Høyre uten økomål

18.09.2012
Høyres Svein Flaaten (H, Vestfold) vil legge ned økosatsinga hvis de kommer i regjering. - Vestfold er en av landet beste økofylker, spesielt på grønnsakssida, skriver Tore Jardar S Wirgenes, økobonde og styremedlem i Oikos VeTeBu.


Svein Flaatten  mener at økomåla ikke er ønskelig, spesielt fordi norsk matproduksjon skal øke med 20% de neste 20 åra. I følge Flaatten sjøl, er potensialet ikke mulig, og han er redd at det konvensjonelle skal bli en slags b-vare. Dessuten er “de høye” tilskudda et problem (Bondebladet 13.09.12).

Med god økolgisk agronomi vil vi over tid se en produksjon opp mot det konvensjonelle. Sånn sett setter også økomiljøet pris på produksjonsdrivende tilskudd som belønner høy ytelse og produksjon på riktige premisser. Økobonden tar lettere i bruk også småarealer, som kanskje konvensjonelle bønder gir opp i effektivitetsregime landbrukspolitikken påfører norske bønder. I en tid der landbrukspotensialet nedbygges og det er mer penger i juletrær på beste matjord blir det viktig og se hele bildet.

Med tanke på bondens økonomi og ikke minst kommende klimaendringer, vil langtidsperpektiv ha flere betydninger. Når man bruker store summer på kunstgjødsel og sprøytemidler for å ta ut de siste viktige kronene i noen prosenter høyere avling, er fallhøyden stor ved klimatisk avlingssvikt i form av vær og flom mm. For den konvensjonelle bonden betyr det mer miljøsutslipp og i verstefall konkurs.

Flaatten er jo også uenig i 20% målet om økt matprduksjon, men dessverre på feil premisser. Det er viktig å øke matproduksjonen på god agronomisk kunnskap. Norsk landbruk skal ikke produksjonsøkes med utenlandsk soya basert på dårlig agronomi, helseskader og sosial dumping. Tvert imot, må det begrenses slik at at drøvtyggerne får sitt matbehov fra norske ressurser som utmark og eng. Helsegevinsten, kulturlandskapsleie og miljøeffekten forbedres marginalt. Flaatens politikk vil her i praksis være stikk motsatt.


Økolandbruket er her absolutt i tråd med FN FAOs anbefalinger om vestlig landbruk og industrilandbruket. FN krever faktisk økte bærekraftige løsninger på linje med norsk økologisk landbruk. Vi må møte den globale matkrisa riktig. Det er nok mat i verden, verdens matfat tømmes ikke – her ser vi nesten en propagandalignende virksomhet fra bondefaglaga våre, men det er faktisk fordeling, urettferdig handel og fattigdom som gjør at folk sulter. Svaret er ikke å produsere enda mer mat, uten særlige tanker på grunn og premisser.

Samtidig mener vi det er på høy tid å gjøre tiltak som gir reell økt matsikkerhet og bruk av norske ressurser. Nemlig sette et økologisk krav til maks 20% kraftfor for drøvtyggerne, evt krav om 80% forenheter fra lokalproduksjon . Helårsbeitekrav må også innføres, med geografiske og klimatiske dispensjoner og differensiering.

Økologisk mat knekker opp i matkjedenes ensidige holdninger til volumproduskjon og skaper større mangfold i butikkene. Det generer også flere spesialiteter og lokale tradisjoner i en forsåvidt enfoldig matverden. Det skaper en sunn konkurranse og lærdom i mellom to driftsformer.

Tekst av: Tore Jardar S Wirgenes, økobonde og styremedlem i Oikos VeTeBu. På trykk i Nationen 18. septemeber 2012.

Annonsører

Samarbeidspartnere