Hva sier partene om økologisk landbruk

28.04.2009
Her følger utdrag av hva forhandlingspartene Bondelaget og Småbrukarlaget har levert til statens idag, som krav ved årets jordbruksforhandlinger, når det gjelder økologisk landbruk. Oikos kommer tilbake med merknader til dette.

 

 

Partenes innstilling når det gjedler økologisk landbruk:

 

6.1.  Behov for budsjettmilder fra staten

Selv om det er viktig å hente en vesentlig del av merkostnadene ved økologisk landbruk i markedet, vil det neppe være mulig å nå Regjeringens ambisiøse målsetting om 15 prosent produksjon og forbruk av økologisk mat innen 2015 uten et betydelig innslag av budsjettmidler.

 

6.3. Grøfting

God grøftetilstand er en forutsetning for å få tilfredsstillende avlinger innen økologisk produksjon. Produksjonen av økologisk korn er en flaskehals for utviklingen av det økologiske landbruket. Man har satt i gang kampanjer for å stimulere til mer omlegging av kornarealer. Grøftetilskudd vil gi økologiske kornprodusenter en svært viktig stimulans.

 

7.1.13 Utviklingstiltak innenfor økologisk jordbruk.

Midlene til utviklingstiltak innen økologisk landbruk går til nasjonale pilotprosjekter, veiledningstiltak for primærprodusenter (herunder "gratis førsteråd"), helkjedeavtaler og andre markedsstrategier. I tillegg blir en andel av midlene overført til oppfølging av regionale handlingsplaner i regi av fylkesmennenes landbruksavdelinger. Helkjedeavtaler innebærer at alle ledd i verdikjeden fra primærprodusent til omsetningsledd inngår forpliktende avtaler seg i mellom om produksjon og omsetning av bestemte kvanta økologiske produkter. Det er en forutsetning at avtalen skal medføre økt salg av økologiske produkter til forbruker.

 

Det vises til kapittel 6.4 (7.3) om økologisk landbruk. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner til 38,0 mill. kroner. Ved at prosjekt Økoløft kommuner avsluttes 2009, frigjøres 5 mill. kroner. Disse midlene gir mulighet for å styrke veiledningstjenesten.

 

7.1.18 Spydspissfunksjon

Økologisk landbruk har en spydspissfunksjon når det gjelder å utvikle et mer miljøvennlig landbruk. I tillegg til at forskning innen økologisk produksjon og foredling er nødvendig for å utvikle det økologiske landbruket, har forskning på økologisk landbruk mange overføringseffekter til det tradisjonelle landbruket. De økologiske produksjonene står fremdeles overfor store dyrkningsmessige utfordringer både når det gjelder plante-materiale, ugrasbekjempelse, sykdom, skadedyr og produksjon av småplanter. Det vises for øvrig til at økologiske forskningsprosjekter også kan få støtte gjennom de ordinære forskningsmidlene over jordbruksavtalen, Norges Forskningsråds areal- og matprogram og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.

 

7.3 Økologisk landbruk

I vinter la Regjeringen fram sin Handlingsplan "Økonomisk, agronomisk, økologisk!" for å nå målet om at 15 prosent av matproduksjonen og salget skal være økologisk. Handlingsplanen fokuserer på underskuddet av norske økologiske produkter, og tiltak for å øke produksjonen. Etterspørselen etter økologiske produkter har økt i perioden 2006 til 2008. Det er et mål for Jordbruket at mest mulig av forbruket av økologiske produkter dekkes av norsk produksjon. Like viktig som å få flere bønder til å legge om til økologisk produksjon, er det å arbeide for at færrest mulig av de som allerede har lagt om faller fra. Fra 2004 til 2006 var antallet økologiske bønder tilnærmet stabilt fordi det i denne 3-årsperioden var nesten like mange utmeldinger som innmeldinger i Debios kontrollordning. Situasjonen endret seg i løpet av 2007 da 270 produsenter meldte seg inn i Debios kontrollordning, mens 160 meldte seg ut. Det gjenstår å se om dette er et varig trendskifte. Lavere avlinger og til dels noe høyere arbeidsforbruk, gir merkostnader knyttet til økologisk produksjon. Det vesentligste av merkostnadene bør tas ut i markedet gjennom høyere priser på økologiske produkter. I en opptrappingsfase og for å stimulere til omlegging, bør en del av merkostnadene også dekkes over jordbruksavtalen. Vi har i dag flere tilskuddsordninger som gis til økologiske produsenter som et tillegg til ordinære tilskudd. Dette er:

