Hvilket landbruk redder klimaet?

14.07.2009
- Vi håper at LMD vil ta inn over seg at økologisk landbruk representerer en helhetlig strategi som kan møte de sammensatte utfordringene verdens matproduksjonssystem står overfor, sier klimarådgiver Berit Swensen og fagsjef landbruk, Jon Magne Holten i Oikos, i en kronikk i Nationen 14.07.09

Foto: Økologisk Landsforening, www.okologi.dk

 

Landbruks- og matdepartementet la fredag 29. mai fram stortingsmeldinga «Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen». Det understrekes at vi står overfor store, globale utfordringer, som matvaresikkerhet, klimaendringer, energibehov og befolkningsvekst, og at utfordringene er formidable når vi også må redusere våre utslipp av klimagasser med 80-90 prosent innen 2050 for å hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 grader C.

 

Det er fint at LMD mener at landbruket må være en del av løsningen, men i lys av situasjonens alvor, blir foreslåtte tiltak ynkelige. Reduksjonsmålet på 1,1 Mt CO2-ekvivalenter blir lite når vi vet at hele matvaresystemets klimagassutslipp (fra nedbrytning av organisk materiale i jord, produksjon av kunstgjødsel og sprøytemidler, transport, foredling) står for 20-30 prosent av Norges utslipp, som i dag er oppe i 55 Mt CO2-ekv. Vi synes det er underlig at bærekraftig økologisk drift ikke framheves som et viktig mål for framtidas jordbruk, spesielt siden flere av de klimatiltakene meldinga trekker fram, nettopp inngår i en god økologisk jordbruksdrift. At meldinga ikke varsler gjennomgripende endringer i hvordan norsk jordbruk skal drives, bekreftes av den tilnærmet totale taushet den har blitt møtt med fra næringa og andre.

 

Tar vi inn over oss at vi i betydelig grad må redusere vår bruk av fossil energi, og at den høye 2009-prisen på kunstgjødsel slett ikke er «unormal», men tvert i mot er et tydelig signal om hva vi har i vente, må et totalt kutt i kunstgjødselbruk være målet. Men i meldinga er det kun foreslått et kutt på 10 prosent innen 2020. Dette vil gi en reduksjon på 0,17 Mt CO2-ekv. Når vi vet at hver kilo kunstgjødsel-N slipper ut 10-12 kg CO2-ekv gjennom produksjon og bruk, betyr dette at det norske forbruket på 12 kg N per dekar gir et utslipp på 1,4 Mt CO2-ekv per år på landsbasis. Dette utgjør hele 3 prosent av våre totale utslipp. Tar vi med hele den norske kunstgjødselproduksjonen, kommer vi opp i 7 prosent. Videre vet vi at kun 20-30 prosent av tilført nitrogen gjenfinnes i jordbruksproduktene. Overskuddet tapes til luft og vann, med klimagassutslipp og forurensning som resultat. God økologisk drift gir lavere nivå av fritt nitrogen i jorda, og tapene til miljøet reduseres.

 

Beregninger av lystgassutslipp er svært usikre, og med det datagrunnlaget vi har i dag er det ikke mulig å gi sikre estimater på utslipp fra jord, uansett driftsform. Men vi kan anta at god økologisk drift vil kunne gi en reduksjon i lystgass fra jord. Redusert lystgassutslipp avhenger ikke bare av lavere nivå av fritt nitrogen i jorda, men minst like viktig er en god jordstruktur som opprettholder god lufttilgang. Organisk materiale i form av humus bidrar til dette. Her bidrar økologisk drift med en positiv samspilleffekt. Det er velkjent at ensidig åkerdyrking bryter ned det organiske materialet i jorda, og årlige tap på 50-200 kg C per dekar er rapportert. Allsidig drift med gode vekstskifter, kløvereng i omløpet og et ikke altfor intensivt husdyrhold - alt viktig i økologisk drift - bidrar derimot til å øke jordas karbonlager i form av humus.

 

Lagring av karbon i jord nevnes som et effektivt tiltak i meldinga, men utover å stoppe nydyrking av myr, som vi sterkt bifaller, og legge om fra korndyrking til eng på bakkeplanerte arealer, foreslås ingen konkrete tiltak. Avhengig av driftssystem, klima og jordtype, har ulike økologiske langtidsforsøk vist en årlig C-binding mellom 40 og 120 kg C per dekar. Setter vi 100 kg C per dekar som et sannsynlig estimat i et humusorientert jordbruk, kan vi i Norge få en binding av minst 3 Mt CO2 per år.

 

Meldingas viktigste klimatiltak er å bruke 30 prosent av husdyrgjødsla til biogassproduksjon. Ut fra dagens situasjon, hvor det meste av husdyrgjødsla foreligger i form av bløtgjødsel og man på grunn kanaliseringspolitikken ofte har en altfor høy dyretetthet i forhold til spredeareal, kan en slik løsning virke fornuftig. Men som en framtidsretta løsning faller den igjennom. Vi kan ikke både ta ut karbon i form av metan og samtidig forvente at karbonlageret i jord skal øke. Husdyrgjødsla og planterestenes innhold av ulike organiske forbindelser er avgjørende for karbon- og næringsdynamikken i fruktbar jord. Videre vil en storsatsing på biogassanlegg basert på husdyrgjødsel sementere dagens uøkologiske jordbruksstruktur med geografisk deling av planteproduksjon og husdyrhold. Biogassproduksjon basert på matavfall og avfall fra matindustrien er imidlertid positivt, og med riktig etterbehandling kan bioresten være en god gjødselkilde også i jordbruksjord.

 

Vi støtter fullt og helt stortingsmeldinga når den ser en styrking av jordvernet og en sterk reduksjon i kasting av mat som viktige klimatiltak, men forundres over at det ikke problematiseres mer over vårt enorme kjøttforbruk som i stor grad baseres på importert kraftfôr. Inkludert et betydelig skyggeareal i utlandet som produserer mye av kraftfôret til våre husdyr, har vi en selvforsyningsgrad i underkant av 50 %. Men denne kan økes betydelig hvis vi legger om til bærekraftig produksjon og forbruk. Både for jorda, miljøet og oss selv vil det være positivt å halvere vårt kjøttforbruk, øke produksjonen av grønnsaker, frukt og bær og bruke mer havre, bygg og rug som matkorn.

 

Vi håper at LMD vil ta inn over seg at økologisk landbruk representerer en helhetlig strategi som kan møte de sammensatte utfordringene verdens matproduksjonssystem står overfor. Økologisk jordbruk er en ny og kunnskapsintensiv driftsform som tilbyr sterkt tiltrengte løsninger for framtida.

 

Berit Swensen, klimarådgiver og Jon Magne Holten, fagsjef landbruk 
Oikos, fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk.

 

 

Nationen 14.07.09

Annonsører

Samarbeidspartnere