Hvorfor økobønder slutter

30.09.2010
Byråkrati og laber økonomi får bønder til å slutte med økologisk drift. Dette er overskrifta på artikkel fra NILF og Bioforsk Økologisk, om hvorfor en del økologiske bønder slutter. Forskerne har gravd videre ut fra materialet de samlet for tre år siden. - Det er nyttig å analysere dette for å kunne forstå og for å kunne forebygge frafallet, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Det er særlig interessant at mange fortsetter å drive etter økologiske prinsipp, uten å være økologisk sertifisert gjennom Debio.

Bildet viser potetåker på veldrevne Fokhol gård, denne gården drives både etter økologiske regler kontrollert av Debio og etter enda strengere reger lagt på biodynamisk dyrking.  Den er derfor både Debio godkjent og Demeter godkjent.  Bidet: Oikos.

Mindre byråkrati i dag

  - Byråkratiet som ble kritisert i denne undersøkelsen er vesentlig forenklet i dag.  Debio har gjort en god jobb på dette området og forenklet kartleggingen.  Snart kan bøndene fylle ut de fleste opplysningene over internett, så vi trur at denne begrunnelsen ville vært lavere om en gjennomførte undersøkelsen i dag, sier Andestad. Men for at forbrukerne skal ha tillit til økologisk produksjon er det viktig at det blir gjennomført en årlig inspeksjon. Det er også grunnlaget for å kunne prise økologisk mat høyere enn konvensjonell. 

 

Usolidarisk å ikke støtte opp om en økologisk plattform

Jeg mener det er usolidarisk å ikke fortsette i Debio-ordningen, selv om mange vil at den skal være strengere eller annerledes.  Det er den en standard som er satt gjennom mange års arbeid preget av økologiske bønder i en rekke land.  Den økologiske sertifiseringen gir kundene tillit og viser at en støtter en utvikling for et mer miljøvennlig, dyrevennlig og giftfritt landbruk.  Så kan en svært gjerne gå lengre enn minstekravene til økologisk dyrking. Reidar Andestad har snakket med forsker Ola Flaten i NILF som er enig i at det har skjedd viktige endringer hos Debio med mindre byråkrati i dag enn for et par år siden, da materialet til undersøkelsen ble samlet inn.  

 

Mer ugras uten sprøytemiddel

Det er agronomiske utfordringer i økologisk drift, mange syns det gjør bondeyrket mer interessant, andre fortviler over at det er mer krevende å hold ugraset nede og få så store avlinger som de ønsker.  Undersøkelsen viser at en del slutter på grunn av slike utfordringer. Her er det behov for både mye rådgivning, erfaringsutveksling mellom de som lykkes godt og det er behov for agronomisk forskning for å finne fram til gode tiltak, mener Reidar Andestad.

Slik summerer NIF opp resultata fra undersøkelsen

-Styresmaktene i Noreg ynskjer større produksjon av økologisk mat, men veksten blir hemma av at mange bønder sluttar med økologisk drift. Denne studien viser fire gongar så stor sjanse for at dei som gjev opp økodrifta vil fortsetje å drive garden enn at dei legg ned. Eit lite fleirtal av dei som fortset, driv no konvensjonelt. Overraskande mange driv etter økologiske prinsipp, men utan å vere innmeldt i og godkjent av det norske sertifiseringsorganet Debio. Desse brukarane kan ikkje marknadsføre varene sine som økologiske og får heller ikkje økologiske pristillegg eller tilskot til økologisk landbruk, skriver NILF ved presentasjon av undersøkelsen.

 

Dei usertifiserte «økologane» sel mykje meir enn dei andre gjennom direkte sal til forbrukar, medan dei som vender attende til konvensjonell drift hadde minst part av jorda i økologisk drift.

 

Brukarane opplyste at ei rekkje forhold knytt til reguleringar og økonomi var viktigaste årsaker til å gje opp økodrifta. Personlege og sosiale forhold betydde lite. Driftsmessige problem var heller ikkje av dei viktigaste, men fleire kunne òg fortelje at ugraset hadde teke overhand.

 

Husdyrbrukarar la større vekt enn plantedyrkarar på både reguleringsbyrde og økonomi som årsaker til å slutte. Økonomien vart òg sett på som eit større problem dess meir nyleg ein hadde lagt om til økologisk drift, antakeleg fordi nyare økobønder ofte er meir pragmatiske og økonomisk orienterte enn dei som var tidlegare ute. Dette kan gje større vilje til å droppe økojordbruket om lønsemda vert svakare enn ein såg føre seg.

 

Spesialiserte gardsbruk strevde òg med reguleringar og økonomi. Kanskje ei meir allsidig drift kunne ha dempa desse problema og gjort det enklare å halde fram med økodrifta?

 

Artikkelen «Norwegian farmers ceasing certified organic production: Characteristics and reasons» byggjer på ei spørjeundersøking blant tidlegare og noverande økologiske bønder og er publisert i det vitskaplege tidsskriftet Journal of Environmental Management. Arbeidet er ein del av prosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway.

 

Sjå òg Byråkrati kveler det økologiske landbruket.

 

For meir detaljerte opplysningar, kontakt Ola Flaten.

Publisert hos NILF 29.09.2010

Annonsører

Samarbeidspartnere