Omleggingstilskudd

Arealtilskudd

Husdyrtilskudd

Prisnedskrivingstilskudd

 

Stimulere til produksjon

Felles for alle ordningene er at de stimulerer til å dyrke areal økologisk eller holde økologiske husdyr. Det ligger imidlertid ingen direkte stimulans til produksjon i form av kilo vare. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener fokuset i økologisk landbruk må dreies mer over på stimulere til produksjon enn stimulans til økning i areal og dyr. Dette er også i tråd med Regjeringas målformulering, som er knyttet opp mot produksjon og ikke areal (som Stortingets mål har vært).

 

Produksjon og marked

Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker en mest mulig balansert utvikling mellom produksjon og marked. Det tar imidlertid lang tid fra en bonde fatter interesse for å legge om til økologisk drift, til bonden kan levere økologiske godkjente varer til markedet. Det er derfor viktig å unngå store strategiske endringer basert på kortsiktige markedsmessige svingninger, men ha kontinuerlig fokus både på produksjons- og markedssida. Forhandlingsutvalget ønsker ikke en underdekningssituasjon der importerte økologiske varer tar over markedet for produkter vi har naturlig forutsetninger for å produsere. På den annen side er økologiske bønder heller ikke tjent med at en stor andel ikke omsettes og ikke anvendes som økologiske. Dette gir trykk på redusert merpris og virker i tillegg demotiverende.

 

Økonomien i økologisk landbruk

 

I rapporten "Norsk landbruk - en situasjonsbeskrivelse 2009" (SLF) vises det til dekningsbidragskalkyler utarbeidet av Bioforsk som en indikasjon på økonomien i økologisk produksjon. Kalkylene viser følgende: Tabell 19 Ddekningsbidragskalkyle for økologisk og konvensjonelt landbruk

 

 

 

Økologisk

Konven-sjonell

Prosent over/under konvensjonell

Relativ endring fra 2006

 

Korn: m. husdyrgjødsel

1087 kr/daa

680 kr/daa

+ 60 %

+ 250 kr/daa

 

Korn: u. husdyrgjødsel

996 kr/daa

680 kr/daa

+ 46 %

+ 190 kr/daa

Melk: 16 kyr. - 20 % avling, samme antall dyr og areal (dvs utnytter ikke kvota, går ned i produksjon)

644 995

616 645

+ 4,5 %

+45.000 kr

 

Melk: 16 / 19 kyr. -20 % avling, økt areal og dyr. (utnytter kvota, samme produksjon)

728 470

616 645

+ 18 %

+60.000 kr

 

Sau: 91 / 69 sau. -25 % avling, samme areal, færre dyr

249 485

248 335

+ 0,5 %

+13.500 kr

 

Sau: 91 sau. -25 % avling, økt areal, samme antall dyr

320 110

248 335

+ 29 %

+ 25.000 kr

 

Ammeku: 20 / 15 kyr. -25 % avling, samme areal, redusert produksjon

342 900

310 340

+ 10 %

+37.000 kr

 

Ammeku: 20 kyr. -25 % avling, økt areal, samme produksjon

444 180

310 340

+ 43 %

+ 72.500 kr

 

Egg: Frittgående.

649 878

360 811

+ 80 %

 

Bær: Jordbær. -20 % avling

13 020

12 290

+ 6 %

+ 390 kr/daa

 

Potet: -30 % avling.

3457

2 163

+ 60 %

+ 350 kr/daa

 

Gulrot: -40 % avling

23 751

15 604

+52 %

+13.000 kr/daa

 

             

 

