Helseproblemer og fattigdom følger sprøytemiddelbruk

29.09.2011
- Myndigheter tar skremmende lite hensyn til informasjonen som finnes om negative helse- og miljøeffekter av utstrakt kjemisk sprøytemiddelbruk, sa direktør Sarojeni Rengam i Pesticide Action Network Asia fra Malaysia. - Det er sammenheng mellom helseproblemer, miljøproblemer og fattigdom som følge av sprøytemiddelbruken i en rekke land, sa hun.
Dette kom fram under et av åpningsinnleggene på Verdens Økologikongress arrangert av IFOAM i Sør-Korea onsdag. Reidar Andestad og Jakob Bjerkem rapporterer for Oikos - Økologisk Norge.

Over 1500 mennesker var samlet da den økologiske verdenskonferansen til IFOAM ble åpnet i Sør-Korea onsdag. Her er Sarojeni Rengam fra Pesticide Action Network på talerstolen. Rengam er også nestleder i Asians Research Network. Foto: Oikos - Økologisk Norge.


Ei rekke kroniske helseeffekter av sprøytemiddelbruk

Det er en rekke kroniske effekter av sprøytemidler: De skaper kreft, reduserer reproduksjon, gir fødselsskader, gir utviklingsproblemer, immunitetsproblemer, endetarmsskader og andre nevrologiske konsekvenser, ramset hun opp. Ulike giftstoffer gir ulik effekt og det varierer også hvordan det slår ut på forskjellige mennesker. Mange myndigheter tar ikke dette på alvor, understrekte Rengam.

 

Biedøden et varsko ikke alle land tar

Hun viste til den omfattende globale biedøden som mange knytter opp mot bruk av en bestemt gruppe sprøytemidler fra Bayer. Disse midlene har dermed blitt forbudt i mange land i Europa, men kan fortsatt brukes i land som USA og Japan. I Italia rapporter birøkterorganisasjonen at ettter forbudet mot disse giftstoffene ble gjennomført, har biene blitt aktive som før.

 

Her er oversikt over de store multinasjonale kjemiselskapene som ofte styrer utviklingen til skade for folks helse og miljøet. Det er behov for folkelieg aksjoner slik at myndighetene griper inn, sa Rengam under åpning av den økologiske verdenskonferansen til IFOAM (International Federation of Organic Agriculture) i Sør-Korea.

 

Mange myndigheter mangler ressurser

- I mange land har ikke myndighetene ressurser eller vil ikke bruke ressurser de har, til å håndtere skadelige effekter av sprøytemiddelbruken. Helseundersøkelser er sporadiske og fanger derfor ofte ikke opp det som skjer. I en rekke land er det heller ingen lovgivning for å sikre publikum informasjon om sprøytemidler og mulige konsekvenser av dem, sa Sarojeni Rengam.

- Reguleringsmyndighetene baserer seg stort sett på data fra kjemiselskapene som produserer stoffene. Disse dataene blir ofte behandlet som "fortrolige" med konkurranse-argumenter og blir dermed ikke tilgjengelig for folk, la hun til.

 

Behov for mer politisk styring

Politisk styring og reguleringer er nødvendige, understrekte Rengam. Føre-var-prinsippet må legges til grunn når de negative konsekvensene av giftbruken blir store. Myndighetene må innføre den restriktive praksisen som FAO nå anbefaler. Regler må implementeres for å styrke både folks helse og miljøet mot skader, samtidig som en må bygge opp kapasiteten på dette området.

Tilslutt pekte hun på at økologisk landbruk har vist seg å være en effektiv driftsform, som hindrer de problemene som følger av den omfattende sprøytemiddelbruken.

 

IFOAMs verdenskongress går fra onsdag til lørdag og følges deretter av generalforsamling i organisasjonen. Disse møtene har aldri tidligere vært i Asia og deltakelsen fra disse landene er også rekordstor.

 

Annonsører

Samarbeidspartnere