Hvem skal gjøre klimajobben?

05.11.2009
Hvem skal gjøre klimajobben i landbruket, spurte koordinator for klimaforskning i Bioforsk, Lillian Øygarden, på Oikos sitt klimaseminar 4.november. Svaret hun gav er at det er de som arbeider med jorda og planter, de som kan utøve god agronomi. Hun utfordrer både myndigheter, kollegaer og økologer. Vi har et ansvar for å finne fram til tiltak både ut fra klimasituasjonen og ut fra den globale matsituasjonen.

Mer enn 90 personer fra ulike miljøer fylte møterommet i 6.etasje på Miljøhuset i Oslo under Oikos sitt klimaseminar 4.november.  Foto: Oikos.

 

Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp

Forskningsleder Lillian Øygarden gikk gjennom tiltak i blant annet LMDs klimamelding:

  • Redusere egne utslipp
  • Lagre karbon i jord og biomasse
  • Produsere bioenergi og trematerialer for å erstatte fossilt karbon

 

Pågående utredninger om klima og landbruk

  • Lystgass: Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for gjødsel- utslippsreduksjon og kostnader ut fra et samfunnsperspektiv.
  • Mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal, her fokuseres det på mer presis gjødsling og optimalisering av dyrkingsforhold .
  • Klimatiltak i jordbruket - viktig her er behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg.
  • Klimatiltak i jordbruket - binding av karbon i jordbruksjord.
  • Delutredning : Tiltak - oppdyrket myr.
  • Delutredning: Binding av karbon i eng
  • Delutredning: Økt karbonbinding i åkerjord ved tilførsel av biokull
  • Delutredning: Bakkeplanert åkerjord i spesielt erosjonsutsatte områder (SLF)

 

Koordinator for klimaforskning i Bioforsk Lillian Øygarden på Oikos sitt klimaseminar.  Foto: Oikos.

Klimaeffekten kan bli vanskelig for norsk landbruk

Lillian Øygarden viste til LMDs klimamelding.  Ut fra denne kan det se ut som at klimaeffekten vil være positiv for Norge ved at vekstsesongen blir lengre og matproduksjonen større på grunn av høyere temperaturer. Dette problematiserte hun sterkt, blant annet med henvisning til negative effekter som lengre regnværsperioder og annet ekstremvær om høsten gir for avling og innhøsting.  Det er derfor stort behov for sårbarhetsanalyser og forskning om tilpasning på dette området.

  

Høstkorn

  • Høstkornet gir normalt store avlinger. 
  • Viktig med beskyttende plantedekke for å hindre erosjon og klimagassutslipp.
  • Erosjon kan reduseres ved ulike jordarbeidingsmetoder som lett høstharving og direkte såing

 

Fotograf: Sara Leinaas 

Jordbær.  Foto: Sarah Leinaas.

Utfordringer for økologisk landbruk

Hun viste til at også økologisk landbruk vil få større utfordringer innen næringstoffutnyttelse, når det er våt høst og økt avrenning og bruk av husdyrgjødsel i forbindelse med dette, og utfordringer med næringsavrenning fra grønngjødsel.

Når det gjelder ugras og mekanisk bekjempelse må en følge med på erosjonsrisikoen. Økt jordarbeiding gir økt karbonutslipp, øker mineralisering, frigjør næring, utvasking er sentralt her.  Fare for nye og flere skadegjørere- kan bli større problem både i konvensjonelt og økologisk landbruk. Det er behov for å tilpasse sortsmaterialet til en ny klimasituasjon.

 

Muligheter for økt karbonbinding

Bioforsk  undersøker muligheter for økt karbonbinding: Omlegging fra åker til eng- det bidrar til binding av karbon.  Unngå nydyrking av myr for å redusere utslipp av klimagasser og restaurering av dyrket myr. Bruk av biokull i jord er det nylig  igangsatt forskning på med tanke på  karbonlagring i jord og virkning på produktivitiet og jordkvalitet.

Les om forskning på  biokull  http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=55201

 

Les mer om karbonforskning på:   http://www.molter.no/   

M 

 
 

Annonsører

Samarbeidspartnere