 Lønnsomhet i økologisk produksjon

Tabellen viser at lønnsomheten i økologisk produksjon er fullt på høyde eller bedre enn konvensjonell når en bruker dekningsbidrag som grunnlag for vurderingen. Siste kolonne viser også at lønnsomhetsforholdet mellom økologisk og konvensjonell er betydelig styrket til fordel for økologisk siste år. Dette skyldes bl.a. høye kunstgjødselpriser, men også at avtalepartene har styrket virkemidlene for økologiske produsenter i de siste jordbruksoppgjørene. Dekningsbidrag har imidlertid sin begrensing i å få en fullgod oversikt, da verken arbeidsforbruk eller faste kostnader er inkludert.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg konstaterer at lønnsomheten i økologisk landbruk målt etter dekningsbidragskalkyler er minst på høyde med konvensjonell, og i de fleste tilfeller langt over. Forskjeller i arbeidsforbruk er det ikke tatt hensyn til i kalkylene. Sammenlignet med konvensjonelt landbruk er økonomien relativt sett bedre for økologiske produsenter nå enn for 2 år siden. Tilgang på tilstrekkelig med areal er en nøkkelfaktor i lønnsomheten. Jordbrukets forhandlingsutvalg legger til grunn at økologiske produsenter må gis rammevilkår som gir inntektsmuligheter minst på linje med det ordinære landbruket. For å stimulere til økt omlegging, mener forhandlingsutvalget dette bør skje gjennom en kombinasjon av økt fokus på veiledning og styrking av de økonomiske virkemidlene.

 

Husdyrtilskudd

Det gis i dag et omleggingstilskudd på 250 kr/daa pr år. Tilskuddet gis i karenstiden. Den er normalt 2 år, slik at samlet omleggingstilskudd blir 500 kr/daa omlagt areal. Enkelte har valgt å legge om bare arealet uten å legge om husdyrholdet. Dette gir en miljøeffekt, men ingen glede for forbrukeren gjennom økologiske produkter. Det er en større utfordring å legge om både areal og husdyrhold enn bare arealet. Ofte må det foretas investeringer for å tilfredsstille regelverket knyttet til økologisk husdyrhold. For eksempel for sau er det krav om større liggeareal pr sau enn i konvensjonell drift. I storfehold er det ikke lov med spalteplank. Også husdyra må gjennom en karensperiode før de blir godkjent som økologiske. I denne perioden får en ikke merpriser for produktene og heller ikke de ekstra tilskuddene til økologisk landbruk. For å stimulere til mer omlegging av økologiske husdyr og få mer norsk produksjon av økologisk melk, kjøtt og egg, samt lette den økonomiske byrden i karensperioden foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg at de økologiske husdyrtilskuddene gis under karensperioden. Det anslås et behov på 4 mill. kroner. I tillegg foreslår forhandlingsutvalget å styrke de økologiske tilskuddene til husdyrproduksjonen særskilt ved følgende satsendringer:

 

- Melkeku:                              200 kr. pr. dyr i alle soner

- Ammeku:                             100 kr pr. dyr i alle soner

- Andre stofe:                         50 kr. pr. dyr i alle soner

- Sau over et år:                      40 kr. pr dyr i alle soner

- Melke- og ammegeit:            10 kr. pr dyr i alle soner

- Økologisk lammeslakt          10 kr. pr. dyr

 

Omleggingstilskudd veksthus

Veksthusprodusenter har særlig store utfordringer i tomat og agurk med høye produksjons-kostnader til arbeid, energi og gjødsling For veksthus er det i dag ikke noe ekstra tilskudd som stimulerer til økologisk veksthusproduksjon. Arealtilskuddet på 1000 kr/daa treffer ikke veksthusprodusenter, da arealet i dekar blir temmelig lite. For å likestille veksthusproduksjon med frilansgrønnsaker og få flere veksthusprodusenter til å legge om til økologisk produksjon, foreslår Jordbrukets forhandlingsutvalg å innføre et omleggingstilskudd til økologisk veksthusproduksjon på 15 kr/kvm veksthusareal.

 

Økologisk korn

For lite norskprodusert økologisk korn er fortsatt en flaskehals for det økologiske landbruket i Norge. Det er størst underskudd på økologisk kraftfôr, men det er også et behov for mer matmel av god kvalitet til bakerindustrien. Det blir i 2008 betalt en merpris for økologisk korn fra kr. 0,70,- til kr. 0,85,-, avhengig av kornsort og firma. Det ble innført mange tiltak for å bedre vilkårene for økologisk kornproduksjon i jordbruksoppgjøret 2008. Dette innebærer økt arealtilskudd til grønngjødsling og arealer for krossing av korn, økt prisnedskrivingstilskudd for korn og etablering av kampanje for økt økologisk kornproduksjon gjennom en forhøyet sats på arealtilskuddet på 100 kr/daa i 2011 og 2012. Det meldes om økende interesse for å legge om til økologisk kornproduksjon. For å stimulere til at flere faktisk legger om, og at det totale volumet av økologisk korn øker, mener Jordbrukets forhandlingsutvalg det nå bør legges insentiver på mengde produsert vare og i mindre grad på areal. I regelverket for grønngjødsling heter følgende: "Inntil 50 pst. av foretakets økologisk drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær kan nyttes til grønngjødsling og samtidig være berettiget arealtilskudd. Foretak som finner det hensiktsmessig å bruke mer enn 50 pst. av økologisk drevet areal i vekstgruppen korn, potet, grønnsaker, frukt og bær til grønngjødsling kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra denne bestemmelsen, men det kan ikke gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal." På arealer med stiv leire bør grønngjødselenga bli 2 år gammel for å gi god nok rotmasse og jordstruktur. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende for å stimulere til økt kornproduksjon og samtidig sikre økonomien blant økologiske husdyrprodusenter:

