnytte importvernet fullt ut, mener vi det er sentralt at produksjon skjer på norske ressurser og at forbruket av kjøtt tilpasses vårt ressursgrunnlag. Vi vil blant annet at det skal utvikles nye saktevoksende kyllingraser som vil være tilpasset økologisk drift. Vi øker kornprisene med 25 øre slik at kraftfôr blir dyrere, og gjør beiting og grovforproduksjoner mer lønnsomme. Vi øker arealtilskudd til alt grovfôr med 10 %. Dette vil kompensere for økte kraftfôrpriser, og øke bruken av tilgjengelige norske ressurser. Vi øker tilskuddene til dyr på utmarksbeite med 50 %. Dette vil effektivisere bruken av utmarksbeite som ikke brukes til menneskemat.  Dette er tiltak vi mener også vil slå gunstig ut for økologiske produksjonsformer.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Den nødvendige omlegging til et bærekraftig landbruk krever målrettet satsing på kunnskap, og De Grønne ser et sterkt behov for forskning og innovasjon for å gjennomføre et grønt skifte i jordbruket. De Grønne vil styrke forskning og innovasjon på matområdet med nær 120 millioner kroner, hvorav 90 millioner kroner rettes til Norges forskningsråd, 9,6 millioner kroner rettes til Veterinærinstituttet, 8 millioner kroner rettes til Bioforsk og 10 millioner kroner rettes til innovasjon i landbruksbedrifter. Kunnskap om agroøkologiske metoder er en viktig strategi for landbruket. For eksempel har De Grønne prioritert 12 millioner kroner til Sogn Jord- og Hagebruksskole i Aurland for å ivareta en unik utdanning av agronomer innen økologisk landbruk, og 18 millioner kroner til et eget forskningsprogram for agroøkologiske metoder under Forskningsrådet. Vi vil både styrke den økologiske landbruksforskningen ved NIBIO og styrke det økologiske forskningsmiljøet ved NORSØK.

De Grønne har totalt satt av over 200 millioner kroner til kunnskapsutvikling, formidling og forskning og utvikling innen matområder for bønder og byfolk. De Grønne reverserer regjeringens kutt, og legger i tillegg inn en rekke nye tiltak for matglede, redusert matmakt og økt kontakt mellom produsenter og forbrukerne i byene. I dag foregår 99 % av omsetningen gjennom de tre store dagligvarekjedene. Den sterke konsentrasjonen av innkjøpsmakt reduserer forbrukernes og produsentenes innflytelse. De Grønne setter av 1,5 millioner kroner til et nytt utviklingsprogram for redusert matmakt, i tillegg til at 1 million kroner bevilges til Bondens Marked for å drive flere permanente markedssteder hvor forbruker og bonde møtes, og som alternativ til butikkjedene.

Pål Farstad VVENSTRE (V): Pål Farstad, stortingsrepresentant, næringskomiteen (Foto: Venstre)

1.  Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja. Venstre vil gjerne bidra til økt forbruk av økologisk mat gjennom blant annet å bruke det offentlige som innkjøper av økologiske matprodukter. Her menes både offentlige institusjoner under kommunal-, fylkeskommunal og statlig regi. Mange av Venstres kommunale politikere, for eksempel i Stavanger, har allerede stemt for forslag for at det skal brukes mer økologisk mat i driften av kommunale institusjoner. Denne politikk vil Venstre også kjempe for blir en realitet før, under og etter valget i neste uke.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja, Venstre vil arbeide for å stimulere til mer økologisk produksjon. I Venstre har vi som mål at det blir 17 prosent omsetning og 17 prosent økologisk areal innen 2020. For at få dette til vil Venstre at det blir momsfritak for økologisk mat samt å gi jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk landbruksproduksjon.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

En liberal miljøpolitikk innebærer at vi har rett til å bruke av jordens ressurser og skape gode liv, uten å forbruke jordens ressurser og ødelegge jordens økosystemer. Derfor vil Venstre på fylkes- og kommunenivå arbeides for:

  • å øke andelen økologisk drevet jordbruksareal
  • stimulere til økt andel økologisk landbruk
  • bidra til økt aktivitet og verdiskaping landbruket generelt og det økologiske landbruk især bl.a. gjennom etter- og videreutdanning, innovasjon, entreprenørskap og utviklingsprosjekter innen landbruket, som også inkluderer kulturbasert næring og turisme.

