Hva er det i maten du spiser del 4

13.06.2012
Lang holdbarhetsdato, e-stoffer, miljøgifter og vegetabilsk olje. Hva er det i maten vi spiser og hva gjør den med helsen vår, spør klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken, Inge Lindseth i en artikkelserie på oikos.no. Dette er del fire av fire.

Kaker som er holdbare i ett år. 10 ulike E-stoffer i ett og samme produkt. Miljøgifter. Genmodifisert soya. ”Stekt i vegetabilsk olje” (– hvilken olje, hvilken temperatur?) Avstanden er stor fra tiden da vi høstet og jaktet på (den rene) maten selv, og spiste den med en gang, til dagens industrielle, bearbeidede og modifiserte mat. Hva gjør dette med helsen vår?

           

 

En fornuftig retningslinje burde være å redusere helserisiko når det er mulig, å akseptere betydelig helserisiko bare når det kan gi store fordeler, liten helserisiko for moderate fordeler, og ingen helserisiko i det hele tatt når fordelene synes trivielle (1).

 

Oksidert fett

Oksidering av fett innebærer at fettet blir mer reaktivt og kan skade andre molekyler i sin nærhet. Det er vist at høyt inntak av oksidert fett gir økning i oksidativt stress hos mennesker,(2) mens det foreløpig er lite sikre holdepunkter for at det er forbundet med utvikling av spesifikke sykdommer. Det er særlig lange fettsyrer med mange såkalte dobbeltbindinger (for eksempel fiskeolje/omega-3-produkter) som er utsatt for oksidering.  Det er ikke lett å finne ut hvor oksiderte fettstoffene i ulike produkter er, men jo mer lys, høy temperatur og luft fettstoffene har vært utsatt for, jo større vil generelt oksideringen være. Soyaolje, rapsolje, linfrøolje, sesamfrøolje og fiskeoljeprodukter inneholder mye flerumettede fettsyrer og er i utgangspunktet mer utsatt for oksidering enn fettkilder som inneholder mindre av flerumettet fett, som smør, olivenolje og kokosfett. De som selger omega-3-produkter basert på fisk bør bli betydelig flinkere til å merke produktene sine med hvor oksiderte oljene er. Per i dag er slik merking svært mangelfull.

 

Transfettsyrer

Transfettsyrer økte nordmenn sitt inntak av betydelig av for noen tiår siden i det det ble gitt anbefalinger av norske ernæringsmyndigheter om å spise mindre mettet fett. I stedet for vanlig smør skulle nordmenn spise margarin da dette inneholder mindre av det mettede fettet. Margarinen inneholdt imidlertid betydelige mengder med transfett. Transfett har vist seg å gi økt risiko for hjerte- og karsykdom, samt en mulig sammenheng med flere andre sykdommer som for eksempel diabetes.

Transfettmengden er kraftig redusert i Norge de siste årene, men i motsetning til flere andre land finnes det ingen regler eller lover som regulerer mengden transfett i ulike produkter. Mens det nå er svært lite transfett i margariner finnes det fortsatt en del transfett i kjeks, kaker og andre snacksprodukter.

 

Genmodifisert mat

Det er lite kunnskap om hva genmodifisering av mat kan gjøre med helsen vår, men det finnes flere indikasjoner på at det er god grunn til å være føre var. Les mer om denne problemstillingen her.

 

Anbefalinger

Det er dessverre ikke lett å gi konkrete anbefalinger om hvordan du bør sette sammen kostholdet ditt slik at du holder mengdene av skadelige stoffer i maten på et nivå som gir deg optimal helse. Til det er merkingen av maten for dårlig og kunnskapen om helseeffekter av ulike forurensinger er mangelfull. Et generelt råd er å spise mest mulig naturlig mat, det vil si mat som er så nær så mulig den tilstanden den var i da den ble høstet.

 

Du kan lese hele artikkelen på sidene til Balderklinikken.

 

 

Referanser

1. Donna McCann mfl., «Food additives and hyperactive behaviour in 3-year-old and 8/9-year-old children in the community: a randomised, double-blinded, placebo-controlled trial», Lancet 370, nr. 9598 (november 3, 2007): 1560-1567.

2. Rufus Turner, Carlene H McLean, og Karen M Silvers, «Are the health benefits of fish oils limited by products of oxidation?», Nutrition Research Reviews 19, nr. 1 (juni 2006): 53-62.

Annonsører

Samarbeidspartnere