Hva er det i maten du spiser del 2

01.06.2012
Lang holdbarhetsdato, e-stoffer, miljøgifter og vegetabilsk olje. Hva er det i maten vi spiser og hva gjør den med helsen vår, spør klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken, Inge Lindseth i en artikkelserie på oikos.no. Dette er del to av fire.









Tekst Inge Lindseth

 

Kaker som er holdbare i ett år. 10 ulike E-stoffer i ett og samme produkt. Miljøgifter. Genmodifisert soya. ”Stekt i vegetabilsk olje” (– hvilken olje, hvilken temperatur?) Avstanden er stor fra tiden da vi høstet og jaktet på (den rene) maten selv, og spiste den med en gang, til dagens industrielle, bearbeidede og modifiserte mat. Hva gjør dette med helsen vår?

             

En fornuftig retningslinje burde være å redusere helserisiko når det er mulig, å akseptere betydelig helserisiko bare når det kan gi store fordeler, liten helserisiko for moderate fordeler, og ingen helserisiko i det hele tatt når fordelene synes trivielle (1).

 

Miljøgifter

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer og som er giftige. Slike miljøgifter finner veien inn i maten vår på ulike måter. Noe påføres maten direkte (sprøytemidler, emballasje) og mye av det resterende kommer via forurensing i miljøet generelt. Selv om det er store variasjoner er det generelt slik at havene og innsjøene våre er mer forurenset enn landjorda. Rovfisker og andre arter som er høyt oppe i næringskjeden vil dermed være blant de mest forurensede matvarene vi kan spise.

 

På samme måte som med tilsetningsstoffer skal det noe til før man overstiger de offisielle grenseverdiene som er satt for de fleste miljøgiftene. Igjen er spørsmålet om disse grenseverdiene er satt ut i fra tilstrekkelig hensyn til ulike helseeffekter. Blant annet er det observert avvik i nervefunksjonen selv ved svært lave nivåer av kvikksølv i kroppen.(3) Selv om det er uklart hva dette betyr for atferd, IQ eller andre mål på hjernefunksjon, eller om det er snakk om en årsakssammenheng over hodet for slike lave nivåer, er det ennå lite som tyder på at det finnes en nedre grense for kvikksølv i kroppen som er trygg. Med hensyn til negative helseeffekter er kvikksølv den miljøgiften som det er mest av i fisk per dags dato. Dioksiner, dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere kan imidlertid være et vel så stort problem i fisk fra bestemte områder. Mengden PCB, samt DDT, i naturen er imidlertid kraftig redusert siden toppnivåene for en del år siden.

 

Du kan lese hele artikkelen på sidene til Balderklinikken. Neste uke legger vi ut neste del av innlegget.

 

Referanser

1. Handler, P. 1979. Some comments on risk. In: The National Research Council in 1979; Current Issues and Studies. Washington, DC:National Academy of Sciences, 3–24.

Annonsører

Samarbeidspartnere