Karin Andersen, SV

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (SV): Karin Andersen, stortingsrepresentant, kommunal- og forvaltningskomiteen (Foto: SV)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

SV vil skape større etterspørsel fra kommuner og fylket. Vi vil fremme krav i kommunestyrer/ Fylkesting om at minst 15% av serveringen i det offentlige skal være økologisk. Ifølge Difi kan man ikke etterspørre lokalmat innenfor de offentlige anbudsregler, men å stille krav om økologisk andel er godkjent. SV ønsker å endre reglene slik at det må bli mulig å etterspørsel lokal mat også.  I og med at SV ønsker matservering i skolene, vil etterspørselen øke.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Det må utarbeides tiltaksplan i kommunene for økt produksjon av økologisk, både til det nasjonale og til det lokale markedet, bla. kommunens eget behov. På fylkesnivå vil SV følge opp og kreve nye tiltak i Fylkesmannens økologiske program.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

SV vil initiere økologiske fagmiljø gjennom parsellhagedrift, andelsdrift og skolehager. Videre vil SV styrke småbruk og økologiske gårder som kan produsere på lokale ressurser over hele landet gjennom nasjonal politikk og lokale tiltaksmidler til næringsutvikling. SV vil også lage "beste eksempel" - informasjon for å spre kunnskap og vise mulighetene. Sist, men ikke minst, vil SV øke FoU-midlene til økologisk landbruk og produksjon, samt finansiere rådgivningstiltak.

Bjørnar Moxnes, RødtRØDT: Bjørnar Moxnes, leder (Foto: Rødt)

1.      Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja! Det er viktig at det offentlige går foran for å sikre økt etterspørsel etter økologisk mat. Kommunene utgjør den største innkjøperen av varer og tjenester i Norge, og kan dermed være med å støtte økologisk landbruk gjennom sine innkjøpsavdelinger. Lokalprodusert og økologisk mat burde blant annet prioriteres i kommunale institusjoner. Økologi burde også tas med i vurderingen av anbud for å levere mat til kommunale institusjoner.

2.      Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja, Rødt mener at mer av det norske landbruket må være økologisk. Vi vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser, gressareal, god dyrevelferd og innenfor rammene av naturens tålegrenser. For å få til dette trengs det et skifte i landbrukspolitikken fra ensrettinga mot stadig mer sentralisering og industrialisering, og til et grønnere og mer mangfoldig landbruk hvor det er enklere å drive økologisk og på norske ressurser. Da er vi nødt til å ta vare på de norske ressursene, og lokalt er det viktig å hindre nedbygging av den verdifulle matjorda vår.

Rødt stiller seg mot strukturrasjonalisering av landbruket. Når jordbruket overlates til få, store bruk drives det sjeldnere økologisk, og man ser oftere monokulturer som krever sprøytemidler og kunstgjødsel. Rødt vil ha et lokalt basert jordbruk med plass til økologi og glade kyr.

3.      Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Rødt vil arbeide for at landbruksoverføringene skal utjevne forskjellene i produksjonsforhold og stimulere til landbruk i hele landet, samt sikre tilskudd for landbruk basert på lokale ressurser. Rødt vil jobbe for flere skolehager og parseller, så barn over hele landet kan få ta del i økologisk landbruk.

I tillegg mener vi også at norsk økologisk matproduksjon må ses i sammenheng med handelsregimet. Rødt vil jobbe for et sterkt importvern, som både skal la oss prioritere norske varer når de er i sesong, og som skal beskytte norsk landbruk mot sykdommer og skadedyr, som på sikt vil øke behovet for sprøytemidler. Rødt er også en klar stemme mot hemmelige handelsavtaler, som TTIP og TISA, som vil kunne svekke muligheten både for å prioritere lokal matproduksjon, og å pålegge matprodusenter ambisiøse miljøkrav og støtte til økologi.

Line Henriette Hjemdal, KrFKRISTELIG FOLKEPARTI (KrF): Line H. Hjemdal, stortingsrepresentant, næringskomiteen (Foto: Stortinget)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja, KrF oppfordrer våre lokalpolitikere til å være bevisst på dette i forbindelse med innkjøp og anbud.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja, KrF oppfordrer våre lokalpolitikere til å bake dette inn i landbruksplaner og stimulerer lokale miljøer og forsøksringer til å satse på økologisk produksjon.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Det vil variere fra kommune til kommune. De mest treffsikre tiltakene vurderes best i lokalmiljøet. Våre råd vil være at de setter konkrete mål i kommuneplan og delplaner, har en bevisst innkjøps- og anbudspolitikk og bruker næringsfond og andre stimuleringsverktøy til både å fremme produksjon, lokal videreforedling og omsetning.

