Haster å videreutvikle sprøytefrie metoder

28.11.2017
EU-landenes vedtak om fem års regodkjenning av ugrasmiddelet glyfosat var tema på NRK-Urix i går. –Nå haster det å videreutvikle de alternativene som faktisk finnes til glyfosat, sier Børre Solberg, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Se programmet her.

Et flertall av medlemslandene i EU vedtok i går å forlenge godkjenningen av ugrasmiddelet glyfosat med 5 år. Vedtaket var et kompromiss mellom de landene som ønsket å forby middelet umiddelbart og de som ønsket en vanlig regodkjenning på 15 år.

Mange ønsker forbud
Glyfosat, som er det desidert mest brukte ugrasmiddelet i verden, er i hardt vær, etter mer enn 40 år på markedet.
NRK-Urix viste i går en film om motstanden mot glyfosat og en debatt om konsekvenser for norsk landbruk.
Aina Bartmann, prosjektleder i samarbeidsprosjektet Landbrukets ØKOLØFT, deltok i debatten rundt filmen om motstanden mot middelet.

Varsler behov for alternativer
– EUs vedtak er et tydelig varsel om at det haster å videreutvikle de alternativene som faktisk finnes til glyfosat, sier Børre Solberg, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. – Både forskere og økobønder i Norge er allerede godt i gang med å prøve ut dyrkingsmåter der glyfosat eller andre kjemiske plantevernmidler ikke er nødvendig. Vi bør heie på den jobben de gjør.

Uttrykk for utrygghet
– Filmen som ble presentert i Urix i går, kan framstå som tendensiøs, medgir Børre Solberg, – men vi må forstå den som et uttrykk for menneskers fortvilelse og utrygghet. De ønsker svar på årsaken til sine lidelser og opplever at de ikke blir tatt alvorlig. Monsanto prøver ikke å komme disse menneskene i møte eller bidra til at en finner gode og ærlige svar. Deres håndtering provoserer og er med å skape grunnlaget for å lage denne filmen og opprør mot firmaet.

Forskning pågår
De siste 15-20 årene har det vært en omfattende forskning innen ikke-kjemiske alternativer til sprøyting mot ugras i mange kulturer.
– Frem til i dag har mye av forskningen på ikkekjemiske strategier i stor grad dreid seg om ofte ganske intensiv jordarbeiding. Dette kan ha sine ulemper både med hensyn til erosjon, utvasking og energibruk. I nye prosjekter arbeider vi med nye, innovative metoder hvor jorda ikke bearbeides så intensivt som tidligere, skriver Nibio-forskerne Brandsæter og Mangerud i boka til jubileet for 125 år med organisert plantevern/ plantehelseforskning i Norge.

Må tenke nytt
Landbrukets ØKOLØFT er også et viktig bidrag til å løfte fram alternativer til dagens løsning, framholder Solberg. – Her gjør en rekke #Inspirasjonsbønder en viktig jobb med å vise i praksis at det er mulig å legge om til økologisk drift for andre bønder i Norge.

– Jeg kan forstå at mange norske bønder kan føle seg sjakk matt uten glyfosat, men her må vi tørre å tenke nytt og satse videre på seriøs forskning på varig bærekraftige løsninger, sier Børre Solberg i Oikos - Økologisk Norge.

Se programmet på NRK Urix

Aina Bartmann Urix 27112017 glyfosat



Fakta om glyfosat

Glyfosat ble godkjent som ugrasmiddel i 1974 og er det mest brukte ugrasmiddelet i verden. Bruken har økt sterkt de senere årene, også i Norge. Middelet brukes i Norge særlig til bekjempelse av kveke ved ensidig korndyrking, men selges også som såkalt «Hobbypreparat» til bruk av privatpersoner.

Tredoblet bruk: Glyfosat inngår i en rekke preparater. Årlig selges om lag 350 tonn av virkestoffet i her i landet. Mengden er tredoblet de siste 30 årene. Det er i Norge tillatt å sprøyte med glyfosat mot kveke i gulmoden byggåker uten gjenlegg, så seint som 7 dager før tresking.

Virkemåte: Glyfosat hemmer et enzym i plantene som er nødvendig for å lage aminosyrer. Dette enzymet finnes i alle planter, sopp, bakterier men ikke i dyr. Det er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter. Stoffet absorberes hovedsakelig av plantenes overjordiske deler og spres deretter raskt i planten.
Kilde: Mattilsynet.

Inngår ikke i søkespekter: Søkespekteret for analysene av vannprøver inkluderer ikke mye brukte ugrasmidler som glyfosat og sulfonylurea (SU) lavdosemidler. Enkeltstående undersøkelser viser at disse forekommer i bekkevann gjennom store deler av året, men som regel i konsentrasjoner under MF-verdien. Forekomst av mange ulike midler i bekkevannet samtidig gir mulighet for samvirkning og større miljøeffekt enn enkeltstoffer alene.
Kilde: Nibio - JOVA-programmet

Tekst: Marit Grinaker Wright
Foto: Skjermdump fra NRK Urix, 27/11-2017

Annonsører

Samarbeidspartnere