 

Arealtilskuddet for økologisk korn reduseres fra 300 kr/daa til 200 kr/daa. Det innføres et grunntilskudd for økologisk korn på 40 øre/kg korn. Dette vil stimulere til økt produksjon/god agronomi og samtidig dempe effektene av prisfall.

Regelverket for bruk av grønngjødsling endres til at det ikke kan gis arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn 2 av 6 år for samme areal.

Videreføre og stimulere ytterligere for økt samarbeid mellom bruk med ensidig økologisk korndyrking og bruk med husdyr gjennom bruk av utviklingstiltaksmidler.

 

 

Veiledning

Det er viktig at de som legger om lykkes. Bedre kunnskap om hva økologisk landbruk innebærer i forkant av avgjørelsen om omlegging kan bidra til at bønder som ikke er skikkelig motivert lar være å legge om, samtidig som de som velger å legge om vet mer om hva de går til og dermed mestrer den økologiske driften bedre. Det foregår en god del på veiledningssiden for økologiske bønder, mye i regi av Norsk Landbruksrådgiving (NLR) med støtte av midler over Utviklingstiltakene for økologisk landbruk. Veiledningstiltakene utgjør 13,5 mill. kroner i 2009, mot 7,7 mill. kroner i 2008. Ca 1/3 av midlene til utviklingstiltak går til veiledningsprosjekter. Det største prosjektet er Økologisk veiledningsprosjekt, som omfatter Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift (GFR), Rådgivingsavtaler og dyrkingsgrupper, alt i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Gjennom GFR gis konvensjonelle bønder et tilbud om gårdsbesøk der en rådgiver vurderer muligheter og begrensninger på gården med tanke på økologisk drift. Rådgivingsavtale er et tilbud til gårdbrukere som ønsker en tettere oppfølging i vurdering av, og arbeid med, økologisk drift på gården. Gårdbrukere som velger å legge om, eller har lagt om til økologisk drift, kan her få oppfølging med grundig og fullstendig rådgivning. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at:

 

Gratis førsteråd videreføres. Det avsettes 1,3 mill. kroner av ledige midler som ekstra bevilgning til GF for 2009.

Tilbudet om rådgivingsavtaler utvides til å gjelde for 5 år.

Tilbudet om dyrkingsgrupper videreføres

Det utarbeidet et enkelt "faktaark" som viser til krav ved omleggelse

 

Andre forslag

Økologisk drift er mer ekstensiv og fører til lavere avlingsnivå. Dette gir behov for større areal til fôrproduksjon og beite enn ved tilsvarende konvensjonell drift. Potensialet for å bli avkortet i tilskuddsberettiget areal er større for økologiske produsenter enn andre.

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår følgende tiltak:

 

Mattilsynet må gjøre en faglig vurdering av om kravet til liggeareal for småfe er godt nok begrunnet med hensyn på dyrevelferd og norske forhold.

Faktorene for avgrensninger i tilskuddsberettiget grovfôrareal settes 20 prosent høyere for de som har Debiogodkjent areal- og husdyr.

En ekstra kvoteramme i mjølkeproduksjon på 4 mill. liter også for 2010, til fordeling til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Det åpnes i tillegg for nyetablering av økologiske melkeproduksjonsbruk. Deler av kvoterammen bør prioriteres til nyetableringer i husdyrfattige områder, ungdom og til rovdyrutsatte områder.

--------------------

 

Hele kravsdokumentet finner du ved å trykke her.

Annonsører

Samarbeidspartnere