Geir Pollestad, SPSENTERPARTIET (SP): Geir Pollestad, stortingsrepresentant, leder i næringskomiteen (Foto: Stortinget)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Ja vi stiller oss bak målet om økt forbruk og produksjon av økologisk mat. Og vi er opptatt av å trygge all norsk matproduksjon og at denne skjer på en mest mulig miljøvennlig måte og med lavest mulig bruk av sprøytemidler. Kommunene som store innkjøper har en stor mulighet til å påvirke dette.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Vi stiller oss bak målet om økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Våre lokallag har ren og trygg mat som en prioritert sak.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Kommune kan bidra til økt etterspørsel av økologisk mat. Vi venter på at landbruksministeren skal komme med en plan for å nå målet. I tillegg må vi sørge for at lokale produsenter slipper til i kjedene med sine varer. Vi støtter også tiltak som mathaller.

Knut Storberget, APArbeiderpartiet (AP): Knut Storberget, stortingsrepresentant, næringskomiteen (Foto: AP)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?Økt offentlig forbruk av økologisk mat vil være viktig for å nå målet om økt forbruk av økologisk mat, og i denne forbindelse står offentlige innkjøp sentralt. Gjennom sin innkjøpermakt kan både kommunene og fylkene bidra til å øke forbruket av økologisk mat

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Det er viktig at det er en god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter økologiske produkter. Vi mener derfor at det må legges til rette for økt produksjon i tråd med en stigende etterspørsel, for å sikre produktmangfoldet som forbrukerne etterspør.  Dette er også viktig ut fra et miljøperspektiv. Det er først og fremst viktig å legge til rette for dette gjennom den nasjonale landbrukspolitikken.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Andre tiltak som kan være aktuelle er å legge til rette for møteplasser mellom forbrukere og produsenter, og gjennom å bidra med veiledning og kompetanse.

Morten Ørsal Johansen, FrPFREMSKRITTSPARTIET (FrP): Morten Ørsal Johansen, Stortingsrepresentant, næringskomiteen (Foto: Stortinget)

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Fremskrittspartiet mener markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen, og det bør tilstrebes balanse mellom produksjon og forbruk. Politikken og virkemiddelbruken må derfor tilpasses det eksisterende behovet for økologisk mat for å i størst mulig grad å hindre ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter økologiske varer.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Se under spørsmål 1.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Det har vært store svingninger i produksjon av økologiske produkter og forbrukernes etterspørsel etter disse produktene. I finanskrisen gikk forbruket ned, noe som resulterte i overproduksjon. Nå ser vi at omsetningen igjen øker. Selv om det har vært en positiv utvikling i produksjonen og en vesentlig økning i omsetningen av økologiske varer de siste årene, er det fortsatt krevende å nå 15 prosentmålet innen 2020. I jordbruksoppgjøret 2014, og Stortingets behandling av dette, økte vi avsetningen til økologisk produksjon og forbruk med 2,5 mill. kr. til 155,5 mill. kroner for 2015.

Gunnar Gundersen, HHØYRE (H): Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant, næringskomiteen

1. Vil ditt parti øke offentlig forbruk av økologisk mat, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Regjeringen har ambisjon om at 15 prosent av Norges produksjon og forbruk av mat skal være økologisk i 2020. Det gjelder også det offentlige forbruket. Den som står for innkjøp av mat som forbrukes av offentlig sektor, har ansvaret for å vurdere om økologisk mat skal være et innkjøpskriterium.

2. Vil ditt parti stimulere til mer økologisk produksjon, og hva vil dere i tilfellet gjøre på fylkes- og kommunalplan?

Gjennom jordbruksoppgjøret bevilges over 150 millioner kroner til økologisk jordbruk, hvorav 30 mill. kroner i utviklingsmidler. Disse midlene går bl.a. til foregangsfylkessatsingen, der det arbeides med utvikling av økologisk produksjon og markedsmuligheter. For oss er det viktig at innovative bønder får rom til å satse og tilgang til distribusjon og avsetningskanaler, også de som velger å satse på økologisk landbruk.

3. Hvilke andre tiltak vil ditt parti treffe på fylkes- og kommunalplan for at Stortinget skal nå sitt mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020?

Vi mener at markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen, og at det bør tilstrebes en balanse mellom produksjon og forbruk av økologisk mat. Ingen er tjent med at det produseres betydelig mer økologisk mat enn det som etterspørres. Det er mange faktorer som påvirker denne etterspørselen. Vi er opptatt av å snakke hele norsk jordbruk opp. Norsk konvensjonelt jordbruk er allerede av verdens reneste og vi mener dette er et godt fundament for utvikling av norsk jordbruk.



Tekst: Regine Andersen/Maiken Pollestad Sele
Ingressfoto: Drammen kommune byarkiv. Foto av representantene: Partiene/Stortinget

Annonsører

Samarbeidspartnere