Hva er det i maten du spiser?

24.05.2012
Lang holdbarhetsdato, e-stoffer, miljøgifter og vegetabilsk olje. Hva er det i maten vi spiser og hva gjør den med helsen vår, spør klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken, Inge Lindseth.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekst Inge Lindseth

Kaker som er holdbare i ett år. 10 ulike E-stoffer i ett og samme produkt. Miljøgifter. Genmodifisert soya. ”Stekt i vegetabilsk olje” (– hvilken olje, hvilken temperatur?) Avstanden er stor fra tiden da vi høstet og jaktet på (den rene) maten selv, og spiste den med en gang, til dagens industrielle, bearbeidede og modifiserte mat. Hva gjør dette med helsen vår?

               

En fornuftig retningslinje burde være å redusere helserisiko når det er mulig, å akseptere betydelig helserisiko bare når det kan gi store fordeler, liten helserisiko for moderate fordeler, og ingen helserisiko i det hele tatt når fordelene synes trivielle (1).

 

Tilsetningsstoffer

Det blir hevdet at det er god sikkerhetsmargin når grenseverdier settes for hvor mye av ulike tilsetningsstoffer som er trygt å tilsette mat. Hvordan kan det da ha seg at det har blitt observert hyperaktiv atferd hos forsøkspersoner bare etter inntak av en eneste porsjon med en miks av tillatte mengder med tilsetningsstoffer?(2) Er det viktigere for norske myndigheter at matvareprodusentene kan farge matvarene sine blåe og gule enn at hjernen vår ikke blir negativt påvirket? Vi kan vanskelig se at fargestoffer i mat har mer enn trivielle fordeler. Helserisikoen på den annen side synes klart å være tilstede.

 

Noe er tydeligvis galt med hvordan tilsetningsstoffer testes ut for deres helseeffekter før de slippes ut på markedet. Testing for såkalte nevrotoksiske effekter er en av manglene ved uttestingen(3). Slik testing kan blant annet si noe om hvordan stoffene vil virke inn på hyperaktiv atferd. Foreløpig er det gjort lite forskning med hensyn til spesifikke tilsetningsstoffer og hvilke effekter de kan gi på hjerne- og nervefunksjonen hos mennesker. 

 

Kunnskapen om slike nevrotoksiske effekter har vi først og fremst fra studier der flere stoffer har blitt gitt samtidig, og det er først og fremst fargestoffer som har blitt testet ut. Det er derfor svært usikkert hvilke stoffer som er harmløse og hvilke som kan gi problemer, men fargestoffer er definitivt blant de mistenkte. 

 

Du kan lese hele artikkelen på sidene til Balderklinikken. Neste uke legger vi ut innlegget om miljøgifter. 

 

Referanser

1. Handler, P. 1979. Some comments on risk. In: The National Research Council in 1979; Current Issues and Studies. Washington, DC:National Academy of Sciences, 3–24.

2. Donna McCann mfl., «Food additives and hyperactive behaviour in 3-year-old and 8/9-year-old children in the community: a randomised, double-blinded, placebo-controlled trial», Lancet 370, nr. 9598 (november 3, 2007): 1560-1567.

3. B Weiss, «Vulnerability of children and the developing brain to neurotoxic hazards», Environmental Health Perspectives 108 Suppl 3 (juni 2000): 375-381.

Annonsører

Samarbeidspartnere