Hva skaper fruktbar jord?

10.06.2011
Dette spørsmålet stiller den erfarne økobonden Dag Hauffen fra Steinkjer til Arne Grønlund i en kronikk i Nationen 9. juni. Hauffen stiller alvorlige spørsmålstegn ved teoriene bak bruken av kunstgjødsel som kilde til fruktbar jord, og framhever i stedet oppbygging av humus og livet i jorda.

 

I kronikk 28. mai (i Nationen red.anm.) foreslår høyskolelektor i økologisk landbruk Thomas Cottis og seniorforsker i Bioforsk Arne Grønlund 13 krav som må stilles for at fremtidig landbruk skal bli økologisk bærekraftig. Her tas klimaproblematikken opp sammen med et bredt spekter av forhold. Kravene kan tjene som et interessant utgangspunkt for debatt. Men det er verdt å ha for øye hvem det er som har satt de frem. Andre kan ha en annen forståelse av ord som forfatterne bruker enn det de selv ser for seg.

 

Her kan vi bare ta utgangspunkt i det første og det siste punktet som Cottis og Grønlund tar opp. I det første stiller forfatterne krav om balansert gjødsling. Dette er av ubestridelig verdi. Men hva er balansert gjødsling og hva slags gjødsel har de i tankene? Mener forfatterne også kunstgjødsel, og i så fall hva slags kunstgjødsel?

 

Siste punkt inneholder en fordring om forbedring av landbruket gjennom forskningsbasert kunnskap. Også dette er av ubestridelig verdi. Men viktigere, som brukere av jord må vi ikke glemme erfaringsbasert kunnskap. Spørsmål rundt bruk av kunstgjødsel har jeg levd med siden begynnelsen av 1950-årene. Da var jeg 12 år. Min far Christian Hauffen var gårdbruker på Oldernes gård i Snåsa. På denne tiden sluttet han å bruke kunstgjødsel og la i stedet om driften av gården til biologisk dynamisk jordbruk. I sin teoretiske bakgrunn hadde han studier i organisk kjemi fra Praha i Tsjekkoslovakia, noe han fulgte opp ved å ta doktorgrad i emnet. Deretter medvirket han i forskning for utvikling av veterinærmedisin i Dornach i Sveits. Her sto han i direkte kontakt med opphavsmannen til det biologisk dynamiske jordbruket, dr. Rudolf Steiner.

 

Far var spesielt opptatt av forutsetningene for humusdannelse. Slik var han alt i 1950-årene godt rustet til å ta opp debatter om vedtatte sannheter i det konvensjonelle landbruket. For meg som ungdom var dette veldig interessant å følge med på. Nå har det imidlertid gått rundt 60 år siden jeg opplevde de første diskusjonene om kunstgjødsel var skadelig for jordas fruktbarhet. Siden da har virkeligheten for lengst gitt oss en erfaring som inneholder svaret. Men forskere som Arne Grønlund, seniorforsker Alhaji Jeng og professor Bal Ram Sing sier i en nylig publisert artikkel at kunstgjødselen er bra for jordas fruktbarhet: «Det er derfor uforståelig for oss at landbrukseksperter kan mene at fornuftig bruk av kunstgjødsel, for å tilføre næringsstoffer til jorda, kan føre til mindre fruktbarhet i jorda.»

 

Bønder som har vært dyktige i sitt konvensjonelle jordbruk i Norge og i fruktbare landbruksområder ellers i Europa, har i mange årtier hatt tid til å gjennomføre det de har ansett som en fornuftig bruk av kunstgjødsel. Etter Grønlunds forskertenkning burde denne jorda ha blitt mer fruktbar enn den var før kunstgjødsla kom i bruk. Et bevis på at en forbedring har funnet sted måtte vise seg i at slik drevet jord har fått økt innhold av karbon i form av vel omdannede humuskomplekser gjennomvevd av et mangfold av humusoppbyggende organismer. Men med Europas konvensjonelt sett veldrevne kulturjord har det omvendte skjedd. I stedet for en økning av innholdet av levende humus har det blitt en katastrofal minskning.

 

Jeg forutsetter enighet om at et bærekraftig landbruk må øke jordas fuktbarhet. Dette vil si den levende matjordas evne til å forsørge kulturplantene med det de behøver for en tilfredsstillende utvikling. Vi mener ikke noe i retning av et dødt vekstmedium som plantene bare kan forankre røttene i, og hvor næringsforsørgingen sikres gjennom direkte tilførsel av vannløselige plantenæringsstoffer fra mineralgjødsel. Skulle forståelsen av fruktbarhet ha det minste islett av slik tenkning vil også steinullmatter beviselig være fruktbare.

 

Hva er bevis for at jordbruksjord er fruktbar? Vil Cottis og Grønlund anerkjenne at ei jord er fruktbar når den i ett eller flere år har god evne til å gi en brukbar avling uten ny tilføres av næringsstoffer? Dette kan jord på gårdsbruk som gjennom årtier ikke har hatt nevneverdig tilførsel av næringsstoffer fra utenfor gården, men som i like lang tid har hatt godt vekstskifte og god håndtering av avfallsmaterialet, drevet etter biologisk dynamisk metode. Hva om vi sammenligner dette med den kunstgjødslete jordas evne til å frembringe en rimelig god avling uten årlige tilførsler av plantenæring? Skulle ikke alarmklokkene i det konvensjonelle jordbruket ringe, i det minste når man oppdager at man må øke, og ikke minske bruken kunstgjødsel for å opprettholde samme avlingsnivået som tidligere?

 

Den humusnedbrytende virkningen av gjødsel skriver seg først og fremst fra andelen av lett vannløselige nitrogenforbindelser. Også organiske gjødselstoffer feil form og til feil tid kan virke skadelig. Men nitrogenholdet i mineralgjødsel vil i denne sammenhengen prinsipielt virke nedbrytende på de humusdannende prosessene. De humusoppbyggende organismene trives ikke med nitrater i denne form. Stikk i strid med Grønlunds oppfatninger må vi se for oss at det utgjør en vesentlig forskjell om jorda får tilført nitrogenholdig organisk materiale med utgangspunkt i jordorganismenes egen evne til å fiksere nitrogen fra lufta eller om vi tilfører nitratene kunstig vis ved at vi henter de fra industrielle prosesser.

 

Bilder kan lede tankene inn på sammenhenger som muliggjør forståelse. Da ser vi det levende sjiktet av humusholdig materiale som kloden vår overalt omgir seg med, som moder jords fruktbarhetsorgan. Det er betagende at det uoverskuelige mangfold av levevesener som ei levende matjord inneholder, også kalt edafon samordner livsprosessene på en slik måte at humus stadig nydannes og opprettholder jordas evne til stadig på ny å la planter vokse.

 

Skrevet av Dag Hauffen, pensjonert økologisk bonde fra Steinkjer

 

Annonsører

Samarbeidspartnere