Hvorfor fryser vi ikke?

14.04.2016
KOMMENTAR: I Norge omsettes økologiske grønnsaker, frukt og bær ferske. En påstand med visse modifikasjoner, men dersom man leter, er det langt mellom produkter produsert med de økologiske utgavene av råvarene. Må det være sånn?

Fryste økologiske grønnsaker hadde i 2014 en markedsandel på 5,0% av det danske totalmarkedet for fryste grønnsaker. Tilsvarende andel i Norge er trolig null.  I dagligvarebutikkene finner vi heller ikke økologisk ferdigretter, lite eller ingen økologisk norskprodusert hermetikk, Debio-merkede posesupper, dressinger eller økologisk frossenpizza. Er det noen som savner det mon tro?

Du skal lete lenge
Mange forbinder økologi med å lage egen mat fra bunnen av og med utgangspunkt i mest mulig ubehandlede råvarer.  Der er vel og bra, men noe av hensikten med økologisk landbruk må være at økologiske råvarer i størst mulig grad inngår i kostholdet til folk flest. Da blir volum viktig. Noen kan og vil helst lage mat fra bunnen av, men langt flere lever et liv der tid er mangelvare.  Da er ferdigretter, frossen mat, posesupper og hermetikk, ja til og med en frossenpizza lett å ty til.  Hvorfor finnes det knapt økologiske alternativer innenfor disse varegruppene? Rørosmeieriet og TINE bearbeider økologisk melk til økologiske produkter i storskala, Nortura forsøker det samme for kjøtt, men hvor er Findus, Fjordland, Orkla, Toro og alle de andre?

Fryst
I Norge er Findus og Norrek de to store på produksjon av fryste grønnsaker - og fryst frukt og bær. De to holder begge til i Larvik og veien fra bonden til fabrikken er for de fleste av råvarene, som regel kort. Omsetningen av grønnsaker i Norge i 2014 hadde en verdi på 8,4 milliarder, opp 11% fra 2013. Verdien av fryste grønnsaker utgjorde 477 millioner dvs. ca. 5,6% (tall fra Totaloversikten for frukt og grønt 2010-2014 fra Opplysningskontoret for frukt og grønt). Selv om markedet er betydelig mindre for fryste grønnsaker, vil en markedsandel på samme nivå som i Danmark, kunne utgjøre en verdi på 25 millioner.  Tar vi med fryste poteter kan vi doble tallet.

Ferdigmat
Fjordland startet den ferske ferdigmatbølgen i Norge.  I dag er det flere på markedet, som Toro, Saritas (Norgesgruppen), Folkets (produsert av Matbørsen) og Delikat. Bamas ferdigkuttede salater hører sikkert også hjemme her.  Økologiske ferdigretter er en større utfordring enn fryste grønnsaker på grunn av antallet ingredienser.  Regelverket fra Debio krever at 95% av de landbruksbaserte ingrediensene er sertifisert økologisk. Det skulle likevel ikke være et uoverkommelig hinder, og markedet er så stort at det absolutt burde være et potensiale. Økologisk barnemat, som har de samme utfordringene, er et eksempel på at den som vil, får det til.

Utfordringer
Etterspørselen etter økologiske grønnsaker, frukt og bær er i dag større enn norsk produsenter kan dekke innenfor for flere varegrupper. For noen år tilbake la flere produsenter om til økologisk, men markedet var ikke modent, og det medførte at en del av disse valgte å gå tilbake til konvensjonell produksjon.  Nå øker markedet igjen, men å legge om til økologisk på nytt, krever nye 3 år med karenstid. Da må bonden være sikret økonomisk, for å satse på nytt. Her har ikke minst politikere men også landbruket og markedsaktørene en utfordring, som de sammen burde greie å løse.

Industriens utfordring ligger i å kunne produsere produkter som folk vil ha til en pris som er akseptabel.  Nye produkter er alltid forbundet med risiko, men å ikke ta risiko er heller ikke et alternativ.  Et samarbeid mellom produsenter, industri og omsetningsleddet, er en god måte å spre risiko på. Det har fungert for økologisk mat i andre land.  Vi burde kunne få det til her også. Pressede priser på råvarer til industrien er også en del av bildet, men det er et forhold aktørene i kjeden burde kunne gjøre noe med.

Synergier
Stigende interesse for økologisk mat er et tegn på at det også vil være et marked for flere bearbeidede produkter.  Lanseringer her, vil neppe føre til kannibalisme.  Det er heller grunn til å tro at et større utvalg av økologiske produkter vil ha en gjensidig positiv effekt og gi drahjelp på tvers av kategorier og varegrupper. Med stadig større fokus på klimautfordringer og bærekraft, er veksten i økologisk mat neppe et forbigående fenomen. En kan også spørre seg om hvor lenge Norge vil fortsette å være et økologisk annerledesland. Når Danmark og Sverige viser vei, følger vi ofte etter.

Debio valørmerker krever at andel økologiske råvarer i storhusholdning må ligge på et gitt nivå. Varierende tilgang på økologiske råvarer gjennom året er en utfordring for mange når det gjelder å forplikte seg her.  Dersom det fantes frosne økologiske alternativer, kunne det være et effektivt virkemiddel for å overkomme dette.  Det kan bety at flere serveringssteder tør satse på å få valørmerke og dermed bidra til ekstra driv i veksten for økologisk mat.

Et godt supperåd
Hvorfor ikke bli den første som lanserer et norsk økologisk produkt innenfor ditt segment? Økologiske grønnsaker står i kø for å bli fryst! Økologisk smoothie-blanding ville også være en vinner i frysedisken. Hva med en serie med spennende produkter av sylta grønnsaker og frukt? Eller økologisk ferdigkutta salat? Eller økologisk Pytt i panne? Her er det mange muligheter, og vi ser at slike produkter kommer i andre land. Råvarene er der eller kommer dersom de etterspørres, og det er lov å importere om det skulle knipe. Raske Retter gjør det, og lager utmerkede krydderblandinger, posesupper og -sauser som som du kan finne hos Meny, Kiwi og Coop. Det er all grunn til å tro at oppsvinget og satsningen på økologisk mat både i storhusholdning og dagligvarehandelen, vil fortsette, og der noen går foran følger andre gjerne etter.

Tekst: Jens Petter Homleid
Foto: halfhersize.com

Annonsører

Samarbeidspartnere